|
Fergedrift mellom Arendal og Tromøy har nok pågått så lenge det har bodd
folk på Tromøya, men dagens skip er ferga som trafikkerte mellom
Dauholla og Skilsøy i 25 år. For å få litt sammenheng i driften, må vi
tilbake til 1909. Da bygde Pusnes mek., for egen regning, ei lita ferge
som ble satt i fart over sundet. Primært for frakt av egne arbeidsfolk
som bodde på bysiden, men etterhvert skilt ut som et eget fergeselskap.
I 1923 overtok Smith Sørensen selskapet, og han drev dette kontinuerlig
fram til Tromøybroa var ferdig i 1961. Denne første ferga, Skilsø I, var
knøtt lita. Hun hadde passasjersertifikat for 40 passasjerer, samt plass
til 1 hest m/ kjerre eller 1 bil. Utviklingen gikk framover på Tromøya
også, og etterhvert kom behovet for mer bilkapasitet. I 1936 fikk
Sørensen bygd ei ny ferge på Pusnes. Denne ble bygd med propell i hver
ende, slik at man slapp å rygge bilene iland. Løsningen med propell i
hver ende var for så vidt grei den, men resultatet var at ferga gikk mer
eller mindre i sikksakk over fjorden. Dette ble ganske snart utbedret,
og nå gikk hun som etter en wire. I utgangspunket var hun bygd med
salong på hver side, med plass til biler i midten. Etter som trafikken
økte, ble den ene salongen fjernet, og bilkapasiteten ble doblet. Hvor
mange biler hun tok, er jeg ikke sikker på. Historier om Skilsøyferga er
mange, noen sanne og noen oppspinn. Nå skal ikke jeg gå inn på disse,
men utsagnet «halvannen – femogsøtti» må taes med. Taksten var kr.1,50
for bil og fører, og 75 øre for passasjeren. Så bil med fører og
passasjer kosta dermed, i følge billettøren, «halvannenfemogsøtti». Så
vidt meg bekjent er det eneste som stanset ferga, utenom is og
maskinproblemer, er ei klase med maneter. Hun måtte en gang ligge over
en tur etter at maneter hadde tettet kjølevannsfilteret til maskinen.
I 1946 kom der et forslag til ny loslov. Denne innebar at alle fartøy
over 75 brt skulle ha los. Dette førte til at blandt annet
sjømannsforeningen i Arendal sendte en skarp protest til de styrende
myndigheter. Lovforslaget ville jo føre til at Skilsøyferga måtte ha los
over fjorden, og flere enn sjømannsforeningen her i byen etterlyste nok
fornuften i forslaget. Hvordan forslaget endte vet jeg ikke, men
Skilsøyferga seilte nå uten los iallefall.
Da Tromøybroa sto ferdig i 1961, ble Skilsø II pensjonert. Hun lå lenge
på Brattekleiv, men ble omsider hogd, på Roligheden tror jeg.
Kilder: Jan Tore Knudsen, Agderpostens nettarkiv, Jan Tore Knudsens egne
utklipp og notater.
|