M/T O. B. SØRENSEN

 

Etter suksessen med d/t Heron, fikk Smith Sørensen virkelig tro på tankfart, og et nytt tankskip på vel 12000 tns ble kontrahert ved Kockums Mekaniska Verkstad i Malmø. Dette ble for øvrig starten på et langt samarbeid mellom rederi og verft. I alt 8 skip skulle verftet komme til å levere til Smith Sørensen i løpet av de neste tretti år.

Sjøsatt 18. juli og overlevert rederiet i september fikk skipet navnet O. B. Sørensen, etter rederiets grunnlegger. Tankmarkedet var på denne tiden dårlig, og skipet gikk direkte til Arendal hvor hun ble liggende i opplag til februar året etter. Skipet var blant tre nybygg levert til Arendal dette året, Vardaas og Fjordaas var de to andre. Et moderne skip, bygget med dekksoffiserer i midtskipshuset og maskinoffiserer og mannskap akterut.  Skipet ble levert med to hovedmaskiner og to propeller, en løsning mange redere valgte på denne tiden.

O. B. Sørensen gikk for å være et ”lykkelig skip”. O. B. Sørensen seilte de første årene på Østen, og hadde av den grunn norske offiserer, men stort sett kinesisk mannskap. Denne blandingen fortsatte også gjennom deler av krigen. I de tjue årene hun kom til å seile for Sørensen, var hun aldri innblandet i uhell av større grad, selv om også hun fikk sin del av ”spennende opplevelser”. Skipet befandt seg i Kina, da Japanske styrker gikk til angrep sist på trettitallet. Hun ble liggende, nærmest internert, i flere måneder før hun slapp fri. Hun seilte også gjennom hele krigen uten de store hendelsene, men spennende, ja. Gjennom hele krigen var skipet disponert av Nortraship, og seilte både i konvoi og alene. En periode i krigsseilasen gikk hun mellom Haifa og Alexandria med bensin. Reisene var så korte at man aldri rakk å lufte tankene skikkelig, og skipet gikk som en flytende bombe, mannskapet kalte henne bare for ”Bensinbomba”. Det fortelles at krigsoperasjonene i ørkenen krevde 600 tns bensin i døgnet, og i lengre tid klarte ”OB” å levere dette kvantum, alene. O. B. Sørensens krigsseilas er behørig omtalt i flere verk og mye av skipets krigshistorie kan man lese på www.warsailors.com, for øvrig en hjemmeside som er vel verd et besøk.

Etter krigen ble O. B. Sørensen tilbakelevert rederiet. Hun ble reparert og ”shinet up” og satt i fart igjen. Den første tiden etter krigen gikk hun i Australiafart, men etter hvert ble det stort sett atlanterhavstrade. I 1951 fant man at skipet var modent for salg, og etter dokking i Antwerpen, ble skipet overtatt av italienske kjøpere og gitt navnet Vikinga.

Selv om skipet allerede begynte å dra på årene, fikk hun enda tolv års seilas. Først i 1963 var det slutt, da gamle ”OB” ankom La Spezia den 9. april for hogging.
 

Kilder:”Arendal Sjømannsforening 150 år” av Kristen Taraldsen,  ”Aust Agder Rederiforening 50 år” av Birger Dannevig, Agderposten, ”Handelsflåten i Krig” bind 3 og 4 av Guri Hjeltnes, ”Nortraships Flåte” av Jon R. Hegland, Lloyds Register, egne notater.