|
En av
Haugesunds betydeligste reder
gjennom tidene heter Christian Wegner Haaland. Født i byen
6. februar
1892 av
foreldrene
banksjef Thomas Wegner Haaland og Anne Christine f. Knudsen.
Etter middelskoleeksamen i Haugesund
1907 fortsatte
han på Hambros skole i Bergen og tok artium der i 1910.
Skoleutdannelsen ble avsluttet
året etter ved Treiders handelsskole i Kristiania
hvor Haaland
avla eksamen på studentfagkurset.
Siden oppholdt
han seg i England noe tid for å lære shipping og perfeksjonere seg i
engelsk.
Tilbake i fødebyen er det
ikke mulig å
finne sikre opplysninger
om hva
Haaland drev med før han etablerte seg som
reder.
Sannsynligvis begynte han på kontoret til sin morbror, John August
Knudsen, som drev rederi. Han ble
etter hvert forlovet
med Ida Caroline Knutsen,
eneste datter
til den velhavende
Knut Knutsen O.A.S. Bryllupet
fant sted i oktober 1915,
men allerede
i februar/mars samme året var den
vordende
svigerfaren i gang med å hjelpe unge Haaland finansielt slik at han fikk
kjøpt sitt første skip. Haaland var bare
23 år
gammel og
Knutsen fulgte her en
skikk som var svært alminnelig i Haugesund den gang, nemlig å hjelpe til
med å få neste generasjon i sving med sin egen forretning.
Båten het "Utstein" av Stavanger og
lastet 900 tdw.
Denne typiske sildedamperen, ny i mars
1890, ble
omdøpt til "Annaho"
etter rederens
mor og kostet de nye eierne
kr. 110.000.
Et
røverkjøp skulle
det vise seg. Som formell eier
sto et nystiftet aksjeselskap, D/S A/S Annaho, med Torvastad som
hjemsted.
Haaland etablerte nemlig kontorene sine vegg i vegg med svigerfaren ute
på Vibrandsøy, som den gang hørte til Torvastad. Aksjekapitalen utgjorde
kr. 100.000
fordelt på 20 aksjer, 9
på Haaland, 9
på Knutsen ved A/S Commercial og to til kapteinen.
Skorsteinsmerke og rederiflagg ble så nær opp til svigerfarens som vel
mulig. Svart skorstein med
hvitt belte og
svart bokstav henholdsvis
H for Haaland og K for Knutsen.
Kjøpet fant sted på et særdeles gunstig tidspunkt.
1. verdenskrig
som
startet i august
året før var nå kommet
vel i gang. Nettopp på denne
tiden begynte
fraktene å stige for alvor - og
skipsprisene fulgte
etter. I januar 1917
ble "Annaho" taksert til kr.
500.000 og da
båten ble solgt
i juni samme året oppnådde Haaland en
salgspris på
hele kr. 965.000.
Alså nesten ni ganger
så mye som anskaffelsesummen. I
mellomtiden
hadde skipet tjent penger
som gress.
Vi
merker oss at månden etter, alså i juli
1917, kjøpte
Haaland og Knutsen et stort
skipsaksjeselskap fra
Oslo (Kristiania den gang).
Videre omtale
kommer vi tilbake til nedenfor.
For i
mellomtiden
hadde andre ting skjedd: Senere
i stiftelsesåret 1915
ble nemlig skip nr. to kjøpt; D/S "Ran" av Bergen på
5.100 t dw.,
bygget i 1899.
Kjøpesummen kr. 950.000
ble betalt kontant og igjen var Knutsen O.A.S. behjelpelig. I det
etablerte eierselskapet tegnet
han
45 % av
kapitalen. Det samme gjorde Haaland, mens de
resterende 10 %
ble likelig fordelt mellom
rederens mor og
kapteinen. Båten og selskapet fikk
navnet
"Idaho" etter
rederens kone,
og aksjekapitalen utgjorde kr. 250.000. Også
dette selskapet fikk en flying start og kunne i
1916 dele ut kr.
1.000.000 i
utbytte.
I 1918
krigsforliste "Idaho", men ingen omkom.
Rederiet fikk
utbetalt en forliserstatning på nesten tre millioner
kroner. Eierselskapet
ble besluttet opprettholdt
og D/S A/S Idaho skulle bli et av
rederiets betydeligste
selskaper gjennom årene.
