Halv „Etnefjell" gjenoppstått som „Besna"

Vanskelig skipsoperasjon nøyaktig gjennomført ved Framnæs.
Fra «N. H. og S. T. » korrespondent

        Sandefjord, 25. feb.
        Ved Framnæs Mek. Værksted i Sandefjord er det gjennomført en skipsoperasjon som må sies å være enestående her i landet. To eldre fartøyer, hvorav det ene så brannherjet at det ikke var regningssvarende å la det reparere, er kuttet over og sveiset sammen med halvparten av et annet skip. Det nye sammensveisede skipet har fått navnet «Besna» av Tønsberg. Det er forskipet på «Etnefjell»-som huskes fra skipskatastrofen i Atlanterhavet i fjor høst-og akterskipet fra det finske skipet «Olav» som tilsammen utgjør bulkskipet «Besna» på 16 575 t. dw.
        Noe lignende har man ikke hørt om tidligere her i landet, og bak hele ideen står skipsrederiet N. R. Bugge i Tønsberg.
        Det var etter katastrofen i Atlanterhavet sist høst at N. R. Bugge kjøpte «Etnefjell» og fikk slept det fra Falmouth til Sandefjord. Samtidig ble «Olav» innkjøpt fra Finland etter at det var klart at Sandefjord-verkstedet kunne påta seg oppgaven å skjøte de to båtene. Det som muliggjorde sammensveisingen var at fartøyene var søsterskip og helt identiske, bygd ved samme verksted, Eriksberg, i 1948 og 1950.

Timeplanen fulgt.
        Framnæs Mek. Værksted har fått mange lovord for et utmerket og ekspeditt arbeid. Timeplanen for dette vanskelige arbeidet er blitt fulgt til punkt og prikke. «Besna» er beregnet å være ferdig fra verkstedet i slutten av mars.
        Det var mange ting som måtte passe for at det vanskelige arbeidet skulle bli vellykket og innen gudmor Ada Gjeruldsen fra Tønsberg kunne knuse champagneflasken mot baugen på «Besna», faktisk i det øyeblikk som var forutsagt av verkstedet før arbeidene ble påbegynt. Det er sannsynligvis første gang her i landet at to båter blir skåret i to og så sveiset sammen uten å fornye materialet over skjøtestedet. Vanligvis tar man ut en platebredde rundt hele båten, men Framnæs Mek. Værksted gjorde det på billigste og hurtigste måte: Man skar båten i to og sveiset delene sammen igjen. En slik operasjon er bare mulig hvis man har en stor grad av nøyaktighet. Hvis man hadde brukt teodolitt ved merkingen hvor båtene skulle skjæres av, ville denne gitt en feilmargin på 1/100 grad og det ville si 3,5 mm. Dette var for meget og verkstedet fikk tak i laserapparat fra Norges Tekniske Høyskole. Laserstrålen ble brukt ved merkingen hvor skjæringen skulle foregå, og resultatet ble så godt at det ikke var avvik i merkingen som kunne måles. Folkene som skar båtene i to og som siden sveiset dem sammen, gjorde en særdeles flott jobb under vanskelige værforhold.
        Stordokken til verftet lå med bunnen i bue da forskipet til «Etnefjell» ble slept inntil «Olav»s akterskip. Dette kunne gjøres takket være en spenningsmåler som til enhver tid viste at man ikke fikk for stort spenn i dokken. Derved kunne forskipets akterkant manøvreres inntil akterskipet, samtidig som forskipet var løst og kunne svinges slik, at de to halvpartene kom inntil hverandre samtidig over hele bruddflaten. «Etnefjell»s forskip ble sveiset sammen med akterskipet til «Olav» på 9 1/2 dager. Etter at «Besna» er et faktum, gjenstår det å sveise sammen de to dårlige komponentene, forskipet til «Olav» og akterskipet til «Etnefjell», dette arbeidet pågår nå, og det er meningen at de sammensveisede delene skal slepes bort til oppbygging.