1941.11.05: Første "Torch" konvoi (Torch=invasjon i Nord-Afrika) passerer Gibraltar, deriblant Ammunisjons-og forsyningskipet BERTO.
1941.11.08: BERTO, kaptein Paul Moe,
kom til Bone like etter at byen var besatt i midten av november.
Flyalarmen gikk umiddelbart etter at fortøyningene var fast og alle mann
inntok sine plasser ved skytset. Samtlige skip i havnen deltok i
sperreilden. Da det første angrepet var drevet av, ble det observert en
formasjon av JU 88 som kom innover. Herunder viste skytter Johannes
Hansen, som var kanonkommandør ved 12-punder kanonen, en enestående
kald-blodighet og beregning. Skjønt alle var ivrige etter å få skyte, ga
han ordre til å vente. Da han mente at formasjonen var innen rekkevidde
ga han ordre til fyr med det resultat at granaten detonerte mellom
flyene. Man så at to av flyene styrtet mens resten brøt formasjonen og
forsvant. Senere var havnen under flyangrep nesten ustanselig i tre
døgn. Kanonmannskapet på BERTO la for dagen en enestående
utholdenhet og kampiver, og de to skyrterene Johannes
Hansen og Martin Brønnum fikk de beste skussmål fra kaptein Moe. Kl. 2320 forlot tre bemannede torpedoer ubåten, telefonmannen på overflaten ga dem retningen til de forskjellige mål, og forsiktig red de seks karene sine farkoster mot de anviste skip for å feste de medbragte sprengladninger, Limpets, under skipsbunnene. Løytnant Guido Arena og kvartermester Ferdinando Cocchi nådde et dampskip som de ikke klarte å identifisere, men som etter hendelsesforløpet må ha vært BERTO. De to italienerne festet torpedoens tidsinnstilte dobbelte krigshode under BERTO, og fjernet seg igjen. Det samme foregikk under bunnen på tre britiske skip. Natten var ellers stille, men 0500 begynte skip på havnen å eksplodere av uforklarlig årsak. Sprengladningen under BERTO detonerte kl. 0615 ved treer-luken på styrbord side. Mannskapet kom seg øyeblikkelig på dekk og i båtene, som hang utsvinget. BERTO sank i løpet av fem minutter og la seg på bunnen i 16 favner vann. Båtene lette etter en britisk som hadde vært passasjer ombord, men han var og ble borte og måtte formodes drept under eksplosjonen. Lenger borte var tre britiske skip skadd av lignende eksplosjoner, og inne på land hadde strandvakten det travelt med å arrestere de italienske froskemennene der de en etter en dukket opp etter utført arbeide. |