SFJ00119480820001 Kosmos V. Foto via Per Kjærnes.

1948 MT KOSMOS V (SFJ001194808)

Type

Motorskip, hvalkokeri, tanker
motor ship, whale oil factory, tanker for oil

Off.no (IMO):

5194806

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Sandefjord

Byggeår (year built):

1948/12

Bnr (Sno):

410

Bygger (yard):

Furness Shipbuilding Company Ltd, Haverton Hill-on-
Tees, Middlesborough, England.

Eier (owner):

A/S Kosmos, Sandefjord.

Disponent (manager):

Anders Jahre & Co. A/S, Sandefjord.

Klasse (Class).:

Tonnasje (Tonnage):

26.378 tdw, 19.000 brt, 14.091 nrt

Dimensjoner (size):

Loa: 646’7”-B: 78’3”-D: 41’-dypg.: 35’2 ½”.

Lasthåndtering
(cargo handling.)

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst. for manouvering)

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign.):

LNOL

Fremdrift (propulsion):

2 dieselmotor, Doxford. Hver 4-sylinder, syl. dim.: 725 x
2.250 mm. Totalt 10.500 BHK. Bygget av North Eastern
Marine Engineering Co. (1938) Ltd, Wallsend, England.
2 propeller.

Fart/forbr. (speed/cons.):

14,0 knop. Bunkerskapasitet 2.479 t.

Hjelpemaskineri (aux):

4 dieselgen, Ruston

Tot. el. kraft (el. power):

 kW/220VDC, lys 100 VDC (to omformere)

Kjele(r) (boiler):

5 dampkjeler, damptrykk: 180 PSI.

Bemanning (crew):

Historikk:

1946 Etter fredsslutningen i 1945 måtte Kosmos-selskapenes fangstmateriell bygges opp igjen fra grunnen av. De to flytende kokerier KOSMOS og KOSMOS II var begge gått med under krigen, likeså 7 hvalbåter. De hvalbåter som var i behold, måtte gjennomgå en grundig reparasjon.
KOSMOS V ble kontrahert i februar av Kosmosselskapene for anskaffelse av et nytt flytende kokeri ved Furness Shipbuilding Company, Middlesborough, England.
Kjølstrukket 21/06.
Bygget som hvalkokeri/tanker KOSMOS V ved Furness Shipbuilding Company Ltd, Haverton Hill-on-Tees, Middlesborough, England for A/S Kosmos (Anders Jahre & Co. A/S), Sandefjord.
1948 Sjøsatt 10/07.
Da Kosmos-selskapet ikke kunne få konsesjon på mer enn to kokerier, ble det bestemt at nybygningen skulle utstyres som tankskip. Levert 06/12. En hermetikkfabrikk for hvalprodukter var installert om bord. Dette lot seg ikke realisere da en endring av hvalloven ble gjennomført den 13 desember 1948. Søknad om komplettering til kokeri ble derfor avslått. KOSMOS V ble siden benyttet som tankbåt og forsyningsskip for Kosmos ekspedisjonene under sesongen og dels til tankbåt i ordinær tankfart (kilde ”Kosmos gjennom 25 år”)
Jomfruturen gikk fra verkstedet til Sandefjord. Kaptein var Einar Høifødt. Forlot Sandefjord 15/12 med kurs for Sydishavet via Curacao, NA for å ta ombord forsyninger til fangstflåten i isen. KOSMOS V hadde mye problemer med hovedmotorene i begynnelsen.
1949 Første radiokontakt med kokeriet KOSMOS IV 12/01. Ankom feltet 21/01 etter å ha passert et kraftig uvær på turen. Fem finnhvaler ble benyttet som fendere for overføring av proviant og andre nødvendigheter kunne ta til.
1966 Solgt til Buitsee Viskorporasie (Eiendoms), Cape Town, Syd-Afrika. Ombygget til fabrikkskip for havfiske. Omdøpt SUIDERKRUIS. Opererte på fiskefeltene utenfor Sydvest-Afrika mellom 1967 og 1969.
1969 Fra høsten 1969 i drift på fiskefeltene på Nordvest-Afrika.
1971 Solgt til L'Interpeche Ltd (Santa Cruz de Tenerife, Spania), Hamilton, Bermuda. Omdøpt til L'INTERPECHE.
1982 Omdøpt til PLAYA BLANCA. Managers Soc. Pesques Playa Blanca, Valparaiso, Chile.
1984 Maskineriet ikke lenger brukbart. Brukt som flytende fabrikk i Caldera, Chile.
1987 Solgt til kinesiske huggere. Ankom 14/10 under slep til Hong Kong for hugging.