I juli 1916 kontraherte Haaland en 7.300 tonner ved Standar
Shipbuilding i New York for levering i april 1917. Men før det kom til
levering solgte han kontrakten til et russisk rederi i Petrograd.
Fortjenesten på 40 USD per tonn gav kr. 1.700.000 i gevinst.
25. juli 1917 overtok Christian Haaland sammen med A/S
Commercial, rederiselskapet A/S Asker fra L. Harboe Jensen i Kristiania
med 4 skip. Det var "Basis", "Wagama", "Wascama" og
"Aztec" og skipene ble omregistrert til Haugesund. Det var et
folkeaksjeselskap med fri
tegning for å
hente inn kapital. Selskapet besto av
5000 aksjer.
Haaland hadde, sammen med Knutsen O.A.S.,
65 % av
aksjene som de
betalte ca. kr. 3.500.000
for. Kjøpet var intet
spekulasjonsprosjekt.
Tre av de fire skipene var langtidsbefraktet med
henholdsvis 6, 6
og 4
år igjen på
kontraktene.
Christian Haaland anser
det som usannsynlig at selskapet kommer til å gi utbytte på noen år, da
de tre båtene
er bundet
opp til lave fraktrater
og gjelden
er på ca. 2 millioner
kroner.
Den ene
av de langtidsbefraktede skipene var "Aztec", et tankskip på
8500 tdw bygget
i 1914
og som ble Haugesunds første tankskip. De to andre
langtidskontraktene
var for "Wagama" og "Wascana". Begge ble bygget
1913 og var på
8200 tdw. Begge
hadde utelukkende
gått i fart på Amerika. "Wagama" og "Wascana" var sluttet
til 1400 pund + tillegg 1200 pund pr måned. 6 år gjensto av certepartiet
ved overtagelsen og befrakteren var Nova Scotia Coal and Steel Co. "Aztec",
"Wagama"og "Wascana" ble alle klasset i 1918. Det fjerde
skipet var "Basis" bygget 1895 og på 5505 tdw. og var sluttet til
13.060 pund pr. mnd. Hun var på kontrakt frem til
20. april1918.
"Basis"
seilte
på det åpne markedet
og dro
inn inn
3,2 millioner i
nettooverskudd i
perioden 1918-1922.
Taksten på skipet i mai 1918
var på kr. 2.380.000.
12. november 1918 la
"Wagama" ut fra
Wabana på Newfoundland. På vei til Sydney ble hun rammet av en orkan og
forsvant med
hele besettingen på 33
mann. Rederiet
fikk utbetalt en forliserstatning på
2 millioner
kroner.
I juli 1918
ble turbinskipet "Alaska" på 8300 tdw.
levert fra
J. Coughlan &
Sons, Vancouver til rederiet
til en kostnad av NOK 4,2
mill.
Samme år ble det
rekvirert av The Shipping Controller i London og satt under britisk
flagg. Britene hadde henne i fart til 1920 da hun ble
tilbakelevert til rederiet
og registrert på D/S A/S Alaska. Fremdriftsmaskineriet var to oljefyrte
turbiner, gearet
til en aksel. Et slikt maskineri var
ikke
konkuransedyktig da fraktfallet kom i 1920 og ble i
1923 skiftet ut
med en trippel expansjon dampmaskin
fra Swan, Hunter
& Wigham
Richardson.
18.
oktober 1919
fikk rederiet
overlevert nok et nybygg. Denne gang fra Bergens
Mekaniske Verksted,
nemlig dampskipet
"Nyhavn"
(1)
på 2450
tdw. Prisen var kr. 737.345
og skipet ble overtatt gjeldfritt. Aksjonærer i selskapet var L. Holme 5/100, Anna
Haaland 5/100,
Knutsen OAS 45/100
og Christian Haaland 45/100.
Sammen
med sin morbror John Aug.Knudsen
(1883-1928)
stiftet Christian Haaland D/S A/S John Knudsen i 1919. Selskapet
var en forsettelse av partrederiet
"John Knudsen" hvis
disponent hadde vært
John Aug. Knudsen. "Wascana" gikk det også bra med. Hun hadde et
driftsoverskudd
på kr. 895.000
i perioden 1924-30
så det ble betalt utbytter gjennom hele 1920-tallet.
