Sandefjords Blad 10/04-1940
LVK20019260420006 POL III. Utklipp fra Sandefjord Blad.
Fra Tønsbergs Blad 26/05-1988
Overlevende fra «Pol III»
Av Tønsbergs Blad for tirsdag 10/5 d.å. ser jeg at man etterlyser
eventuelle overlevende fra «POL III». Det opplyses at fartøyet
ble senket om morgenen den 9. april 1940. Dette kan ikke være riktig.
Jeg mener at «POL III» ble tauet inn til Kaldnes mek. Verksted,
hvor jeg så den ligge fortøyet. Den var ille medfaren, rusten og
gjennomhullet. Særlig godt husker jeg et gapende hull i skutesiden på
babord side akter. I boken «1940 Fra kampene i Norge» står det under
overskriften «POL III i kamp ved Færder natten til 9. april»:
«Om kvelden 8. april 1940 kom en sterk tysk flåtestyrke stevnende inn
fra Skagerak med kurs mot Oslofjorden. Den besto av de tunge krysserne «BLÜCHER» og «LÜTZOW», den lette krysseren «EMDEN»,
artilleriskoleskipet «BRUMMER»,
jagerne «ALBATROS» og «KONDOR» og dessuten endel mindre enheter.
Da den tyske kontreadmiral Kummetz i ly av mørket førte denne flåten inn
mot Færder. lå det vesle norske vaktskipet «POL III» i en ytre
bevoktningslinje ikke langt unna. Sjefen ombord var kaptein Welding
Olsen. Med alle forhåndenværende midler hadde han ordre om å stoppe et
hvilket som helst av de krigførende nasjoners krigsskip som forsøkte å
forsere seg inn fjorden.
En time før midnatt hadde «Pol III» nettopp vendt ved Færder og
lå med kurs mot Torbjørnskjær da vaktsjefen, løytnant Hans Bergan,
observerte to lange fartøyer som med slukkede lanterner sto innover mot
fjordgapet. Han varslet straks sjefen, som kom opp på broen og slo full
fart forover mot de to svarte skipsskyggene. Kaptein Welding Olsen
telegraferte straks en melding til admiralstaben om at fremmede
krigsskip var på vei inn fjorden. Varselskudd ble avfyrt med den vesle
kanonen som «Pol III» var utstyrt med. Fremdeles med skumvannet
fossende om baugen stevnet vaktskipet for full fart fremover mot de
mørke skyggene. I mørket dukket enda en skygge opp, og før noen kunne
hindre det rente «Pol III» inn i jageren «Albatross» som
fikk et gapende hull i siden.
Da de to fartøyene begynte å sige fra hverandre, åpnet tyskerne
øyebblikkelig ild med mitraljøser. Kaptein Welding Olsen fikk en
skuddserie i benet og led et voldsomt blodtap. Mannskapet på «Pol III»
fikk løsnet et eller to skudd med den langsomme skipskanonen, men måtte
stadig kaste seg ned bak maskincasingen for å finne dekning mot de tyske
salvene, som ble avfyrt på meget kort hold. «Pol III» ble
sannsynligvis skutt i brann allerede på dette tidspunkt.
Skipet måtte rømmes, og den hardt sårende kaptein Welding Olsen, som
fremdeles sto på broen i kuleregnet, måtte hjelpes ned i en pram på
styrbord side. Lange blodspor lå igjen etter ham på dekket.
Under sammenstøttet hadde to av mannskapet på «Pol III» jumpet
over i jageren. De tretten øvrige kom seg over i prammen som straks
etter gikk rundt. Nordmennene klamret seg til hvelvet så godt de
formådde, men etter en tid gjorde blodtapet slutt på kaptein Welding
Olsens krefter. Han lot seg sige fra hvelvet ned i sjøen.
— Bry dere ikke om meg, gutter, skal han ha sagt. — Jeg
er ferdig likevel. Men kommer, dere hjem, så hils fra meg!
Slik døde den første norske marinemannen som falt i Norges kamp i 1940 —
den første nordmann som ga sitt liv i kampen mot overmakten. Denne ulike
kampen viser på en grotesk måte hvilke muligheter og midler vårt land
hadde til å forsvare seg. Femten mann på en hvalbåt med en liten kanon
på «lemmene» mot tre kryssere, et artilleriskip og to jagere.
