M/t Orator ble sjøsatt 9. juli 1953, og overlevert Smith Sørensens
tankrederi 16. oktober samme år. Skipet gikk etter prøvetur og
overlevering direkte fra Fredrikstad til Sandefjord for dokking, og
neste dag satte hun kursen for Galveston, Texas hvor hun lastet for
Bombay. Orator ble ved levering befraktet av Anglo Indian for 7 år.
Orator var med sine vel 13500 tdw et skip i middelklassen hva størrelse
angikk. Bygd som tradisjonelt tankskip med innredning for Kaptein,
dekksoffiserer, telegrafist, stuert og forpleiningspersonell midtskips,
og med maskineri, samt innredning for resten av besetningen akter. Her
var også innredet dagligrom og messer, samt bysse og proviantrom.
Begge Sørensenrederiene i Arendal var gode kunder ved Fredrikstad M.V.
og Orator hadde også et identisk søsterskip i Arendal, nemlig Viva
levert i 1952, samt noe større Amica som ble levert i 1957, begge
tilhørende C. H. Sørensen.
Det er nok mange her i distriktet som har vært påmønstret, eller kjenner
noen som har vært påmønstret Orator da hun fikk hele 20 år i Sørensens
eie. Også hun hadde sine turer hjem til Brattekleiv i opplag, hun som
flere andre av Sørensens skip.
Orator seilte i veldig variert fart. De første årene mye på Gulfen og
Europa, så noen år med kortere tids- og reisecertepartier, før hun i
1965 gikk inn på et nytt langtidscerteparti, denne gangen for 6 år til
Stolt Nilsen i Haugesund. Hun ble i den anledning omdøpt til Stolt
Orator. Nå ble de mye fart på Sør, Mellom- og Nordamerika, med mye
variert last.
I 1971 ble skipet omdøpt til Orator igjen, og de siste årene seilte hun
stort sett på US Gulf og Europa.
I juni 1973 ble hun solgt til Fekete & Co. i Tønsberg, som beholdt
navnet. Allerede i desember samme år ble hun solgt til Frankrike og nå
fikk hun navnet Pointe de Leyde. Her kan en finne et eksempel på hvordan
skipsprisene varierte. Ved salget til Frankrike, fikk faktisk Fekete mer
enn dobbelt betalt tilbake i forhold til hva man gav for skipet et halvt
år tidligere.
Etter et år under fransk flagg, ble hun solgt til Hellas, hvor hun fikk
navnet Eleni M.
Med dette navnet seilte hun resten av sin levetid, fram til hun i 1983
ble solgt til Tyrkia for hogging. I mars ble hun landsatt i Aliaga, og
dermed var nesten 30 års seilas slutt. |