|
Tonnasjeetterspørselen under 1. verdenskrig førte til en kraftig
prisøkning på tonnasje. En lang rekke nye rederier ble etablert og det
fant sted en omfattende spekulasjon med skipsaksjer. Noen av selskapene
fikk en relativ kort levetid, mens andre skulle få et langt og til dels
fremgangsrikt liv. Blant de sistnevnte var A/S D/S Storli som fikk en
stor og varig betydning for Odfjells historie. Selskapet ble stiftet 16.
juni 1916, på et tidspunkt da det foregikk en hektisk spekulasjon innen
shipping, både i Bergen og ellers i Norge.
Grunnleggerne av Storli-selskapet var to unge menn - den 24 år
gamle Harald Arnold Rostrup Ellingsen og den to år yngre Arnfinn M.
Johannessen. Begge hadde tidligere jobbet for bergensfirmaet Kjær &
Isdahl, som i tillegg til rederivirksomhet, drev skipsmegling og
assuransevirksomhet.
A/S D/S Storli var ikke deres første forsøk. Som så mange andre
unge menn i Bergen under verdenskrigen, bar de på en drøm om å gjøre
karriere innen skipsfart. Forholdene i 1915 syntes gunstige for å sette
drømmen ut i livet. Bare få måneder etter krigsutbruddet på sensommeren
1914 hadde engstelsen og pessimismen i norske skipsfartskretser helt
forsvunnet. I stedet rådet optimismen og troen på at forholdene lå til
rette for å gjøre lukrative forretninger. Optimismen var først og fremst
begrunnet i en sterk konjunkturvekst forårsaket av krigen, og spesielt
sterk i nøytrale skipsfartsnasjoner som Norge.
Rostrup Ellingsen var den første som entret skipsfartsscenen av
de to. Sommeren 1915 var han sammen med Erik Grant Lea og Alfred Julius
Svenning med på å etablere A/S Søndenfjeldske Dampskibsselskap.
Søndenfjeldske gav Rostrup Ellingsen mersmak. På høstparten
samme året startet han i samarbeid med Arnfinn Johannessen
disponentfirmaet Ellingsen & Johannessen. I månedene som fulgte stod
dette firmaet bak etableringen av en rekke skipsaksjeselskaper i Bergen.
Ellingsen & Johannessen etablerte sitt første skipsaksjeselskap i
november 1915 da DS Vorma, ex John Christie, 1 565 brt.,
ble kjøpt fra A/S Hafa, Willy Gørrissen, Kristiania.
Vorma, som var bygget 1896 i Sunderland, ble av de nye
eierne omdøpt til Langeli. I slutten av november 1915 ble det
holdt generalforsamling i A/S D/S Langeli der Ellingsen & Johannessen
ble valgt til disponenter. Blant det nye selskapets aksjonærer var Erik
Grant Lea, Ellingsens samarbeidspartner fra Søndenfjeldske, og en av de
mest prominente skipsfartsspekulanter i Bergen under krigen. Det var
ingen stor overraskelse at kapteinen på Langeli, F. Zetterstrøm,
var blant selskapets største aksjonærer. Som tidligere nevnt var det
vanlig at kapteinen investerte i selskapet for å få stillingen. I de
fleste tilfeller måtte også 1. styrmannen og maskinsjefen gjøre
tilsvarende.
Antallet aksjonærer i Ellingsen & Johannessens første selskap
var ikke spesielt stort. Bortsett fra Henrik Ameln, den unge sakfører og
sekretær i Bergens Rederiforening, var det helst ukjente personer som
viste de to disponentene tiltro i denne tidlige fasen av deres karriere.
Aksjeporteføljen til de to disponentene var beskjeden. Håpet om gevinst
lå i første rekke i deres disponentgasjer som lå på kr. 2 000 kr. i
året, og deres 3% andel av driftsoverskuddet.
D/S Langeli ble torpedert 20. mars 1916 på reise fra
Rouen til Blyth i ballast. Med unntak av en fyrbøter, ble hele
besetningen reddet. Fyrbøteren ble klemt til døde da fyrkjelen forskjøv
seg som følge av eksplosjonen. Skipet var forsikret for kr. 969 000 og
forliset gav dermed eierne en pen nominell gevinst.
