BRG55318950120001 EIDSVOLD som CAMBODIA. Foto via wrecksite.

1895 DS EIDSVOLD (BRG553189501)

Type:

Dampskip, stykkgods
steam ship, general cargo.

Off.no:

5600700

Flagg (flag):

NOR

Havn (port):

Bergen

Byggeår (year built):

1895/07

Bnr (Sno).:

307

Bygger (yard):

Ropner & Sons, Stockton-On-Tees, England.

Eier (owner):

Chr. Michelsen & Co., Bergen.

Disponent (manager):

Chr. Michelsen & Co., Bergen.

Klasse (Class).:

Lloyd’s +100A1.

Tonnasje (Tonnage):

5.182 tdw, 3.535 brt, 2.292 nrt.

Dimensjoner (size):

L: 330,1’-B: 45,0’-D: 18,5’.

Lasthåndtering
(cargo handling):

Kjølemaskineri
(Ref. machinery):

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst. for manouvering):

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign):

JTPR

Fremdrift (propulsion):

1 stempel dampmaskin (steam reciprocating), triple exp. 3-sylinder, syl. diam.: 22,5"–39,0"–64,0”, slag/stroke: 42,0". 273 NHK. Bygget av Blair & Co. Ltd, Stockton-On-Tees, England.

Fart/forbr. (speed/cons.):

10,0 knop.

Hjelpemaskineri (aux):

Tot. el. kraft (el. power):

Kjeler (boiler):

2 dampkjeler (boilers), hver med 3 fyrganger. Samlet heteflate 4.200 ft². Arbeidstrykk 160 psi. Bygget av Blair & Co. Ltd, Stockton-On-Tees, England.

Bemanning (crew):

Historikk:

1895 Bygget som EIDSVOLD av Ropner & Sons, Stockton-on-Tees, England for Chr. Michelsen & Co., Bergen. Sjøsatt 07/06, ferdigstilt i juli.
1902 Solgt til Dampskibet Eidsvold's Rederi (Chr. Michelsen & Co.), Bergen.
1906 Solgt til A/S Det Østasiatiske Kompagni, København, Danmark. Omdøpt til CAMBODIA.
1910 Havarerte 15/02 nær Fevig mens hun var på reise fra Fredrikstad til Syd Afrika med trelast, sement & stykkgods. 16 mann omkom.

