Figuren viser en enkeltvirkende 8-sylindret firetakt "langslagsmaskin" av Burmeister & Wain fabrikat. Figuren er tatt fra læreboken "SKIBSDIESELMASKINER OG DERES BEHANDLING" skrevet av Maskinmester Jens Chr. Nilssen (1930)

Utdrag fra læreboken "SKIBSDIESELMASKINER OG DERES BEHANDLING" skrevet av Maskinmester Jens Chr. Nilssen (1930).

B&W enkeltvirkende 4-takt,  krysshode "Langslagsmaskiner" (1930).

         Figuren 1 viser skjematisk de nyeste langslagstyper. Disse har, gjerne en slaglengde på over en meter, og deres konstruksjon avviker en del fra de eldre typer derved, at deres cylindrer er fastskrudd inne i de firkantede cylinderlokk, som utgjør den øvre del av cvlinderen (se fig. 2).
         Fig. 3 viser et lengdesnitt i et sådant cylinderparti, som består av cylinderlokk, cylinderforing og kjølekappe.
         Bunnrammen har den før forklarte konstruksjon, mens stativene som består av to deler, er skjøtt i høide med krysshodeføringens (guide-planets) topp, og for å forbinde de øvre stativpartier sammen, er der på hver side i hele maskinens lengde, påskrudd U-jern.

Fig. 1. Skisse av en enkeltvirkende firetaktsmaskin av den nye langslagstypen (B&W)

         De firkantede cylinderlokk hviler på stativenes overflate, som er nøie avhøvlet. Lange stålstag går også i disse maskiner gjennem hvert stativparti, fra bunnrammens underside og op til cylinderlokkenes overside. Herved frataes selve cylindergodset belastnings-påkjenningen, som helt blir optatt av stålstagene. Cylinderlokkene, der som før forklart er firkantede, er på sammenstøtende flater avhøvlet og sammenspent med solide bolter.
         De i figuren til høyre viste halve huller, blir derved hele, og hvert slag holder således på to cylinderlokk samtidig.
         Fig. 3 til høyre er vist et snitt i stemplet, som får sin oljeavkjøling gjennom teleskoprør som er festet i en topplate i høide med kryssplanet, og helt øverst forsynt med en vindkjele (se fig. xx). Den bevegelige del av røret er festet til en mindre arm som er påskrudd krysslagret. Stempelstangen, som i sin lengde er rikelig opboret, er i sin toppende lukket med en flens, og til denne flens er der fastsveiset et rørstykke, som er innsatt centralt i stangens opboring, og som med sin nederste ende slutter kompakt til boringens bunn, hvortil en opboring fra

siden fører inn. Kjøleoljen føres således inn utenom røret og kommer op i stemplet

Fig. 2. Cylinderlokk, firetakt B&W

gjennom et kort rørstykke på flensens overside, går ned gjennom røret i stangen, ut gjennom siden, og rinner fritt ned i veivrummet, eller som det mere nu brukes, inn i stativenes hulrum, og derfra ut i et mindre samlekar som er forsynt med termometer, og ned i en rørledning som fører den til bunntanken. I siste tilfelle slipper man å få den varme olje inn over maskinens lagre.

Fig.3 Til venstre et snitt av cylinderen i fig. 1. Til høyre vises et snitt i stempelet

Fig. 4. Viser teleskoprør for stemplenes oljekjøling (B&W)

         I slutten av 1920-årene kom B&W med sin nyeste overføringsmekanisme for ventilstyring. Den bestod av stålkjede. Innsatt i denne kjedekretsen er et ledehjul i en trianglramme, hvis ene hjørne henger i en stillskrueanordning, for derved å kunne stramme kjeden hvis den skulle slites. Foruten kamakselen trekker kjeden også brennstoffpumpene og aspinallen.
         Samtidig begynte også trykkforstøvning på brennstoffventiler å gjøre seg gjeldende.

Fig. 5. Uttagning og eftersyn av stempelet til maskinen i fig. 1.

         Figuren viser eftersyn av stemplene. Man kan også med en patenttalje løfte hele cylinderen op, men dette er mer besværlig og er derfor av mange ansett som upraktisk, man lar i stedet stempelet med stangen bli hengende i patenttaljen for derved å spare både arbeide og tid. Skal stempelet ettersees innvendig må man ta det helt frem på maskindørken for å skille det fra stangen.