D/S A/S Solvang.
Haugesund Privatbank,
senere Bergen
Privatbank, opprettet
i mai 1921
D/S A/S Solvang som eierselskap
for konkursrammede
skip. Selskapet ble disponert av Jens Gjerdsjø og Christian Haaland.
Etter Jens Gjerdsjøs død i 1922
ble Christian Haaland enedisponent. Selskapet drev følgende skip: "Sollund",
"Solstad", "Malula", "Solvang", "Thors", "Mount
Whitney", "Mount Hood", "Mount Shasta" og "Mount
Hamilton".
I 1924 ble den selvtrimmende singeldekkeren "Felix",
bygget i 1907, på 3500 tdw. innkjøpt fra D/S A/S Storborgs
likvidasjonsbo av D/S A/S John Knudsen.
Etter 10
års virke med dampskip fikk
rederiet
overlevert sitt første motorskip "Nyhaug"
(1)
på
6550 tdw,
levert fra
danske Nakskov Skipsværft i desember
1925. A/S
Asker ble i 1927 omdøpt
til A/S Atlas og var et av de mest
betydningsfulle
selskap i rederiet.
Februar
1927 gikk
Christian Haaland sammen med John August Knudsen til innkjøp av
dampskipet "Kapland" fra
Sandefjord. Skipet var bygget ved Bergens Mekaniske
Verksted i
1918
og ble omdøpt til "Solhavn"
som er søsterskip av rederiets
"Nyhavn" (1).
Neste
skip Haaland fikk levert var linjeskipet "Nyhorn"
(1),
levert i desember 1929
i fra
Burmeister
& Wain i
København og lastet 8075
tdw. Innkjøpssummen på kr.
1.00.000 var
svært rimelig. "Nyhorn"
(1) seilte i
forskjellige farvann.
Hun var en periode i oversjøisk trelastfart og
befant seg
heller sjelden
i hjemlige
strøk.
Den 4.
november 1935 startet
Knutsen O.A.S. ny linje mellom vestkysten av Nord-Amerika og
Storbrittania. Linjen fikk navnet "Knutsen
Line, North Pacific UK Service". Første båt ut var "Nyhorn"
(1)
som gikk fra Vancouver i
Canada til Glasgow, Belfast og Manchester.
Det siste skipet rederiet fikk levert før 2 verdenskrig var
"cargolineren" "Ida Bakke" på 8490 tdw. fra A/B Gøtaverken i
november 1938. Hun var det siste av fem søstre som
Gøtaverken bygget. Fire til Knutsen OAS og
ett til Haaland.
Skipet ble befraktet
av Knut Knutsen O.A.S. og satt inn i Knutsen Line
- North Pacific
UK Service. (Europa-USA-vestkysten av Syd-Amerika).
Christian Haalands eneste sønn Thomas Christian Haaland begynte
som medarbeider i farens rederi i 1939, etter examen artium, handelsgym.
og videreutdannelse ved shippingkontorer i Manchester og Hamburg. Ved
krigsutbruddet
bestod rederiets
flåte av et dampskip, tre tørrlasteskip og to tankskip.
Rederiet avvikles.
Med sine tre tankskip hvor to av skipene seilte på charter
for Statoil, to gasstankskip beskjeftiget i pool med belgiske Exmar,
samt en nykontrahering i Japan bar dette bud om at rederiets fremtid var
sikret for lang tid. Rederiet Christian Haaland hadde imidlertid sett
med stigende bekymring på de rammevilkår som næringen ble pålagt. Dette
gjaldt særlig for tankskipene som hadde anløp av amerikanske havner. De
nybygde tankbåtene "Nyhval" og "Nyhaap" seilte som nevnt
på timecharter for Statoil i Nordsjøbassenget men hadde også reiser til
USA og Canada. Selv om skipene var spesialbygget for nye og strenge
miljøkrav var det engstelse for erstatningsansvar i forbindelse med det
strenge lovverket om forurensing, spesielt i USA. Rederiet anså det som
uholdbart å leve med en slik risiko. "Oil Pollution Act" sitt strenge
forurensingslovverk kom som følge av katastrofen 24. mars 1989 da
tankeren "Exxon Valdez" grunnstøtte i Prince William Sound i Alaska.
