|
Dagens skip har igrunnen vært ei lei nøtt å knekke. Har visst om henne
lenge, men har slitt med å finne detaljer. Men omsider klaffet det. I
endel av mine kilder står det at hun ble bygd i 1914, mens andre sier
1924. Og siden Lloyds register opererer med 1924, må jeg gå ut ifra at
det stemmer, og dermed faller bitene på plass.
Ora ble bygd i tre på Brattekleiv og reder var selvfølgelig O. B.
Sørensen, og skuta ble bygd ved eget verft. Hun var sannsynligvis det
siste skipet man bygde der, før verftet ble lagt ned.
Som vi ser av bildet, selv om det er dårlig, var hun forholdsvis stor
til treskip å være. Hvis bruttotonnasjen på ca. 1000 tns er korrekt, var
hun på rundt 1500 tdw, så hun var absolutt av de større tredamperne..
Sørensen hadde ikke eget maskinverksted på Brattekleiv, så skipet ble
slept til Fredrikstad hvor hun fikk innstallert maskin og kjeler. Ora
var, som vi ser av bildet, tradisjonelt bygd med maskin og
offisersinnredning midtskips, og mannskapet under bakken.
Ut i fra størrelsen, vil jeg tro Ora gjorde det rimelig godt. I
trelastfart var hun ideell, og hun kunne også ta store volumlaster, som
koks, kull og lignende. Å finne fartsoppgaver ligger pr. idag utenfor
min rekkevidde, men jeg har funnet at skipsmeglerforretningen til Chr.
Th. Boe her i Arendal formidlet frakt for Ora. Den 29. juli 1925 ble hun
befraktet for en tur med is i blokker fra Skien og Kragerø til Stettin
og Kiel. Dette var last treskipene var som skreddersydd til. De hadde jo
god isoleringsevne, selv på varme dager.
I 1937 ble hun ombygd til selfanger, og satt i fangst på kysten av New
Foundland. Samtidig ble hun omdøpt til Ora 2. Grunnen til det er at
Sørensen på disse tider overtok et tankskip fra Sverige som overtok
navnet Ora.
Som selfanger fikk hun ikke lange karrieren. Allerede året etter gikk
det galt. Den 21. april 1938 ble hun skrudd ned i isen ca. 150 nm
nordøst av St. Johns på New Foundland.
|