|
Til sjøs i 1872 med seilskipet IMMANUEL (215 com. l.) av
Porsgrunn tilhørende Vauvert & Høegh. Styrmannseksamen 1874 i Porgrunn.
Seilte som styrmann med seilskipene VÆTTAN, RUFUS, MENTONE, IRES og
GUNN. Blev i 1888 fører av seilskipet
«BRILLANT»
(710 brt.) av Porsgrunn, tilhørende L. Vauvert. Har senere ført bark
«WILLIAM» (644 brt), bark «AARVAK» (1.000 brt,), fullrigger «SALAMIS»
(1.130 brt,), fullrigger «RJUKAN» (1.665 brt), samtlige av Porsgrunn.
Dampskipet «ARENA» (1.600 tdw) og dampskipet «RUTENFJELL» (2.700 tdw),
begge av Oslo. Sluttet sjøen i 1917. — Forestod derefter bygging av
motorskipet «TEDDY» (1917—18). Derefter i 3 år ansatt ved Trosvik Mek.
Verksted som konsulent for treskibsbygging. — MedL av Solum formannskap
og herredstyre (1923—31). — Enkemann.
Min første
reis til sjøs: Losset salt i Bergen; tok 242 passasjerer derfra til
Quebec. Reisen tok 4 uker fra Bergen til karantenestasjonen nedenfor
Quebec.
Med «Vættan»: 1876 den 6. des.
beliggende på East London red Sør-Afrika, hvortil man ankom medio aug.
Hadde losset 500 tonn stykkgods og tatt inn ballast, der bestod av sten;
storm fra øst, der kl. 10 fm. plutselig sprang rundt til sørvest storm
med orkanaktige byger og voldsomt hav. Skibet lå for s.b. anker, 90 fv.
kjetting med 12" dobbel gresskabel, der var lasket til kjettingen
forenfor spillet strukket over dette, dekk og halvdekk ut s.b. halgatt
under b.b. låring inn gjennem busgattet forenom halvdekket og fast til
pullere på waterbordet om b.b. Skibet hadde ridd mange stormer av på
denne måte. Kl. 1½ em. merket vi at skibet begynte å drive, kunde ikke
la falle b.b. anker før klar av et skib på vår s.b. låring. Klar av
dette besluttedes å slippe ankeret og komme til sjøs. Jeg stemte imot
dette grunnet ballasten ikke var sikret for forskyvning. Kapt. iland.
Well, ankeret blev sluppet, skibet lagt på været for små stormseil, og
lå godt, tross det svære hav i Agulhasstrømmen. Kl. 3 forskjøv ballasten
sig over til b.b. så meget at skibet blev manøvreudyktig. Fikk ballasten
lempet tilbake og skibet atter under kommando, holdt undav været
(stormen litt mere vestlig). Kl. 5 fikk et voldsomt bråt over s.b.
låring som kastet skibet op mot vind. Ballasten forskjøv helt under
dekket om b.b. så hele overkanten av kjølsvin var synlig. Skibet lå med
rekken langt under vannet. Fikk kappet storriggen overbord. Den tok
mesanstangen med. Alle luker var skalket, men 12 2" luftrør, der gikk
mellem stoppstykkene og op under rekken var åpne. Da riggen falt blev
disse under et farefult arbeide proppet op av mig. Alle mann lå
utenbords på s.b. skanseklædning. Under store vanskeligheter blev vi
klar storriggen. Mannskapene blev anmodet om å gå med i rummet og lempe
ballast. Intet svar. Gikk selv. I akterkappen ropte jeg på Carl, ung
gutt fra Skudenes, og han kom. Vi var nede i ca. ½ time og skibet
begynte å rette sig op litt. Kl. 8 aften var skibet rettet op og fikk
den under været ved hjelp av klyver og skjøt av fokken, der heldigvis
holdt til skibet var under kommando, men bleste så bort. Fra kl. 8 aften
til 12 midnatt løp skibet 38' på patentlogg, ingen seil, blott naken
forrigg uten bramstang, da disse var nedrigget på reden. Kom inn til
Port Natal 11. des. Lå i havari 6 md. Seilte derfra 11. juni 1877,
lastet med ull for London.