Sjefen for det parti og den regjering som mest av alle hadde ansvaret
for vårt forsvars forfall ble umiddelbart etter krigen tildelt Norges
høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen. Idag, 43 år etter, søkes
det etter mulige gjenlevende fra «Pol III» for at de kan få sin
deltakermedalje.
Slagen, 19. mai 1988
E. Hoberg
BÅTEN BRANT – KAPTEINEN DREPT
DE
FØRSTE SKUDDENE
Fra Tønsbergs Blad i 1990:
HVASSER: Thorbjørn Stormyr arbeidet i maskinen på den
norske vaktbåten «Pol III» om kvelden 8. april 1940. Ved 23-tiden gikk
han opp på dekk. Gjennom mørket og tåka fikk han øye på konturene av en
ukjent båt akterut. Minutter senere smalt den tyske torpedobåten
«Albatross» inn i siden på «Pol III».
LVK20019260420007 Thorbjørn Stormyr (86) var mannskap om
bord på POL III 8. april 1940
Thorbjørn Storemyr (86) sitter hjemme på Hvasser
50 år etter og minnes natten da vaktbåten møtte den tyske flåtestyrken
som ledet an i angrepet på Norge.
Høsten 1939 skulle Storemyr, eller Rasmussen som han da het, på
hvalfangst. Planene måtte imidlertid endres da han ble innkalt til
nøytralitetstjeneste ombord på vaktbåten POL III. Sammen med en
rekke andre vaktbåter skulle de passe landets grenser i ytre Oslofjord.
Midt på dagen 8 april forlot POL III
Kjøpmannskjær på Nøtterøy, som var båtens base, for å begynne sitt
vaktdøgn i området mellom Torbjørnskjær og Færder fyr.
Ved 22-tiden kom det melding i radioens nyhetssending om at alle
fyrlykter langs norskekysten skulle slukkes. Maskinsjefen hadde hørt
radiosendingen og kom ned til meg i maskinen for å fortelle nyheten. Jeg
gikk deretter opp på dekk. Like etter så jeg en kjølvannsstripe og jeg
ropte opp til broen at vi hadde en båt akterut, forteller Storemyr.
Vi skjøt varselskudd med kanonen og sendte opp to røde raketter
for å varsle land om at ukjente krigs fartøyer var i ferd med å krenke
grensen. Like etter kjørte
ALBATROS
inn i siden på POL III.
Beskutt
I sammenstøtet hoppet to av vårt mannskap over på
den tyske torpedobåten. Da de to båtene drev fra hverandre, gikk den
tyske båten i en sirkel rundt POL III og dekket den med
mitraljøseild. Kaptein
Leif Welding-Olsen, som oppholdt seg på broen, ble alvorlig skadet i beina.
Etter hvert måtte skipet forlates. Kapteinen ble båret ned fra
broen og lagt ombord i en pram. De to livbåtene fikk vi nemlig ikke ned.
Storemyr minnes at de var 12 mann som prøvde å komme ombord i
den vesle prammen.
Den ble fylt av vann og kantret. En mann var blitt igjen ombord
på POL III fordi han forutså at det ikke ville gå bra med så
mange mann i en liten pram. Han hjalp oss ombord i POL III igjen.
Men kaptein Leif Welding Olsen, løytnant Hans Bergan og en til fortsatte
å klamre seg til den kantrede prammen. Svekket av det store blodtapet
måtte Welding Olsen slippe taket. Men før han lot seg sige ned i sjøen,
skal han ha sagt; «Bry dere ikke om meg gutter Jeg er ferdig likevel.
Men kommer dere hjem, så hils fra meg!»
Leif Welding Olsen ble den første nordmann som falt i Norge
under 2 verdenskrig.
Arrestert
Resten av mannskapet ombord på POL III og
på den kantrede prammen ble ført over i ALBATROS. Alle var
gjennomvåte, men de fikk låne tørre klær av det tyske mannskapet. De ble
samlet i messa under bevoktning før de om morgenen 9. april ble ført
over i den lette krysseren EMDEN. De befant seg da i Son og her
ble de liggende hele dagen før de kom til Oslo tidlig om morgenen 10.
april.
Storemyr forteller at de måtte marsjere opp til Akerhus og
derfra videre til Møllergaten 19. Etter å ha undertegnet på at de i
fremtiden ikke kom til å yte motstand mot de tyske stridskrefter, ble de
løslatt og gitt rett til fri reise hjem.
LVK20019260420009 POL III.