History in English:

1946 After the peace treaty in 1945, the Kosmos companies' whaling equipment had to be rebuilt from scratch. The two floating factories KOSMOS and KOSMOS II were both lost during the war. Including 7 whale catchers. The remaining whale catchers had to undergo a thorough repair.
KOSMOS V was contracted in February by the Kosmos Companies for the acquisition of a new floating factory at Furness Shipbuilding Company, Middlesborough for delivery in 1948
1948 Built as whaling factory/tanker KOSMOS V at Furness Shipbuilding Company Ltd, Haverton Hill-on-Tees, Middlesborough, UK on behalf of A/S Kosmos (Anders Jahre & Co), Sandefjord. Launched 10/07 and delivered in December.
As the Kosmos company could not obtain a license for more than two factories, it was decided that the newbuilding at Furness Shipbuilding Company should be equipped as a tanker and was completed 06/12.
KOSMOS V was electrically welded with a riveted side frame.
KOSMOS V was commissioned to become the next factory in the fleet. The purpose was to build it as a whaling factory and let it replace KOSMOS IV as this new modern ship was more efficient than KOSMOS IV which until then had not yet undergone the major remodeling and capital-intensive modernization (1950-52). A cannery for whale products was installed on board.
This could not be realized when an amendment to the Whaling Act was implemented on 13/12-1948. The application for supplementation to the factory was therefore rejected. KOSMOS V was later used as a tanker and supply ship for the Kosmos expeditions during the season and partly for tanker in ordinary tanker trading (source "Kosmos through 25 years")
KOSMOS V was used as a regular tanker, both as Crude Oil tanker and for transporting whale oil from the whaling fleets in the Southern Seas.
The maiden voyage went from the shipbuilder to Sandefjord. The captain was Einar Høifødt. Left Sandefjord 15/12 heading for the Southern Seas via Curacao to supply for the whaling fleet at the ice edge. KOSMOS V had a lot of problems with the main engines in the beginning.
1949 First radio contact with the factory KOSMOS IV was 12/01. Arrived at the whaling ground and KOSMOS IV 21/01 after passing a severe storm on the trip. Five fin whales were used as fenders for the transfer of provisions, oil and other necessities.
1966 Sold to South-Africa and converted to deep sea fishing. Renamed SUIDERKRUIS. Registered in Cape Town, South Africa. Operated on the fishing fields outside South-West Africa (Namibia) between 1967 to 1969.
1969 From the autumn of 1969 operated at the fishing fields outside northwest Africa. Later renamed L'INTERPECHE and registered at Bermuda.
1970 Reregistered to Panamanian flag.
1971 Owner to be L'Interpeche Ltd., Hamilton, Bermuda
1982 Sold til Soc. Pesques Playa Blanca, Chile. Renamed PLAYA BLANCA. Under chilean flag and with Valparaiso as homeport.
1984 Fra 1984 operated as floating factory and mothership for the fishing fleet in Caldera, Chile for Soc. Pesquera Playa Blanca.
1987 Sold to breakers in China. By tug from Chile to Hong Kong. Breaking commenced 14/10-1987