Fra «Vættan» lettet anker i sept. 1878
i Santos havn og krysset ut elven og til sjøs, passerte den ekvator på
37° v. l. den 9. dag og gjennemsnittsfarten var 222 kv.m. pr. ettmål.
I nov. s. å. i Baltimore var «Vættan»
sammen med to nydelige skib fra Bergen. Begge var betraktelig større enn
«Vættan», den ene skulde til Bordeaux, den annen til Dunkerque, begge
kornlastet; «Vættan» lastet med petroleum for Kjøbenhavn omtrent på
dødvektmerket. Det falt sig så at disse to skib kom til å slepe ut dagen
før «Vættan», men måtte ankre op i Chesapeake bukten for natten. Tidlig
neste morgen slepet «Vættan» til sjøs. Da Cape Henry passertes kl. 11
fm., kunde man se bramseilene av de to skib i horisonten forut. Vind
N.N.V. og N.V., sterk kuling, så man hadde nok med å føre bramseil. Kl.
5 em. var «Vættan» på siden av dem, ca. i kv.m. til luvart. Ved mørkets
frembrudd blev bramseilene tatt inn på dem begge. «Vættan»s blev stående
med en streks lavere gang. «Vættan» var i Kjøbenhavn før nogen av disse
to skib rakk sine resp. lossesteder. Ja efter kapt. sigende 8 dager før.
Reisen var meget snar. Mønstret av i Kjøbenhavn efter 4½ års tjeneste.
Hadde to kapt., Carl Holter og Johannessen (fra Fjære sogn).
Begge var Hard Drivers.
På reise Cardiff—Rosario—Argentina samme år, lasten
jernbaneskinner (kom for lavt i skibet). Den 26. nov. på 2° s.br. 30° v.
bidevindsseilas, farten ca. 10 knop, ubehagelig sjø, hvori skibet
arbeidet voldsomt. Alle seil satt, tok skibet et voldsomt luv hal og
likeså over i le, idet den rettet sig op, brakk stor mersestang 5 fot
over eselhodet og i fallet tok den med sig messanstangen. Under dette
stod jeg i luv stengevant og skuet til båndet på øvre merserårekken, der
var løsnet. Kom ned til luvart i merset uskadt. Ny merse- og bramstang
blev rigget op, og tross minsket seil-areal gjorde skibet pen reis til
Rosario hvortil den ankom 31. des. Seilte op floden. I den tid ingen
slepebåter. Var på grunn 2 ganger.
Våren 1875, på reise fra Gulagaay (biflod av Parana) blev distansen fra
35° s. br. 55° v. 1. til ekvator 28 w. seilt på 13 dager; minste ettmål
204 kv.m. Samme reise mellem Azorene—Lizzard på en dag halte inn, — fra
de kom til syne forut til de var avsikte akterut — 18 skib. Den eneste
man ikke klarte var klipperen «Nineveh» av Aberdeen, men først den
fjerde dag var den av sikte forut. «Nineveh» var lett lastet, hadde
passasjerer fra Australia. «Vættan» dyplastet.
Våren 1876 (tidlig) i le av Lizzard ventende på los i
dagbrekningen, vind østlig, frisk kuling, opdaget vi et fregatskib av
ca. 1600 reg.t., som vi aftenen før hadde seilt forbi. Den var i den
stilling at den fikk først los fra samme loskutter som oss. Da vi fikk
losen ombord sier denne: «Det store skibet der vil nok være før dette i
Falmouth». Da «Vættan» fikk brast fullt for b.b. halser, hadde «Vættan»
vedkommende skib på sin luvart baug. Vår kapt. sa til losen: «Skal vi
vedde en ny hatt på at «Vættan» er først i Falmouth?» Ja, det gjorde han
gjerne under de foreliggende omstendigheter. Men «Vættan» halte fort inn
og gikk til luvart av den. Kommet et godt stykke forut og til luvart,
var det baut skib, og kl. 11 fm. lå den til ankers i Falmouth. Den annen
kom slepende inn kl. 5 em.
«Mentone» 769 reg.t., kapt. Chr. Rafen.