Ellingsen & Johannessen var bare ett av flere rederifirmaer som
ble etablert i Bergen i denne perioden. Både unge og mer modne menn, men
flest unge, hadde skipsrederambisjoner. Bare i løpet av 1915
ble mer enn 200 nye selskaper registrert i Bergen, de fleste
skipsrederier. Disponentfirmaet Ellingsen & Johannessen hadde en sterk,
men kort blomstringstid. I løpet av 1916 overtok firmaet disponeringen
av flere dampskipsaksjeselskaper, plasserte ordrer for en rekke nybygg
og kjøpte og solgte skip i raskt tempo.
Den 18. april 1916, knapt en måned etter tapet av Langeli,
ble nok et gammelt dampskip kjøpt. Saga, som var på 1 626 brt. og
bygget 1890 i Sunderland, fikk også et navn med endelsen -li; Fossli.
Denne navneskikken ble, med ett unntak, beholdt for alle de andre
skipene som Ellingsen & Johannessen anskaffet. Unntaket var D/S
Gustav Vigeland, kjøpt fra Olaf Ørvig i juli 1916 og raskt
videresolgt til A/S D/S Ole Lea (Erik Grant Lea) før en navneendring
kunne finne sted. Før Lea formelt kunne overta skipet ble det erklært
som totalforlis etter at det var gått på grunn på Farne Island 4.
september 1916 på reise fra Arkhangelsk til London med tømmer.
Da A/S D/S Fossli ble etablert, opplevde Ellingsen 8i
Johannessen en eksplosiv økning i antallet aksjonærer. Selskapets 456
aksjer ble fordelt på 211 personer, og småaksjonærene dominerte. Den
største aksjonæren hadde 29 aksjer, og den neststørste 10.
Disponentfirmaet Ellingsen & Johannessen hadde bare syv og en halv
aksje, mens de to disponentene selv hadde henholdsvis fem og fire.
Geografisk sett var aksjonærene svært spredt. De fleste kom fra Bergen,
men en rekke var bosatt på steder som Laksevåg, Askøy, Haugesund,
Kopervik, Odda, Jondal, Voss, Stord, Kristiansand, Ålesund, Førde, Dale
i Bruvik og Bømlo. Aksjonærene i Bergen var spredt over hele byen fra
villastrøkene på Kalfaret til arbeiderklassestrøkene på Nordnes. Dette
viser klart at folk fra ulike sosiale grupper ønsket å sikre seg sin
andel av gevinsten fra den lukrative skipsfartsnæringen. Bare et fåtall
av aksjonærene hadde selv noen erfaring fra næringen.
Ellingsen & Johannessens andre selskaper viste et lignende
mønster når det gjaldt aksjonærenes antall, sammensetning og geografiske
spredning. Det ble stadig vanskeligere for de to unge disponentene å
opprettholde kontrollen over selskapene etter hvert som aksjonærenes
forventninger om store utbytter ble mer og mer urealistiske. Situasjonen
ble ikke enklere da de to disponentenes gikk i gang med store risikable
investeringer på fremmede og fjerne markeder.
Etter Fossli anskaffet Ellingsen & Johannessen i rask
rekkefølge dampskipene Solli, Borgli og Fagerli,
alle i mai 1916. I tillegg ble tre skip kontrahert i Nederland. Måneden
etter ble DS Storli innkjøpt, og i juli dampskipene Bergsli
og Gustav Vigeland. Alle skipene ble organisert som
enkeltskipsaksjeselskaper med Ellingsen & Johannessen som disponenter og
med et stort antall forventningsfulle aksjonærer. Inntil kjøpet av D/S
Kongsli i slutten av august 1916, konsentrerte Ellingsen &
Johannessen seg om anskaffelse av små og mellomstore, eldre dampskip.
Uten unntak var selgerne norske. På den måten opererte de to i et kjent
og oversiktlig marked.
Odfjell overtar disponeringen av A/S D/S Storli
Kjøpet av DS Kongsli innledet en ny og atskillig mer
risikabel fase i Ellingsen & Johannessens forretningsvirksomhet.
Kongsli var bygget i 1916 og målte 9 300 dwt., og var i likhet med
søsterskipet, DS Vaarli, et relativt stort og moderne skip. Det
samme gjaldt DS Kalfarli som målte 10 000 dwt. og var bygget i
1910. Vaarli og Kalfarli ble begge kjøpt i oktober 1916.
Samtlige tre skip ble kjøpt fra American Hawaiian Steamship Co. i New
York. I november samme år kjøpte Ellingsen & Johannessen et japansk
nybygg; DS Yone Maru. Kjøpesummen for det enkelte skip var
formidabel. De tre amerikanske skipene kostet til sammen over 5,5
millioner dollars, mens det japanske, som fikk navnet Løvli,
kostet 465 000 pund sterling. I norske kroner representerte de fire
skipskjøpene en samlet investering på vel 27 millioner.
