Jeg kom i en tidligere artikkel til å nevne at d/s Oris
var det siste nybygde dampskip levert til en Arendalsreder. Det var
feil, og selv om det ble rettet opp i en senere artikkel (den andre om
Oris) så må jo den siste nybygde steameren også omtales.
Orania ble levert i 1952 til A/S Heron v/ O. B. Sørensen & Co, og var
altså det desidert siste nybygde dampskipet levert til Arendal. Orania
var bygd i Fredrikstad, og med sine vel 7000 tdw var hun et allsidig
stykkgodsskip. Hun var en tweendecker, det vil si at hun var utstyrt med
mellomdekk, noe som gjorde det noe enklere å fordele forskjellig last.
Allerede før krigen patenterte Fredrikstad Mekaniske verksted løsningen
med ”dampmotor og kjelene på dekk”, (kjelene sto på mellomdekk) og
skapte med det siste generasjon av konkurransedyktige dampskip.
Orania fikk flere søsterskip, bygget for både norske og utenlandske
eiere. De fleste ble bygd i Fredrikstad, men også andre verft bygde
skipstypen, eller skip med denne type maskinløsning, på lisens.
Maskinrom og offiserenes lugarer, samt bysse og messer var plassert
midtskips, mens mannskapsbekvemmelighetene var plassert på poopen. Denne
skipstypen var tradisjonelt utstyrt, med 3 lasterom, 6 luker, 12 stk 5
tonns bommer (2 ved hver luke), samt en tungløftbom på 25 tonn mellom
luke 1 og 2.
Orania fikk nesten 8 år som Arendalsskip, da hun i desember 1959 ble
solgt til Hellas. Hun ble overlevert sine nye eiere i Rotterdam utpå
nyåret 1960, og fikk da navnet North Page. I 1965 ble hun solgt til nye
eiere med registrering i Monrovia, først med navnet Northfield, deretter
som Summertime fra 1968 og Salim fra 1970.
Sommeren 1972 var det slutt, og gamle Orania ankom Split den 24. juli
for opphugning
|