Dette var et prektig skib, tegnet og bygget av avdøde
statsminister Gunnar Knudsen. Kom som 1. styrm. ombord i dette skib i
Antwerpen des. 1880. Skibet lastet jernbaneskinner og stykkgods
(hovedsakelig vindusglass i kasser). Jernbaneskinnene blev stuet i
underrummet og hvilte på bedding i høide med kjølsvinet og op til ca. 2½
fot under mellemdekksbjelkene. Blev stemplet av under disse for å sikre
lasten for forskyvning, og på samme tid fikk bjelkene større styrke for
å bære den tunge glasslast. På mellem dekksbjelkene blev så å si lagt
dekk av jernbaneskinner hvorpå hele stykkgodslasten blev stuet klos
under dekk.
Seilte fra Vlissingen red 8. jan. 1881. På kysten av Patagonien
kl. 9 fm. (Skjærtorsdag), vind V.S.V., stiv bramseils kuling, ustadig i
styrke og retning, gikk fore og stor bramstang overbord. Årsak begge luv
utriggere brakk. Nye bramstenger blev rigget op ved første anledning.
Fra 50 s. br. i Atlanterhavet til 50" s. br. Pacific 42 dager. Meget
stormfull tid, hvor det var en hård påkjenning både for skib og
mannskap. I flere dager hadde vi 6 mann syke. Ankom San Francisko 1.
juli 171 dager.
Seilte fra Frisko 3. sept. med 1120 tonn hvete, frakt 8o/- pr.
tonn. Ankom Falmouth julaften 112 dager.
Gjorde atter en tur med dette skib til vestkysten av Syd Amerika
med kullast ut og salpeter tilbake til Hamburg via Falmouth.
«Brillant» (1050). Mitt første skib som skibsfører. Et gammelt
hollandskbygget skib. Lastet kull i Tyne for Buenos Aires 33;-
pr. tonn. Seilte
den 27. des. 1888. 57 dager til los ved Montevideo. Seilte i ballast fra
Buenos Aires til Pensacola. 38 dager ute da Cape Antonio (Cubas
vestpynt) passertes; men fikk 6 dager derfra til ankomst Pensacola.
Lastet huggtømmer for Rotterdam, 142/6 pr. standard. 61 dages reis
(derav 17 før ute Floridastredet). Under press av seil gikk klar av en
orkan mellem Florida og Bermuda, hvori flere led store havarier. Et
arendalskib komplett dismasted. Efter endt utlosning i Rotterdam seilte
dette skib til Porsgrunn, hvor det gjennemgikk en større reparasjon.
«William» (644 brt.). I nov. 1889 overtok jeg dette skib i
Cardiff. Lastet kull og seilte 6. des. for Banana (Kongofloden). Tok
ruten langs vestkysten av Afrika ned til Cape Palmas, over
Guinea-bukten, krysset ekvator på o° meridian, kom i nærheten av Annabon
Øen og med variable vinder (hovedsakelig S.V.lig) gjorde pen reis til
sydsiden av floden (utenfor Shark Point), hvor der ankredes op for å
avvente neste dags sjøbris, der måtte være frisk for å kunne tenke å
krysse over den voldsomme strøm som Kongoflodens vannmasser forårsaker
nettop her; den går med 8 a 10 knops fart. I selve floden kan man treffe
på hvirvler, der er farlige for almindelige livbåter, og det var ikke så
sjelden man så store løsrevne flodbreddpartier med store palmer og
småbusker på, komme med strømmen og drive like til havs. I strømløpet
langt til havs var der ferskt vann.
Næste dag ved i o-tiden kom sjøbrisen frisk, alle de større seil
var strukket avventende, lette og tilsatte alle seil, vinden 5 streker
inn på b.b. låring. «William» var et meget seilbart skib, som gikk 19
fot i vannet og lett å manøvrere i alle deler hadde jeg håp om å kunne
holde den under kommando fra Shark Point og over strømmen til Monamassa
bank på nordsiden av floden. Banana ligger nemlig på nordsiden av
floden. Men det viste sig å være ganske umulig. Kommet inn på Monamassa
bank og fikk loddskudd, Kongoflodens munning har 90 fv. dybde. Der
eksisterer ingen bar. Så snart skibet fikk hele strømmens tyngde, da
Shark Point passertes, la skibet sig tvers på den og fikk vind rett
akterut. Roret hadde ingen effekt. Så hurtig som mulig fired s.b. anker
i bunn for på den måte å få skibet rettet op og få alle seil i drag, men
ganske nytteløst. Da det efter hvert blev grunnere vann og fare for
grunnstøtning, måtte det bringes til ankers. På signaler efter slepebåt
fikk jeg intet svar. Riggede til en av livbåtene med ekstra seil, og det
lyktes mig og 4 mann å komme inn til Banana, idet man seilte innover
Monamassa bank på så grunt vann som mulig, og strømmen avtok efterhvert.