Snart skulle det vise seg at Ellingsen & Johannessen hadde gapt
over for mye. Kjøpet av Løvli var den første handelen som skar
seg. Mot en veksel hadde Landsbanken i Bergen garantert for kjøpesummen
mot et depositum på 20 % av kjøpesummen. Allerede få dager etter
kjøpet ble det klart at verken banken eller Ellingsen & Johannessen
klarte å reise den nødvendige kapital og den japanske nybyggingen gikk
tilbake til konsortiet. Kort etter kjøpte H. Westfal-Larsen skipet for
vel 6 millioner kroner. For Westfal-Larsen ble Løvli en
gullkantet handel. I februar 1917 solgte han skipet til italienske
interesser for bortimot 11 millioner kroner.
For Landsbanken ble Løvli-affæren en katastrofe, og for
Ellingsen & Johannessen et varsel om at deres tid i Bergens skipsfart
raskt nærmet seg slutten. Landsbankens garanti var blant årsakene til at
banken kom i vanskeligheter og måtte rekonstrueres mot slutten av 1916.
Da hadde banken påtatt seg forpliktelser på rundt 53 millioner kroner,
mens aksjekapitalen bare var en million kroner.
Mot slutten av 1916 tok misnøyen for alvor til å bre seg blant
aksjonærene i selskapene som Ellingsen & Johannessen disponerte.
Aksjonærene i A/S D/S Kalfarli var de første som gav uttrykk for sin
misnøye med måten disponentene forvaltet selskapet på. På en
ekstraordinær generalforsamling i slutten av januar 1917 ble Ellingsen &
Johannessen kastet og erstattet med Daniel Steen, Kristiania, Sigfinn
Bartz Johannessen, Fana og Søren Edwin Aarø, Bergen.
I april og mai 1917 var det aksjonærene i selskapene Kongsli,
Vaarli og Storli sin tur til å protestere mot det de oppfattet som
disponentenes vanstyre. På den ekstraordinære generalforsamlingen i A/S
D/S Vaarli 19. april var det tydelig at både Rostrup Ellingsen og
Johannessen hadde oppfattet signalene om at de var uønsket som
disponenter. De sa derfor opp stillingen med tre måneders varsel, men
aksjonærene var utålmodige og fremsatte forslag om at «Ellingsen &
Johannessen straks skulde fjernes». Samtidig var det duket for
kampvotering om disponentstillingen. Ved siden av brødrene Odfjell hadde
Vilh. Torkildsen meldt seg på i kampen. Dette førte til at
Odfjell-brødrene fant det nødvendig å kjøpe opp 310 aksjer i Vaarli for
å trygge sine muligheter.
Voteringen over forslaget om straks å fjerne Ellingsen &
Johannesen ble utsatt inntil ny disponent var valgt. Ved valget fikk
Fredrik og Abraham Odfjell 841 stemmer mot Vilh. Torkildsens 290.
Odfjell-brødrenes aksjekjøp kan dermed ha vært tungen på vektskålen.
Etter valget erklærte Arnfinn Johannessen på vegne av Ellingsen
& Johannessen at de «efter herrerne Odfjells valg var villig til at træ
tilbake straks til fordel for disse, idet disponenterne hadde truffet
avtale med herrerne Odfjell om at saa skulde ske".
I mai 1917 kjøpte Odfjell de første aksjene i Storli. Ved den
ekstraordinære generalforsamlingen i henholdsvis A/S D/S Kongsli og A/S
D/S Storli 12. mai 1917 gjorde Ellingsen & Johannesen det klart allerede
ved møtets begynnelse at de ville «trække sig tilbake fra
disponentstillingen for Abraham og Fredrik Odfjell, om disse skulde bli
valgt». Resultatet ble at Odfjell-brødrene så å si enstemmig ble valgt
til disponenter for de to selskapene. Etter valget i A/S D/S Storli 12.
mai 1917 satt dermed Fredrik og Abraham Odfjell som disponenter for tre
av Ellingsen & Johannessens tidligere selskaper. |