I mai 1956 ble m/t O B Sørensen levert fra Sir James Laing & Sons verft
i Sunderland. Med sine 27400 tdw, var hun Arendals største tankskip, i
alle fall for en stund.
Mange har fortsatt minnet om ”OB” i opplag ved Brattekleiv, og mange
begynte sin sjømannskarriere om bord.
Historiene om ”OB” er mange, disse gåes forbi i stillhet, av den enkle
grunn at undertegnende aldri har vært om bord. Men siden skipet seilte
for Sørensen i 18 år, kunne vi nok finne stoff til ei bok blant
arendalittene som har vært påmønstret.
Skipet var utstyrt med en Doxford hovedmaskin, en maskintype som var
både elsket og hatet blant maskinistene. Vel halvannet år etter levering
fikk ”OB” maskinhavari utenfor Aden på reise fra Gulfen til Europa.
Dette resulterte i et 4 ukers langt slep, via Suez, til Newcastle, hvor
maskinen ble reparert.
Har også lest et sted at ”OB” mista det ene ankeret under prøveturen.
Og hendelsene er nok mange flere.
I 1974 ble OB Sørensen solgt til et selskap i Singapore, driftet av
nordmannen Jan Petter Røed, og fikk navnet Cherry Duke. Seilasen
fortsatte til 1979. Cherry Duke var på vei fra Karachi til Jebel Dhanna
da en kraftig eksplosjon inntraff i tankene mellom midtskip og
akterskip. Dessverre omkom 6 mann, og når en ser bilder er det utrolig
at der ikke gikk med flere. Skipet var i ballastreise, og eksplosjonen
inntraff under rengjøring av tankene. Det sies at skipet var solgt til
hogging da denne reisen tok sted, men dette har jeg ikke fått bekreftet
noe sted.
Vraket ble kjøpt av et japansk bergingsselskap. Under hevingsforsøk i
1980 brakk skipet helt i to, og hun ble sannsynligvis hugget på stedet. |