Julaften
1932 lå DS TRULS i Härnösand og lastet tremasse. Hun skulle videre til
Haparanda på grensa til Finland for å laste mer før hun gikk til Rouen,
Frankrike.
Noen av mannskapet hadde vært på land. Når de kom om bord igjen
fortalte en av de som hadde vært på land at han hadde vært hos en
spåkone. Han sa at han skulle mønstre av etter denne turen, da sa hun at
det kom til å hende noe på turen.
De gikk fra kai utpå kvelden i kraftig snøføyke og til rors sto
Nils Knut Nilsen. Kaptein var Sigurd Henriksen (født 07/09-1893) og Nils
Knut sto alltid til rors ut og inn av havner når de seilte sammen.
Etter å ha seilt en stund kom det noen dunk i båten. Kaptein
spurte losen «er det is vi kjører i?» «det er nok berg» sa losen og like
etterpå smalt det på holmen Loppan.
Om bord hadde de som ikke hadde vakt begynt på julemiddagen, alt
havnet på dørken og mannskapet lå blant svinestek og surkål. De som
hadde vakt ramlet også bortsett fra rormannen som hadde roret og holde
seg i og hadde et skott rett i ryggen.
Kapteinen sa til rormannen Nils Knut at alle ikke kunne forlate
båten. Han måtte bli igjen og plukke ut en til han ville ha med deg. Det
ble Amandus Hyvik. De var begge kjente og kom fra Sandøya utenfor Brevik
i Telemark. De var naboer også. Amandus ble først irritert på Nils Knut
da han ville i land. Men båten lå jo på bunn, men det var jo grunt der
og mye av båten lå over vann.
Livbåtene var lekke og sprukne. De kom seg så vidt i land på
Loppan med å øse kraftig. Mens karene fra Sandøya satt med ryggen inntil
skorsteinen som enda var varm og fikk varmen fra den i ryggen, hutret og
frøs de andre på land. Amandus ble svært så fornøyd med å være ombord
allikevel.
På broen var kapteinen og losen. Kapteinen spøkte med losen ved
å gjøre som han klødde her og der. Hvorfor gjør du det spurte losen? Jeg
har fått Loppan på meg.
Rormannen Nils Knut ble igjen i Härnösand til etter
sjøforklaringa. Han reiste derfra 4 februr 1933, som det står i
sjøfartsboka hans.
Losen fikk skyld for dette forliset. Det var spesielt rormannens
vitnemål som ble avgjørende i denne saken og reder fikk sine
forsikringspenger. Ellers ville han gått konkurs. Han var så fornøyd med
Nils Knut Nilsen at han ble tilbudt full utdannelse med kost og å bli
kaptein hvis han fortsatte i rederiet. Ikke så verst å få slikt skussmål
og tilbud i de harde 30 årene.
Mannskap fra Telemark var styrmann Harry Nilsen fra Langesund,
rormann Nils Knut Nilsen og fyrbøter Amandus Hyvik, begge fra Sandøya.
Til spåkonas varsel om hendelsen, sa flere ikke-troende at de
nesten begynte å tru på spåkoner. |