Da Norge kom med i krigen, var MOSDALE på vei til Santa Maria i Colombia for å laste bananer for Oslo. Noen Oslo-tur ble det selvsagt ikke, men i stedet etter et par ukers ventetid ble det en last sukker i Cuba for New York.
Utpå sommeren ble hun overtatt av Ministry of War Transport.
Kom i brann i oktober mens hun ventet på å få innstallert skyts i Halifax, etter 10 timers iherdig innsats av offiserer og mannskap ble brannen slukket.
Førstestyrmann Gerner Sunde som var kommet ombord tidlig i krigen, rykket nå opp som kaptein, og med sine 29 år var han vel blant de yngste kapteiner i uteflåten. Han førte MOSDALE resten av krigen.
Midtsommer 1941 fikk MOSDALE påmønstret en kvinnelig telegrafist i Canada, Fern Bludgett. Hun sto trofast ombord resten av krigen og utførte en jobb det sto respekt av under de mest farefulle forhold. Til stor glede for alle om bord endte det med bryllup. Kapteinen og telegrafist ble erklært for rette ektefolk.
MOSDALE ble også kjent for å ha et godt forhold ombord. Flere sto ombord det meste av krigen. Lengst tid hadde maskinsjef Sverre Nilsen fra Flostad ved Arendal, som hadde vært med fra prøveturen.
I alt krysset MOSDALE Atlanteren 96 ganger fra Norge kom med i krigen, og brakte over 120 000 tonn kjøtt og bacon til England. Skipet tok også noe dekkslast som invasjonsbåter og lignende.
Så sluttet krigen. Men det skulle likevel ta tid før sjøfolkene kom hjem.
Ti måneder etter krigens slutt dampet "MOSDALE" inn Oslofjorden. Det var med underlige følelser folkene sto ved rekka og så sitt hjemland reise seg av havet.
Det kommer en båt med bananer.
MOSDALE var tydligvis ventet, for tusener av barn og voksene var møtt frem for å ønske det velkommen- ikke som rekordskipet fra krigen om Atlanterhavet, men fordi skuta bragte med seg den første bananlast etter krigen. Sangen "Ja, det kommer en båt med bananer" som folk så lenge hadde nynnet på, ble nå velkomstsangen for MOSDALE.