Der var stor rulling fra S.V. tverrs på land. Kom inn til Banana innen
mørkets frembrudd. Med det portugisiske Compani, som var lastemottager,
fikk jeg arrangert at en av deres kyst- og flodbåter skulde forsøke å
assistere skibet inn til Banana ved hjelp av skibets seil. Dagen efterpå
forsøktes på dette, men det mislyktes. Båten kunde ikke holdes under
kommando. Måtte ankre op. Neste dag forsøktes igjen, med samme resultat.
Ved havnemesterens assistanse fikk jeg innvilget, at det
hollandske kompanis sterkeste slepebåt, der benyttes på floden mellem
Boma og Banana skulde slepe skibet ved hjelp av dets seil inn til Banana
for en pris av £ 75, hvis det lyktes. Kapt. og jeg blev enige i at båten
skulde ankre op forenom skibet, og således at vi begge hadde 75 fv.
kjetting ute og en sleper på 60 fv., sette alle seil. Med sjøbrisen
vilde da ha vinden tvers. Alt gikk bra ca. ½ time. Men hvad hender! Jo,
man fikk høre at maskinen på båten begynner å løpe med en forferdelig
omdreining. Lidt på S.b. baug var slepebåten for å undgå kollisjon. La
roret hårdt S.b. og skibet falt av klar av båten. Kapt. på båten ropte:
«La gå ankret». Jeg svarte: «Slå av sleperen». Så blev gjort,
underseilene satt og skibet vedblev å lystre roret. Fortsatte under
stadig lodning og peiling av Bullumbemba Point.
Alt gikk bra,
uten los. Ankrede op på Banana havn 9. dag efter at der blev ankret op
ved Shark Point.
Der sendtes 2 dampskibe ut for å slepe inn den havarerte båt. Banana var
på den tid et meget usundt sted. Der var ca. 100 hvite menn, hvorav de
fleste var syke av klimatfeber. Ingen hvite kvinner måtte komme der.
Mitt mannskap og jeg selv blev syk, 2 mann døde. Styrm. var den
eneste som undgikk feberen (Karl Ellefsen, Stathelle). Efter mange
viderverdigheter blev klar lasten og fikk ballast. Om assistanse til den
siste måtte jeg henvende mig til guvernøren av Kongostaten, der hadde
sin bolig i Boma. Der blev sendt mig lekter og mannskaper; alt for
rimelig betaling. Det bemerkes at jeg måtte sikre mig et stykke land
hvor der var tørr sand, da jeg ikke vovet å ta den ved flodbredden. Da
man endelig var klar til å gå til sjøs, var det sykelighet blandt
mannskapet. Dog blev det på anmodning av dette og anbefaling den
stedlige doktor besluttet å gå til sjøs. Hadde forhyret to negergutter
istedetfor de to døde. Fikk hjelpemannskap fra havnevesenet for å komme
til sjøs. Hadde stor forsyning av fjærkre og frukt, da jeg var engstelig
for at sykdommen atter skulde bryte ut, når vi kom i sjøen. Det fikk man
også erfare. Sykdommen tiltok efterhvert, så det var blott styrm., de to
forhyrede negergutter og mig selv, som var friske. Vi hadde hele
S.O.-passaten å seile over Atlanterhavet med, så det gikk nok. Kommet
til ekvator på 35° v. 1. besluttet jeg å seile for Barbados W. L, skjønt
skibet var bestemt for Halifax. To mann var døde. Efter 35 dages reis
ankrede på Barbados red. Det syke mannskap avmønstret og bragt på
hospitalet. Jeg sluttet partlast for Halifax. Helt nytt mannskap
forhyret.
