Uddevallaverftet hadde praktisk talt alle de større sørlandsrederiene i
sin kundekrets, og kom i 1963 i forbindelse med O. B. Sørensen & Co.
Rederiet bestilte et bulkskip på ca 33000 tdw for levering i 1966.
Med et vakre navnet Orania ble skipet levert 14. mai 1966, navngitt i
tråd med rederiets tradisjoner. Navnet hadde vært brukt flere ganger i
rederiets historie, sist en dampdrevet 7000 tonner levert fra FMV som
ble solgt i 1960. Orania seilte i sine første år i variert fart, men
fikk etter noen år installert løse bildekk, og kom da i fart som
kombinert bil / bulk carrier. Skipet kunne nå seile fullastet med nye
biler den ene veien, mens man etter fjerning av bildekkene, kunne ta
volumlast den andre veien. Orania fraktet europeiske biler fra
forskjellige steder i Europa over Atlanteren til USA, og hun gikk også
over Stillehavet mellom Japan og USA med biler.
Orania var utstyrt med 3 stk kraner på dekk, så hun var rimelig
selvhjulpen ved lasting og lossing. O. B. Sørensen & Co fikk som kjent
store problemer i slutten av 70-årene på grunn av shippingkrisen, og
måtte derfor selge skip. Siden de to siste skipene, Orania og Orunda,
var bundet opp mot kontrakter, ble ikke salgene aktuelle før mot slutten
av 1978. Rundt årskiftet 1977-78 ble verdien av et skip tilsvarende
Orania satt til noe over 2 millioner dollar, men da skipet ble solgt i
februar 1979, fikk man 4,1 mill. dollar, altså nesten en dobling av
verdien på et år, så ingenting er så galt at ikke det er godt for noe.
Orania ble solgt til et Panamaselskap, og fikk nå navnet On Ding, med
dette navnet seilte hun til 1988. Nå ble hun omdøpt Ding, og i 1989 fikk
hun navnet Skyros, registrert på Malta. 3 år senere kom hun til veis
ende, da hun ble solgt til kinesiske skipsopphuggere, og hun ankom
Shanghai den 7. august 1992 hvor hoggingen startet ganske umiddelbart. |