Dette medførte at rederier som seilte på amerikanske havner ved
eventuelle oljesøl fikk et ubegrenset ansvar. Denne risikoen ønsket ikke
rederiet å ta og besluttet å selge seg ut av råoljetraden. Nyheten slo
ned som en bombe både for de ansatte i rederiet og byens maritime miljø.
Den 31. august 1995 avhendet rederiet motortankeren "Nyheron",
som etter overtakelsen i 1989 hadde vært beskjeftiget i spotmarkedet
vesentlig med frakt av råolje fra Vest Afrika til USAs østkyst og
Middelhavet. Prisen som ble oppnådd var 6,5 millioner US dollar. Skipet
skiftet navn til "Amyndas" og ble registrert på Malta. De
to gjenværende tankskipene, "Nyhval" og "Nyhaap", ble
sirkulert for salg og gikk en bloc 28. november for 67 millioner US
dollar til det belgiskkontrollerte selskapet Benor Tankers Ltd,
registrert på Bermuda. De seilte videre under NIS-registeret som hhv. "Progress"
og "Prospect".
Rederiet satt nå kun igjen med to LPG-tankskip og en
nybygningskontrakt i Japan. Salget av tankskipene medførte en sterk
reduksjon av rederiets sjømenn og ansatte i administrasjonen. Men det
var mere i vente. Kort tid etter ble det kunngjort at rederiet Christian
Haaland ville bli avviklet. Rederiets to LPG tankere,
"Nyholm" og "Nyhall",
ble begge 29. og 30. desember 1995 solgt til Haalands belgiske
samarbeidspartner Exmar til en pris av 115 millioner US dollar. Handelen
omfattet også Haalands nybyggningskontrakt ved Hitachi i Japan.
Om den prosessen og begrunnelsen som førte til beslutningen om å
avvikle rederidriften har Sverre Meling jr. gitt en ryddig og god
fremstilling av i bokverket, "Mitt skip er lastet med", Haugesund
Rederiforening 1910-2010:
Rederiet som Christian Haaland hadde ledet sammen med familiene
Rasmussen, Lothe og Gerhardsen, og som han lenge hadde ledet sammen med
onklene, ble rett og slett solgt stykkevis og delt, og det var
familiemedlemmene selv som avgjorde at det måtte bli slik. Nyheten slo
ned som en bombe både i bysamfunnet og i rederiforeningen mot slutten av
1995.
Rederiet var på ingen måte i økonomiske vanskeligheter, og den
eneste grunnen til at det skjedde, må ha vært store utfordringer knyttet
til å få til et fornuftig generasjonsskifte. Sigvart T. Rasmussen,
Gerhard M. Gerhardsen og Arne Lothe hadde alle passert 70 år, og
rederiet ble i første halvdel av 90 årene ledet av Christian Haaland
sammen med Knut Rasmussen og Gunnar Harris Christensen i tillegg til
sentrale ansatte. Knut Rasmussen er sønn av Sigvart T. Rasmussen, og
Gunnar Harris Christensen er gift med Eli Gerhardsen, datter av Gerhard
M. Gerhardsen.
Konsensus hadde helt siden Christian Haalands død i 1952 langt
på vei vært et bærende prinsipp når viktige beslutninger skulle tas i
rederiet. Selv om Thomas Christian Haaland formelt var rederdisponent og
den som oppebar det faste medlemskapet i rederiforeningen, måtte han
forholde seg til svogerne han arbeidet sammen med, men når det ble
stadig større slektskapmessig avstand mellom de som forestod ledelsen i
tillegg til at eierskapet var spredt på stadig flere familiemedlemmer
med etter hvert tynnere slektsband, stod man i grunnen bare overfor tre
valg. Enten måtte ledelsesfullmaktene gis til en person alene, for
eksempel til Christian Haaland dersom ledelsen skulle bli i familien,
eller så måtte en administrerende direktør ansettes utenfra. Den tredje
muligheten var å selge alle verdiene i selskapet og
fordele disse på
familiemedlemmene.
Det var som sagt dette siste som skjedde, sannsynligvis for å
unngå bråk.
Det står respekt av at eierfamiliene bak rederiet
Christian Haaland A/S klarte å
løse sitt
mellomværende
tilsynelatende uten
at det oppstod bitterhet
og strid innad. Rederiet
hadde eksistert i 80
år og var en søyle i byens næringsliv. Derfor må prosessen rundt det som
skjedde, og også utfallet, ha vært
krevende å
forholde seg til
for blant andre Christian Haaland. Han bar tross alt
navnet etter
grunnleggeren.
