|
Oranus ble kontrahert like etter krigen, og ble sjøsatt
den 12. mars 1950. Prøveturen og overleveringen ble foretatt i juni, og
etter overlevering gikk ferden til Arendal, hvor gjester ble satt i
land. Derfra gikk ferden videre til Rotterdam hvor hun lastet bensin for
Oslo og Ålesund.
Oranus ble et skip som fikk en dramatisk start på karrieren, og en ikke
fullt så dramatisk ende 17 år senere.
Om morgenen den 27. juni 1950 ankom skipet farvannet utenfor Ålesund og
ventet på los, men på grunn av ukjente årsaker fikk man ved losstasjonen
aldri forvarsel om at skipet var i vente. Sterk strøm førte til at
Oranus drev på grunn, og da endelig losstasjonen fikk meldingen, sto
allerede skipet på grunn. Skipet sto hardt på, og økende sjø gjorde
situasjonen ganske kritisk. Skipet sprang lekk, og fikk også ganske
kraftig slagside. Man lå hele tiden og kjørte maskinen akterover, og med
assistanse fra bergingsdamperen Draugen og egen maskin, fikk man omsider
skipet flott, og Oranus gikk for egen maskin inn til Ålesund og losset.
Man gjorde nå en del nødvendige sikringsarbeider før skipet gikk til
Rotterdam for reparasjon.
Det viste seg nå at Oranus hadde så store skader i bunnen, at man fikk
problemer med å stabilisere skipet i tørrdokken. Store deler av bunnen,
fra stevnen til aktenfor midtskipet, ble skiftet ut, og skipet var ikke
klar for videre seilas før i oktober.
Skipet gikk nå inn på et 5 års certeparti til Anglo Saxxon, og kom nå
til å seile hovedsakelig mellom Karibien og Europa, men også noen
svippturer til Søramerika, samt Japan og Australia. Certepartiet ble
forlenget flere ganger, men i februar 1962 var befraktningsavtalen over,
og dårlig marked sendte skipet hjem til Brattekleiv i opplag.
Her ble hun liggende til mars neste år, før hun gjorde et par korte
turer, for så å friste opplagsbøyene igjen fra juni til oktober. Nå
fortsatte Oranus seilasen noen år til, før hun i mars 1967 atter kom
hjem til Brattekleiv for opplag. Denne opplagsperioden ble også kort,
allerede ved St. Hans tider var skipet i fart igjen.
Etter den dramatiske starten på karrieren, seilte Oranus videre uten de
store overskriftene, men på reise fra Tuapse til Rostock ankom Oranus
den 3. desember 1967 Cadiz, nå med store skrogskader på grunn av dårlig
vær. Inspeksjoner viste at det ikke ville være lønnsomt å reparere
skipet, så det ble kondemnert og solgt til opphugning.
Den 27. januar 1968 ankom Oranus Valencia under slep, og skjærebrennerne
fortsatte den jobben sjøen hadde startet på under den siste reisen.
|