Førte dette skib til n. april 1897, da det blev seilt på Oster
bank utenfor innløpet til Dordrecht av losen og blev vrak. Farten i
denne tid var: Østersjøen, S. Afrika, Statene og Europa, Statene, Buenos
Aires og Europa. Da skibet var seilbart gjorde det gjennemgående hurtige
reiser. Den største distanse på 3 dager 885 kv.mil. Dette var fra Cape
Agulhas — på reise Port Natal — til Barbados og gjennemsnitt pr. ettmål
185 kv.mil fra bøien i Natal havn til man ankret op på reden i Barbados.
Fregatskib «Salamis». Dette skib var bygget i Aberdeen,
Skotland, og satt på vannet 1875 og i fart samme år; det var bestemt for
tefarten, men gjorde blot en tur med te fra Hong Kong til London 110
dager. «Salamis» (1079 reg.t.) var en forstørret «Thermopylae» (den
bekjente teklipperen). Den var 9 fot 6" lengre (221 fot 6") samme
bredde 36 fot og 0 fot 6" høiere i ridset (23 fot 6").
Overtok dette skib i juni 1898, efter at det var innkjøpt i
London av skibsreder Leif Gundersen, Porsgrunn. I Porsgrunn blev skibet
ommålt og innregistrert til 974 tonn. Seilte fra Porsgrunn til Sundsvall
og lastet trelast for Port Natal. Skibet viste sig å være et godt
trelastskib, hvilken den av alle ikke var ansett for. Hadde meget pen
reis til Natal. Seilte fra Natal til Sydney, N. S. W.; over det Indiske
Ocean. På 15 ettmål efter hinannen var gjennemseilt distanse pr. ettmål
243 kv.mil, og gjennemsnitt fra havn til havn 190' pr. ettmål. Lastet
ull for Hull, almindelig pen reis. Seilte til Miramichi N. B. trelast
for Buenos Aires. Seilte siste dag av okt. og ankom Buenos Aires 15.
des. 1899. Lastet hvete for Europa. På ca. 33 s. br. 38° v. 1. Hård
kuling, vind nord, bidevind for b.b. halser, undre bramseil satt, farten
ca. 10 knop. Kl 5½ morgen brast alle 3 barduner på foretoppen med den
følge at mersestangen brast i eselhodet og gikk overbord. Tok i fallet
med sig en stor røilstang. Heldigvis brakk blot begge røilrær og
heldigvis løiede vinden av, så man fikk berget alt det overbordgådde.
Dagen medgikk til dette. Ny mersestang av pitchpine 52 fot lang 17 a 18
tommer diameter i eselhodet, blev arbeidet, og kort bram-stang av den
havarerte mersestang likeså. Hadde tilstrekkelig med det som var
nødvendig til å få skibet i full seilføring (~ røilene). Det tok
8 a 10 dager til øvre bramseil var satt. Blev praiet av mange skib, og
med spørsmål om det var noget man manglet. Anmodet flere av nordgående
skib om å bli rapportert når anledning dertil, deriblandt en nydelig
tysk 4-mastet bark som var bestemt for Falmouth for ordre som «Salamis».
Dette var våren 1900. På br. og i sikte av Trinida og Marti Vas begynte
vi å få føling av S.O.-passaten, men den holdt sig løi ned til 15° S.,
siden
frisk til 1° nord,
da stille et helt ettmål. Hadde dagen før signalisert et større engelsk
fregatskib, også bestemt for Falmouth. N.O.-passaten var frisk med
heftige regnbyger, men litt østligere enn vanlig. Kom ikke lengere vest
enn 37 a 38 V. Hadde god chanse derfra til Falmouth, hvor vi ankrede op
pinsedags morgen. 55 eller 56 dages reise fra Buenos Aires. Godt efter
omstendighetene; 21 ½ dag fra ekvator. Da losen kom ombord innenfor
Lizzard, vind N.V. frisk kuling, og tvilsomt om man kunde seile inn uten
assistanse av slepebåt, kom der en av disse og praiet om man skulde ha
slepebåt. Losen svarte, overlegent, syntes jeg: «We have no time to wait
for a tug», — og «Salamis» klarte det.
Fregatskibet som man vekslet signaler med under ekvator kom 14
timer senere.
Den tyske 4
m. bk. kom kl. 9 aften dagen efter «Salamis».
