KAPTEIN og
SKIPSREDER
MAGNUS E. MELSOM

            Magnus Eilert Melsom var født på Storevar i Stokke 12. oktober 1870. Han tilhørte en gammel sjøfarerslekt og det var bare rimelig at den unge gutten ville følge i sine fedres spor, og etter endt skolegang fikk han oppfylt sine ønskers mål, han tok hyre.

            Han gjorde, ærgjerrig som han var og med et livlig intellekt, rask karriere, tok styrmannseksamen og engelsk navigasjonseksamen. I en rekke år var han skipsfører i innenlandske og utenlandske rederier.

            Da Magnus Melsom «begav sjøen», som det heter, flyttet han til Nanset ved Larvik, hvor han kjøpte hus og bosatte seg.
            I en anmeldelse til sorenskriveren i Larvik av aksjeselskapet «Lancing», datert november 1918 heter det at «undertegnede skipsreder Magnus Eilert Melsom, villa Romsdal, Nanset, Hedrum, i ekstra ordinær generalforsamling ble valgt til bestyrer i stedet for firmaet J. Johanson & Co., der skal opphøre på grunn av konsul Johan Johansons død».

            I disse linjene finner vi opprinnelsen til det store firma som heter Melsom & Melsom.
            Magnus Melsom var en mann i sin beste alder da han kom til Hedrum. Det lød ingen fanfarer ved den anledning. Han var en ukjent mann som gikk sine egne, stillferdige veier. Stille og rolig skred han over bygde grensen, slik som innflyttere flest, og gjorde intet brak verken i politikken eller det kommunale stell. Det lå utenfor hans interesseområde og harmonerte for øvrig dårlig med hans individualitet, hans uavhengighetstrang og selvrådighet. Alt det han hadde med det offentlige å gjøre, i ordets vanlige forstand, var at han i en rekke år hadde det ærefulle tillitsverv å sitte som overformynder for herredet.

            Men det skulle jo ikke vare så lenge før man forsto at denne «innflytteren», som kom til å bety så meget for Hedrums økonomiske velvære, hadde noe i sitt reisetøy som var høyst verdifullt. Han hadde virketrang, initiativ og vågemot. Og han var akkurat så fri og uavhengig at han kunne hevde seg i det nye som var under utforming og som han selv var med å utforme — hvalfangstens modernisering til pelagisk virksomhet.

            Da hans fetter, kaptein H. G. Melsom, sommeren 1924, forela ham Petter Sørlles plan om å installere en opphalingsslipp i et stort kokeri som skulle drive fangst i åpen sjø uavhengig av lisens, ble han straks meget interessert i prosjektet og de utsikter det åpnet for en mer rasjonelt drevet hvalfangst.

            «Du er fagmannen på området», sa han til sin fetter, «og det er deg som må vurdere de rent fagtekniske detaljer i planen. Men mine praktiske erfaringer fra det område som jeg kjenner, sier meg at her kan der gjøres en nydannelse i hvalfangsten.»
            Og snart begynte noen travle dager på Nanset. Underhånden begynte man å tegne kapital.

            Melsoms nabo på Nanset, skipsreder Alf Lunde, var straks med. Og N. T. Nielsen-Alonso fra Sandefjord ble med. Og flere større aksjonærer tegnet seg. Men det var en pengeknapp tid, tegningen gikk tregt. Etter at O. r. sakfører Anders Jahre kom til som en slags finansiell promotor ble det mer fart i tegningen. Magnus Melsom la aldri skjul på den verdifulle innsats Anders Jahre gjorde. Men uten at den «indre krets» av interessenter hadde satt alle kluter til, ville det neppe ha lykkes i den omgang i få selskapet konstituert. Og her satte også Magnus Melsom hele sin arbeidskraft og formue inn. Det som de direkte interesserte tegnet seg for i aksjer var i grunnen det minste. Ved siden måtte de personlig garantere for selskapets lån — «over en lav sko». Det gikk så langt at Magnus Melsom ved en anledning sa til en banksjef i Oslo; «Kan De ikke komme med en million eller to til, som vi kan garantere for, for nå spiller det ingen rolle lenger — iallfall ikke for meg.» Den allmenne tillit de to herrer Melsom nøt var også et solid grunnlag å bygge på.

            Og det var denne daglige ledelse som Magnus Melsom hadde og som eide hele hans utrettelige arbeidskraft. Han var førstemann på kontoret om morgenen og den siste som gikk hjem om kvelden. Likeså streng han var i fordringene til seg selv, og der bøyde han aldri unna for lokkende bekvemmeligheter, likeså uavkortede krav satte han til dem han samarbeidet med i de store virksomheter han disponerte. Men så sparte han heller ikke på anerkjennende ord, når de var på sin plass. Han var en streng, men lojal arbeidsgiver.

            Det er mange dramatiske episoder i Melsom selskapenes historie i Magnus Melsoms tid som disponent. Men ingen så avgjørende for selskapenes fremtid som den store rettssaken de måtte føre i 1931, 32 og 33 for britiske domstoler mot Unilever som nektet å motta selskapenes kontraktsmessig avtalte produksjon. Det var svære beløp det dreide seg om, nesten ni millioner kroner. Dette klare kontrakts brudd var noe som opprørte Magnus Melsoms rettskafne sinn i en grad som nesten oversteg, kan man si, de veldige økonomiske interesser prosessen gjaldt.

            Naturligvis, det var først og fremst det økonomiske som prosessen skulle redde. Men for Magnus Melsom, for hvem ordholdenhet, sanndruhet, pålitelighet var så elementært selvfølgelig, ble dette kontraktsbruddet noe av en sjelelig rystelse, et slag under beltet, et grunnskudd i hans rettsbevissthet. Også av den grunn gikk han inn for denne saken med hele sin innbitte stedighet — rett skal være rett.

            Da avgjørelsen falt var det sikkert for ham personlig en like stor tilfredsstillelse at retten triumferte som at selskapene han disponerte fikk de nesten ni millioner som tvistemålet gjaldt.
            Da han døde — ennå ikke fylt 69 år — hadde han i sitt livsverk reist seg selv en bauta som lenge, lenge vil være synlig i norsk næringslivs historie.