På dette tidspunktet var Lauritz Eidesvik formann i Haugesund
Rederiforening,
og det var blant annet fra
denne kanten det ble blåst til strid. Eidesvik kritiserte
familiene bak
rederiet for
manglende
lokalpatriotisme. Ingen lokale aktører fikk lov til overta hele eller
deler av virksomheten.
Et historisk
tilbakeblikk.
Haaland-rederiet var et av de mest velrenommerte
familierederiene i landet. Gjennom sin
80-årige
historie satte
det sitt preg på Haugesunds maritime miljø i kraft av
rederiets
internasjonale virke innen
tørrlast, tank, frukt, gass og kjemikaliefart.
Rederiets
historie går tilbake til 1915
da Christian Wegner Haaland
(1892 - 1952) anskaffet
sitt første dampskip. I 1917
kjøpte Haaland og hans svigerfar, Knut Knutsen OAS, aksjemajoriteten i
selskapet A/S Asker fra
Kristiania og døpte
det senere
om til A/S Atlas. Dette tilførte
rederiet
verdifull tonnasje -
fire dampskip hvorav
det ene
var tankskip. "Nyhaug" ble overlevert
fra danske
Nakskov Skipsværft i 1925.
Etter denne tid ble flåten kun
tilført motorskip, og ved
krigsutbruddet
bestod rederiets
motorskipsflåte av tre tørrlaste- og to tankskip.
Gjenreisingen
etter krigen skapte nye
muligheter i
internasjonal skipsfart og i februar
1948 etablerte
Haalandrederiet linjefart mellom USA og
landene rundt
Middelhavet under navnet
Concordia Line.
I 1946
døde skipsreder
Knut Knutsen OAS og i det
påfølgende
arveoppgjør ble Haaland tildelt to av Knutsens
skipsselskaper
med tilhørende
fem skip og en byggekontrakt.
Tre av skipene var relativt moderne tørrlasteskip som kunne tilføres den
nye linjen som etter fire års drift ble
utvidet til
havner
i Persiske Gulf. Rederiet
ble brakt inn i frukttraden og
fra 1950 til
1977
var Haaland-rederiet engasjert i bananfarten Jamaica
- UK.
Concordia Line hadde en fin vekst. På det mest hektiske ble
linjen betjent av 20
linjeskip derav 13
egne. Men FNs reguleringer
innen
internasjonal linjefart, en
økende
flaggdiskriminering,
vedvarende uro i
Libanon, økte kostnader under norsk flagg og stilt over
kapitalkrevende investeringer
med eventuelt containerskip
valgte rederiet
i 1981
å avvikle linjefarten i Middelhavet. Året etter var det også slutt i
Gulfen og
34 års linjefart
var dermed historie.
Ved siden
av linje- og fraktfarten
fortsatte rederiet
etter krigen sitt engasjement i tankfarten frem til slutten av 60-årene.
Den lange erfaring innen
drift av kjøleskip brakte Haaland-rederiet inn på LPG-markedet og det
første gasstankskip ble overtatt i
1968.
Gasstankskip ble operert i pool, først med norske og
senere utenlandske operatører.
Fra 1975 omfattet virksomheten også kjemikaliefart. I 1989 kom
Haaland-rederiet tilbake i råoljefarten med skip drevet under
NIS-registrering. Men i 1995 besluttet det tradisjonsrike rederiet å
avvikle. Ved årsskifte 1995/96 var hele Haaland-flåten avhendet til en
samlet pris på 1,115 millioner kroner. Dermed var det satt sluttstrek
etter 80 aktive år i internasjonal shipping. En epoke i Haugesunds
maritime historie var over. Fra 1952 var rederiet under ledelse av
Thomas Christian Haaland (f. 1917) og etter hans død i 1975 ble
Haaland-gruppen ledet av svogerne Gerhard M. Gerhardsen, Sigvart T.
Rasmussen, Arne Lothe og sønnen Christian Haaland d.y. Firmaet har
gjennom tidene disponert 13 dampskip, 42 motorskip + en nybyggkontrakt
og A/S Solvangs skip (på vegne av banken). |