Fra JAHRE-NYTT
Svensk kommandørkaptein ville studere livet på fangstfeltet

Til feltet med KOSMOS V, tilbake med KOSMOS III
      I desember 1948 dro den svenske kommandørkaptein Boldt-Christmas til fangstfeltet i Antarctis med den nybygde KOSMOS III, for å oppholde seg en sesong blant hvalfangere og studere deres liv og arbeid. Boldt-Christmas var usedvanlig godt rustet for en slik oppgave, med sin respektable faglige bakgrunn som sjømann og skipsoffiser, og med sin våkne sans for å, registrere alt som foregikk ombord i transportskip, på, kokeri og på hvalbåt. Alt fikk han være med på, og alt gav ham impulser og ideer til en omfattende skildring av sit halvår på hvalfangst. Det ble en bok av det, «Loggbok blant hvalfangere», som utkom på svensk og norsk. Vi vil her i JAHRE NYTT gjerne bringe noen avsnitt fra hans bok, og tror mange forhenværende hvalfangere vi kjenne seg igjen. Hans bok var illustert med mange fotos som han selv tok under sitt opphold på feltet. Vi har valgt å krydre artikkelen med bilder fra vårt eget arkiv.
        KOSMOS V var et flunkende nytt fartøy, 27.000 tonn, bygd av Furness Shipbuilding Company's skipsbyggeri ved Middlesborough. Jomfruturen gikk derfor fra England til Norge, nærmere bestemt Sandefjord, der skipet skulle ta inn forsyninger til eget forbruk, samt til rederiets to flytende kokerier KOSMOS III og KOSMOS IV, som på dette tidspunkt befant seg på fangstfeltet.

      Det er klart at Anders Jahre var stolt av den siste nyervervelse til sin store flåte. Han hadde derfor invitert den britiske ambassadør Sir Laurence Collier og marineattasje kommandørkaptein Ryder med fruer til å inspisere og beundre skipet før avreisen. Det var ikke bare et av de største skip som var bygd ved det nevnte engelske verft, men et nymotens teknisk vidunder av et fartøy, der ingen ting var spart på for å gjøre skipet velskikket for sin fremtidige fangstvirksomhet i Antarktis. (Ingen visste den gang at KOSMOS V aldri skulle komme til å gjøre tjeneste som flytende kokeri).
      Onsdag 15. desember forlot skipet Sandefjord, med kaptein Einar Høifødt som fører.Så var KOSMOS V underveis - med rute over Nordsjøen, Atlanteren, De karibiske hav - til Curacao for å laste inn olje. Sannsynlig ankomst et par dager for nyttår. Kaptein Einar Høifødt var en gammel, tro tjener i Anders Jahres rederi, jevnaldrende med sin arbeidsgiver og reder. Han utdannet seg først som radiotelegrafist, og gjorde tjeneste som sådan i den norske marine under første verdenskrig. Straks etter krigen tok han sin skippereksamen og fikk eget skip å føre før han fylte 30 år. Så ble det nær sagt alle slags trader på nær sagt alle verdenshav, de siste årene for KOSMOS V mest tankfart. Gårdeier, kone, fire sønner og en datter, den siste gift i Durban. Avholdsmann, i likhet med maskinsjef og førstestyrmann på KOSMOS V.

Ugreie med motorene
      Lille julaften: Styrbords motor sto stille hele dagvakten, og maskinsjefen var ikke i sitt aller beste humør. Julaften kl. 09.30 var det stopp i styrbords motor igjen. Den kom i gang etter fem timer. Ellers var det en behagelig overraskelse å se julebordet dekket, her fantes både juletrær, julelys, bordløpere, bomull som satte seg fast på smørbrødene, og på buffeten en isblokk med en fruktskål, som p.g.a. sjøgangen og varmen etter en stund falt i dørken.
      Til julemåltidet i salongen var innbudt alle som vanligvis spiste i offisersmessen. Senere spilte stuerten litt på piano, på forplan var det trekkspillmusikk, og karene moret seg etter beste evne i skinnet fra en lyskaster.
      Styrbords motor hvilte i seks timer på juledagen, 2. juledag var det babord motor som streiket. Det tok nærmere tre timer å få kjølevannslekkasjene tettet og motoren startet igjen. Mandag 27. desember streiket begge motorer i tur og orden.
      Alle motorstoppene begynte etter hvert å bli et alvorlig problem. Søndag 9. januar kom stuerten og meldte fra til kapteinen at en deputasjon fra besetningen ville tale med ham. Besetningen var betenkt over å gå inn i isen med et skip som hadde så upålitelig maskineri som KOSMOS V. Besetningen hadde bedt kapteinen overveie å gå til havn for grundig ettersyn av motorene. En reparatør og en motormann førte ordet for besetningen. De mente. bl. a. at maskinfolka ikke ville klare å holde ut med så mye overtidsarbeid som hittil. Resultat av forhandlingene : Hvis maskinsjefen ikke skulle få motorene sine i tilfredsstillende orden, ville kapteinen ha planer om å gå til Rio eller Cape Town. Den selvsamme søndag som disse forhandlingene pågikk, sto babord motor i mer enn 12 timer.
      Men dermed lot det til at motorene hadde bestemt seg for å bli mer medgjørlige. Og allerede tre dager etterpå lot det til at besetningen ikke lenger følte noen uro. En korrekt og velvillig behandling av en klage kan fort forandre stemningen ombord.

