Skibs-A/S Geirulv - Gjeruldsen & Thambs
|
Kaptein G. A. Gjeruldsen begav sjøen rundt årsskiftet 1930/1931, fast bestemt på å starte for seg selv som selvstendig skipsreder. Han etablerte Skibs-A/S Geirulv, og den 27. januar 1931 kjøpte han sitt første skip. Det var dampskipet Løvaas på ca 3000 tdw, bygd i 1917 og kjøpt fra Arnt J. Mørland. Skipet beholdt navnet og seilte for Gjeruldsen fram til 1947. Løvaas ble så langt rederiets eneste skip. I de dramatiske aprildagene 1940var skipet i hjemlige farvann, og kom dermed til å seile i hjemmefåten gjennom hele den andre verdenskrig. Det finnes lite omtalt om Løvaas, så hun har nok vært et av de man kalte ”happy ships”. Hun var riktignok ute for en hendelse i Eidfjord så sent som i januar 1945, da konvoien hun gikk i ble angrepet av allierte fly. Løvaas fikk ubetydelige skader, og seilasen fortsatte. Etter at Gjeruldsen igjen fikk kontroll over skipet i 1945, ble hun blant annet satt i trelastfarta på Arkangelsk og kontinentet. Løvaas seilte som nevnt for Gjeruldsen fram til 1947, da hun ble solgt til Finland. Gjeruldsen var nå uten skip, og hvordan den økonomiske situasjonen var, er for meg uviss. Men det var på denne tiden at Gjeruldsen gikk i kompaniskap med Victor Thambs, og rederiet skiftet navn til Gjeruldsen & Thambs. Rederiet ble uten skip i 2 år, før man i september 1949 gikk til innkjøp av et Libertyskip, for øvrig det ene av to som har vært registrert i Arendal. Skipet ble kjøpt fra A.P. Møller i København og fikk navnet Geirulv. Disse krigsbygde skipene ble mye brukt i bulkfart, og Geirulv hadde sine turer på blant annet Narvik, hun som mange andre. Kaptein Gjeruldsen døde allerede i 1951, og i hans sted trådte sønnen Arne inn. Rederidriften gikk som før, med kun Geirulv i fart. Fra desember 1951 var rederiet for en stakket stund et ”2 skips rederi” da man kjøpte den 3 år gamle Carl F. Herlofsen fra Scott Hansens rederi i Tønsberg. Dette ble rederiets eneste motorskip, og hun fikk navnet Arnulv, sannsynligvis med navnehenvisning til rederen, Arne Gjeruldsen. Arnulv ble kun en kort tid i rederiets eie, allerede i november året etter ble hun solgt til Brasil. Rederiet disponerte fortsatt Geirulv, men da hun ble solgt til Oslo i 1954, var rederiet igjen uten skip. Geirulv ble solgt som et ledd i finansieringen av et nybygg rederiet kontraherte omtrent på samme tid. Det skulle bli rederiets eneste nybygg, og dessverre også det siste skipet rederiet disponerte. Skipet ble kontrahert ved Burntisland Shipbuilding Co., som et tradisjonelt stykkgodsskip og var beregnet til ca 13000 tdw. Levering var satt til mai 1957. Skipet skilte seg ut ved at hun fikk turbin framdriftsmaskineri, en noe uvanlig løsning på denne typen skip. Hun ble levert etter kontrakt, og gikk rett inn på et langtidscerteparti til Saguenay Terminals i Canada. Og navnet, ja det ble Sunvictor, relatert til befrakter, som gjerne forlangte ”sitt” prefix på langtidsbefraktede3 skip, og rederen, Victor Thambs. Så vidt meg bekjent, er Sunvictor det eneste Arendalsskipet som har gått for Saguenay med dette prefixet, selv om Saguenay befraktet flere Arendalsskip i løpet av årene. Sunvictor ble altså rederiets eneste nybygg, og også det siste. Sunvictor gikk på grunn ved Lake St. Peter i desember 1968 på reise fra Montreal til Trinidad. Skipet fikk store bunnskader, men ble reparert. Om det var denne hendelsen som gjorde at rederiet avhendet henne, eller om dette var en, over tid, planlagt handling, skal være usagt. Men i april året etter ble hun i alle fall solgt, og med henne forsvant også rederiet ut av historien. Det vil si, ved inngangsdøra til det jeg antar var rederikontoret på Tyholmen, sto i mange år etter et skilt med ”Skibs-A/S Geirulv – Gjeruldsen & Thambs”. Og for alt jeg vet, det kan gjerne stå der fortsatt.
Jan Tore Knudsen |