|
|
|
Likesom de øvrige er dette tristeste kapitel bygget på beedigede
sjøforklaringer og andre dokumenter. Og dog blir her plass for
fantasien, fordi beretningen om de siste rædsler og den tragiske
avslutning mangler. Her skal fortælles om norske skib, hvorfra ikke en
levende sjæl kom hjem. Ja, selv de trofaste bedende kvinder har tilsist
måttet opgi håbet om at træffe disse kjære, som har vist det samme mot,
hvad end deres skjebne blev, som de øvrige der mistet livet dengang. |
1914 |
Bark Phyllis av Larvik
forlot Pernambuco 24de juni 1914 på vei til Australia. Skipper og
styrmand var fra Larvik, en danske kaldtes andenstyrmand, forøvrig var
der 10 finner. Borte blev de alle 13. Her i landet er de ikke spurt
senere. |
1914 |
4/m skonnert Rimac av Kristiansand hadde angivelig to norske styrmænd, men et broget mandskap fra forskjellige kanter. Skonnerten forsvandt underveis fra Reunion til Numea i ballast og er ikke rapportert siden 30te juni 1914. |
Mine tilføyelser om skipene. |
PHYLLIS: A/S Phyllis (M. Engelstad & E. Gundersen),
Larvik. 967 brt. Bygget 1888 av Charles Hill & Sons, Bristol, England. |
Kilde: Diderik Brochmann: Med Norse Skib I Verdenskrigen.
Skipsforlis 1914, Starke.
Tilrettelagt av Per Sundfær.
Sist oppdatert 07/01-2012 (PS)