Ingen rapporter var fremkommet angående «Salamis».
Fikk order for Sunderland. Her bestiltes helt ny forrigg, der
blev opsatt i Sundswall under losning av kull og inntagning av trelast
for Algoa Bay juni-juli 1900. Efter langt ophold i Algoa Bay seilte 9.
jan. 1901 for Brisbane, Australia, 39 dager = 200 kv.m. pr. ettmål.
Lastet ull for London. Et engelsk skib var omtrent lastet, også for
London. Dette seilte 24 dager før «Salamis». På samme tid som «Salamis»
seilte fra Brisbane, seilte klipperen «Cimba» av Aberdeen og 4 m. bk.
«Strath», henholdsvis fra Sydney N.S.V. og Dunedin N. Zeland. «Salamis»
seilte sydfor N. Zeland. Hadde en hård tørn. På 50° s. br. 150° n. 1.
var «Strath», «Cimba» og «Salamis», efter konferanse i London, i
nærheten av hinannen. Alle tre var utsatt for en voldsom orkan fra
N.N.V. rundt vest til S.S.V. «Cimba» og «Salamis» lå på været, «Strath»
hadde gått unav for bare riggen. Alle tre kom heldig ut av den. Kl. 11
om natten, da «Salamis» blev lagt på været, var barometret på 28.25, kl.
12 var det på 27.25. Skibet lå med rekken i vannet. Kl. 7 fm. var vinden
S.V., da var den hardest. Kl. 5 em. S.S.V satte undre merseil og gikk
vår kurs. Bleste fremdeles hård storm. «Salamis» ankom London efter å ha
vært til ankers ved Gravesend for å vente på neste høivann. «Salamis»
dokket først. Det engelske skib som seilte 24 dager før «Salamis» kom 4
dager senere. «Salamis» var svært begrodd under bund, grundet det lange
ophold i Algoa Bay. Reisen var ikke særlig snar.
27. nov. 1902 kl. 4 em. slept til sjøs fra Tyne Dock, kullastet,
bestemt Bahia, Brasilien, vind sydlig moderat kuling. Den 3. des. 1902
passertes Dover, kl. 9 aften den 5. hadde vi Lizzard fyr i N. ½ V. i
synskretsen, vind sydlig. Førte begge undre bramseil, bidevind godt
fullt seil. Utkikken på bakken rapporterte et dampskibs akterlanterne
rett forut, holdt av, passerte i le av dette. Skibets fart var ca. 10
knop. Eftersom skibet kom vestover rommet vinden, så man holdt godt
fullt seil. Da 40° N. passertes var vi 18 a 19° V. På 37° N. fikk vi
stille høi sjø fra S.V. Det var ved 11 tiden om fm. Kl. 4½ em. fikk vi
vind fra V.N.V., der tiltok efterhvert. Hadde blot hele mersseil og fokk
satt grunnet den høie S.V. sjø. Kl. 11 aften seilføring øvre stor
bramseil e. t. c. Kl. 6 morgen storm, vind N. Fikk se et bk. skib (av
Lillesand) på vår le baug. Dettes seilføring 2 undre mersseil og revet
fokk. «Salamis» løp da mellem 13 a 14 knop på patentlogg. Vedkommende
bk.skib var snart av sikte. Kjørte med den vind like inn i passaten.
Tvers av Kapverdiske øer signalerte engelsk 4 m. bk., der var 13 dager
ute fra Lizzard, «Salamis» 13 dager fra Dover. Vi halte fort forbi den.
I stillebeltet signalerte bk. «Kong Sverre» fra Drammen, fører kapt.
Tollefsen. «Salamis» blev lagt bi i sikte av fyret ved Bahia kl. 6 aften
den 27. des. Kunde ikke seile inn der om natten. Kl. 11 fm. 28. ankret
op på Bahia havn 30 ½ dag fra Tyne til Bahia. Den hurtigste reise
som nogensinde var gjort av seilskib mellem Tyne og Bahia, og visstnok
ikke gjort siden heller (22 ½ dag fra Lizzard). Dette var en søndag.