Tåke, storm - og det første isfjell
      Onsdag 12. januar fikk KOSMOS V for første gang radiokontakt med KOSMOS IV på feltet. De ber om levering av ferskvann, i den tro at KOSMOS V er lettere i stand til det. Lørdag 15. januar var det klart at skipet nærmet seg en kaldere sone. I løpet av et døgn ble lufttemperaturen 6 grader kaldere, vannets temperatur 10 grader kaldere. Dertil kom et isnende drag i luften. Posisjon på høyde med Kap det gode håp. Den første albatrossen viste seg, sannsynligvis et eksemplar fra Tristan da Cunha. Ingen har ennå greid å føre et eneste levende eksemplar av denne arten over Ekvator. Så kom tåken. Så tett, så tett. Som en mur. Så kunne man dessuten vente isfjell når som helst.
      Onsdag 19. januar tok sjøen til å vokse og skipet begynte å kaste på seg. Det gikk likevel an å skaffe (spise kveldsmat ) uten slingrebrett, men på en fuktig duk. Men snart begynte dansen for alvor. Bordene veltet i salonger og lugarer, sjøen slo over flenseplan og gjennom utette dører og ventiler. Ikke engang på radarbroen sto man tørr. Hver gang en sjø slo over dekket eller mot skutesiden, steg klagende toner opp fra dypet av skipet. Kapteinen bestemte seg for å endre kursen 20 grader mot babord og minske farten for ikke å gi skuta altfor hard medfart. Sent på kvelden tok så barometeret til å stige, samtidig som sjøen avtok i styrke. På hundevakten var det praktisk talt stille. Dagen etter møtte skipet det første isfjell.

Møte med KOSMOS IV
      Fredag 21. januar utpå kvelden fikk man øye på lysene fra KOSMOS IV, og en halv time senere lysene fra tre hvalbåter. Flenseplanen var opplyst fra lyskastere, av og til innhyllet i skyer av damp. Snart lå de to svære skip ganske nær hverandre, en hvalbåt kom langs siden med en finnhval som fender. Den nyankomne KOSMOS V hadde med seg massevis av sekker med julepost, proviant og fersk frukt fra Curacao, og alt ble vinsjet ombord i en stor sirkelrund kurv. De skjeggete karene på hvalbåtens bro bar betydelig preg av fire måneders opphold i et hvalbåtnøtteskall på verdens mest stormfulle og isfulle hav. Her på siden av KOSMOS V hivde hvalbåten seg opp og ned, fire-fem meter.
      Da skipene dagen etter skulle legge inn til hverandre, ble fem 60-fots finnhvaler lagt ut som fendere. De svære fartøyene rullet og gled opp og ned uten den minste risiko for å komme til skade. Arbeidet på planene : 70-80 mann arbeider i damp, blod og fett. Vinsjer drønner, bommer svinges, hvalene skjæres og rives bokstavelig talt i stykker. Lange remser med spekk og blodig kjøtt slepes av tilsynelatende usynlige krefter, men i virkeligheten av wirer rundt kraftige miniatyrcapstans plassert her og der. Til slutt sklir de blodige remsene ned i de metervide hullene i flensedekket, rett ned i spekk-, bein- og kjøttkokene som er plassert på kokeridekket. En bør passe seg for a gli ned i et slikt hull, for selv om det ikke er steam i de kokene som de holder på med å fylle, så er det kanskje ingen som i alt braket og all dampen på flenseplan som ser deg forsvinne.