|
Da Orunda ble levert i april 1968, var hun til da Smith Sørensens
største skip, og også det siste skipet gammelrederen S. H. Smith
Sørensen fikk oppleve overlevert.
Med sine vel 55000 tns dødvekt var hun også et av de største bulkskip
levert en Arendalsreder. Skipet ble bygd ved Eriksberg i Sverige, og her
på Sørlandet fikk hun 2 søsterskip, et i Kristiansand, Polyhymnia, og et
i Mandal, Rona.
Navnet Orunda er en blanding av norsk og finsk og skal bety ”ut av
bølgene”.
Rederiet hadde fra 1875 til 1908 en skute som het Unda, dette er finsk
og betyr ”bølge”, mens stavelsen ”or” som Sørensenrederiet i stor grad
har brukt i navnet på sine skip, jo er nynorsk og betyr ut eller ut av,
dermed kan man oversette navnet med ”ut av bølgene”.
Nok om det.
Jomfruturen til Orunda skulle gå i ballast til Hampton Roads for å ta om
bord en kullast til Japan, men et parti biler til fra Sverige til USA
dukket opp, slik at etter prøveturen gikk skipet til frihavnen i
Gøteborg og tok om bord en last med Volvo-biler for Baltimore, så det
var ikke bare Orania som var engasjert i ”bilfarta”.
Orunda seilte world wide, hovedsakelig med kull og malm, men en og annen
kornlast fikk hun nok også. Og hun hadde, som så mange andre av Sørensen
sine skip, sin tid i opplag ved Brattekleiv.
I 1976, på vei fra Hampton Roads til Port Talbot, fullastet med kull,
var Orunda ute for en tragisk hendelse. En eksplosjon oppsto i lasterom
nr. 1, med det triste utfall at en av matrosene omkom. Eksplosjonen var
såpass kraftig at lukedekslene ble løftet utav posisjon, og Orunda
seilte videre med delvis åpent lasterom. På grunn av dårlig vær, hadde
man ikke fått luftet ut lasterommene, og metangass hadde dannet seg i
rommet. Matrosen hadde drevet med vedlikeholdsarbeid, og en gnist var
nok til å antenne gassen. Matrosen kom løpende akterover med klærne i
full fyr. Man fikk slukket varmen og matrosen ble tatt under behandling,
men livet sto desverre ikke til å redde. Man satte nå full fart mot
Azorene, hvor den omkomne ble brakt iland. Man foretok også her
krisereparasjoner, før Orunda gikk videre til lossehavn. Etter lossing
gikk hun til Falmouth for endelig reparasjon.
Orunda seilte for Sørensen fram til 1979, da krisen i bulkmarkedet
gjorde salg nødvendig. Og dermed var det tradisjonsrike rederiet på
Brattekleiv uten skip, dog for en kort periode.
Skipet ble solgt til Hellas og fikk nå navnet Maritsa, et navn hun
beholdt til 1988. Da ble hun solgt til et Liberiaselskap som gav henne
navnet Ademontasa. Hun fikk enda seks års seilas, før hun 12. april
1994, ganske nær 26 år etter levering, avgikk Hong Kong med kurs for
Nantong i Kina, hvor skipsopphuggerne ventet. |