Mandag em. kl. 5 ankrede op et tysk dampskib. Tirsdag blev jeg
presentert for dets kapt. Det første han spurte om var: Hvad tid
passerte De Lizzard. Den 5. des. Kl 9 aften peiltes Lizzard i N. V2
V. i synskretsen. Seilte De forbi et dampskib da? Ja! Det var mig,
svarte han. 9 dager efter «Salamis» ankomst kom «Kong Sverre» til Bahia,
3 uker efterpå kom Lillesandsbarken som ovenfor er nevnt.
I okt. 1904 blev skibet befraktet for å laste høvlet last fra
Halden til Melbourne, 36/3 pr. st. Seilte midt i mnd. Var meget uheldig
med vindforholdene på N. Br., tillike løi S.O.-passat; men fra 0
meridian i Syd Atlantic hadde en særlig god anledning, da distansen
derfra til King Island i Bass stredet blev seilt på 29 dager. Derfra inn
til Melbourne 8 dage, stille og løi nordlig vind. Reisen blev heller
lang. Seilte fra Melbourne til Malden Øen på ca. 5 S. Br. 155° V. 1. i
Syd Pacific, 26 dager fra Melbourne. Her fikk «Salamis» sin grav i april
1905. Grunnen var et usedvanlig uvær med vestlig vind og dertil en
voldsom rulling fra S.V. Ganske umulig å komme under seil. Det varte i 4
dager. Et annet norsk skib «Veritas» fra Grimstad, fikk samme skjebne to
dager før «Salamis». Her er ingen ankerplass. Skibene lå i bøier, der
var forankret på ca. 75 fv. vann, og med 15 fv. skjenkelen aktenfor
bratspillet, kunde skibet svinge rundt og gå klar av koralrevet. Skibet
knuste koralrevet ned med helen, og først 4. dags morgen blev det lekk.
Da den blev liggende med siden til revet, gikk riggen overbord og skibet
revnet i to deler. Både bøien og s.b. anker tok det med sig.
Under engelsk flagg hadde «Salamis» 32 manns besetning, under
norsk 16.
lalt var vi 26 forliste sjøfolk på øen (inkl. «Veritas» 10
mann). Først efter 23 dages ophold kom en 4 m. amerikansk skonnert i
sikte. Kapt. på «Veritas» rodde ut med 8 mann og praiet den, og dets
kapt. var villig til å ta oss alle med til Honolulu, hvor den var
bestemt. Mørket kom på og bål blev holdt gående hele natten med
vragrester av «Veritas» for å veilede skonnerten. Hele natten var det så
å si stille og da dagslyset kom var skonnerten 10 a 12 kvartmil i le av
øen. Kl. 9 morgen satte man ut fra øen, kapt. på «Veritas» med den
reddede livbåt fra «Salamis» og 14 mann, 7 mann og mig selv i en mindre
båt fra «Salamis». Denne var lappet med seilduk, og den kom først til
skibet kl. 5 em. ½ time senere kom også den annen båt. Vinnen var
løi vestlig, og da kapt. på skonnerten var blitt engstelig for
provianten, styrte han for øen. Neste morgen var skibet ca. 6' vest av
øen. 6 mann og jeg gikk i båten og satte kurs for øen, både årer og seil
blev brukt. Vinden ganske løi vestlig, som den hadde holdt sig i de
siste 2 dager, der var sterk vestgående strøm. Kom inn til øen kl. 11
fm., lastede livbåten med proviant, reddet fra «Salamis», og returnert
til skibet kl. 1 em. Skibet var da ca. 10 kv.m. av. Kom til skibet før
mørkets frembrudd og blev godt mottatt.
Skibets navn var «Math. Turner» fra San Francisko. Dets kapt.
var dansk av fødsel, så også hans frue. Kursen blev nu satt for
Honolulu. Vannbeholdningen ombord var ikke stor, men blev satt på
rasjon. I stillebeltet fikk man regn, og den sorg blev slutt. Efter 23
dager, i hvilken tid vi alle nød den beste behandling, kom skibet til
Honolulu og vi blev landsatt og sørget for av norske konsulat. Opholdet
i Honolulu var 14 dager. Det tok 46 dager før rederiene kunde bli
underrettet om forlisene på øen Malden.
Krigsforliste 19. feb. 1917 med d. «Rutenfjell» lastet med kull
i den Biskaiske Bukt. 1 mann omkom.
|