Forlishistorien fra boka Skipsforlis utenfor Aust-Agder og Telemark av Erik Bakkevig.
        Den 15. februar 1910 kl 08.00 avgikk dampskipet CAMBODIA Fredrikstad med Newcastle som første anløpshavn på en reise til Sør-Afrika. Lasten bestod av 1600 standard trelast, hvorav 400 som dekkslast, sement og noe stykkgods med bl.a. vin og brennevin. Ca. 600 tonn av lasten var kommet om bord i Gøteborg. Besetningen bestod av 29 mann.
        Reisen startet bra og kl. 20.25 passertes Lyngør Fyr. 1. styrmann Toben Carl Sigvardt Caroe hadde 8-12 vakten og var på broen. Kaptein Albert Nicolai Christensen var også vekselvis på broen eller i bestikklugaren. Kl. 23.45 var sjøen grov, og da det satte inn med snøtykke, ble farten redusert fra 9 knop til 6,8. Tåkesignaler ble sendt ut regelmessig. Ved midnatt ble 1. styrmannen avløst av 2. styrmann Peder Alfred Johannes Lund og sammen med ham på broen var fortsatt kapteinen. Det blåste nå en sterk sørlig kuling.
        Kapteinen følte seg sikker på at den kursen han hadde satt, ville holde skipet utenfor 200-favnerslinjen. Han fant det derfor ikke nødvendig å ta loddskudd tross den dårlige sikten. I følge bestikket skulle de befinne seg 10 n. mil utenfor Torungen fyr. Foruten de to navigatørene var rormannen, matros Nils Marthinsen, på broen. Det hadde vært utkikk på bakken, men da sjøene var begynt å slå over, ble han kalt opp på broen.
        Kl. 00.15 føltes to lette støt og så et hardt da skipet tok nedi grunnen. Kapteinen gav straks ordre om hardt styrbord ror og stopp i maskinen og alle mann ble kalt på dekk. 3. styrmann Bartoldy fikk ordre om å purre i alle, men de som hadde frivakt, hadde merket støtet og kom av seg selv. De tre styrmennene gjorde livbåtene klare, sendte opp nødraketter og fyrte av nødskudd. Samtidig ble det blåst i dampfløyten. Svære sjøer vasket nå over dekket, og en av dem slo ned 1. styrmann Caroe. Han greide å holde seg fast i et rekkverk og unngikk å bli vasket overbord.
        Akterskipet sank nå mer og mer, og flere av folkene på dekk ble tatt av sjøer. 3. styrmannen, 2 maskinister og noen andre prøvde å svinge ut babord livbåt, men den ble straks knust av l sjøen. Det ble farlig å være nede på båtdekket, og styrmennene beordret alle til å komme opp på broen. Ikke i alle hørte dette, og noen ønsket fortsatt å ta sjansen i en av de gjenværende livbåtene på styrbord side. Kapteinen kom også ned og gav ordre om at ingen måtte gå i båten. Like etterpå tok en stor brottsjø også denne livbåten. Folkene som hadde stått der var borte.
        Etter en stund begynte sjøene også å vaske over broen, og 3. styrmann Bartholdy delte ut livbelter til de som befant seg der. De overlevende kravlet nå over dekkslasten og frem til bakken, det eneste noenlunde trygge sted. En rask opptelling viste at de var 13 stykker. De merket ikke noe til at akterskipet var brukket av og drevet bort. Det siste de foretok seg var å la ankrene gå, i håp om å holde forskipet på grunnen. Resten av natten tilbrakte de i lugarene under bakken med en eller to som vakt oppe.
Redningen:
        Redningen kom i form av det lille kystdampskipet ACTIV på 30 nettotonn. Det hadde seilt fra Arendal kl. 08.00 den 16. februar på tur til Kristiansand. Da de var rett ut av Fevik i 9-tiden, meldte en av mannskapet fra til kaptein D. Lootz at det ute ved Røveboen lå noe som så ut som et vrak. Kapteinen grep kikkerten og fikk se et stort dampskip som stod på grunn med bare bakken over vann. ACTIV seilte bort mot havaristen og fikk se at det stod folk på bakken, men fant det umulig å komme helt borttil i den stygge brenningen. Det var da to passasjerer tilbød seg å bemanne livbåten og våge seg bort til CAMBODIA. Disse to viste seg å være erfarne sjømenn, styrmann Karl Andreas Knutsen fra Skilsø og fyrbøter Edvard Hansen fra Sommerfryd.
        Livbåten måtte inn under vraket 4-5 ganger før de hadde greid å få alle 13 skipbrudne om bord. Vraket hadde noe slagside til babord. Med unntak av en, firte alle seg ned til redningsmennene på denne side av bakken. De første som ble reddet, var kapteinen, 2. styrmannen og hovmesteren. I den opprørte sjøen ble det også en tøff jobb å komme helskinnet inn mot skutesiden på den lille ACTIV. Etter at de hadde gjort 4 turer, var alle kommet trygt om bord. De reddede var nokså medtatte og gav uttrykk for at da de så ACTIV komme mot dem, hadde de allerede gitt opp alt håp om redning. Hele redningsaksjonen hadde tatt to timer, og på turen innover ble livbåten tatt på slep da det ikke lot seg gjøre å hive den opp i davitene igjen.
        De to redningsmennene ble senere belønnet med 400 Rd hver fra Det Østasiatiske Kompagni og sølvmedaljer fra den danske kongen. Da forliset ble kjent inne på land, gikk også TROMØYSUND ut med lege om bord, men da hadde ACTIV allerede reddet de 13 skipbrudne. De reddede danskene ble brakt inn til Grimstad. Samtlige var meget forkomne, en del bare halvt påkledde da de hadde vært til køys under grunnstøtningen. Den danske konsulen sendte ACTIV ut igjen for å søke etter de savnede. Skipet lette i 5 timer mellom Grimstad og Arendal og kom til slutt inn til Grimstad med liket av maskinsjefen som var drevet i land på Hvaløen. Han var den eneste som ble funnet. Alle de 16 omkomne hadde vært ugifte. Kapteinen og de tre styrmennene var blant de overlevende, og alle reise hjem til København med DS THYRA den 22. februar. Etter forliset drev det mye trelast i sjøen. Så mye at det var til fare for skipstrafikken.
Sjøforklaring:
         Denne ble holdt i Grimstad 18. februar. På spørsmål om årsak til at skipet grunnstøtte svarte kaptein Christensen at det måtte skyldes stor avdrift på grunn av sterk pålandsstrøm. Han viste sjøretten kursene de hadde styrt, og disse ble funnet fornuftige. Da skipet gikk med redusert fart i snøtykken, hadde trolig avdriften blitt større. Han bekreftet også at kompassene nylig var blitt korrigert. Sjøretten godtok argumentasjonen, og kapteinen ble ikke bebreidet.

History in English:

1895 Built as EIDSVOLD by Ropner & Sons, Stockton-on-Tees, England for Chr. Michelsen & Co., Bergen. Launched 07/06, completed in July.
1902 Sold to Dampskibet Eidsvold's Rederi (Chr. Michelsen & Co.), Bergen.
1906 Sold to A/S Det Østasiatiske Kompagni, Copenhagen, Denmark. Renamed CAMBODIA.
1910 Wrecked 15/02 near Fevig whilst on a voyage from Fredrikstad to South Africa with wood, cement & general cargo. 16 men died.