Alfredo R. L. Ryan var født i Gibraltar i 1902. Han var utdannet som skipsreparatør og maskinist, og slo seg i 1924 ned i Buenos Aires med et mindre verksted. Under krigen tjente han godt på verkstedet, og sammen med heldige børsspekulasjoner klarte han i hemmelighet å overta så mange aksjer i CAP at han kunne frata Tornquist-gruppen kontrollen. I 1944 ble han selskapets president og kastet det gamle styret. To år senere fulgte en kraftig aksjeutvidelse, fra 1,8 til 50,0 mill pesos, og ved et smart system av A og B aksjer klarte Ryan å holde kontrollen, samtidig som han kunne selge et stort antall aksjer på markedet til høy kurs (420 pesos mot pari kurs 25).
          Ryans mål var å bygge opp en stor pelagisk ekspedisjon ved siden av Grytviken, og i november 1947 kontraherte selskapet et flytende kokeri på nær 25.000 brt ved Harland & Wolff Ltd i Belfast. Det skulle bli verdens største, og ha 15 hvalbåter, 5 fra Smith's Dock Co. Ltd og 10 fra Japan.
          I så henseende hadde Ryan sammenfallende interesser med landets diktator, Juan Peron, som ville gjøre landet til Antarktis' stormakt. Han arbeidet for å oppnå suverenitet over Falklandsøyene og alle øyer og hav i denne sektor. CAPs stasjon i Grytviken var i så måte en støtte for kravene.
          Ryans vidløftige planer - som dels hang sammen med Onassis' og OLYMPIC CHALLENGER ekspedisjonen - møtte sterk motstand i Norge og Storbritannia, hvor man prøvde å skjerme hvalbestanden. Norske og britiske selskaper prøvde i fellesskap våren 1950 å kjøpe kokeriet fra verkstedet og sette det i tankfart, da det så ut til at Ryan hadde økonomiske problemer. Onassis kom han til hjelp og kokeriet lå omsider ferdig i oktober 1951 med navnet JUAN PERON.
Men hvalbåtene hadde Ryan måttet kansellere. De fem fra Smith's Dock ble solgt til Chr Salvesen og Jahre.
          JUAN PERON tok på jomfruturen olje fra US Gulf til Buenos Aires, og ble der beslaglagt for påstått valutasvindel. I mai 1952 ble den overtatt av regjeringen, og det ble forhandlet om T/C til Ryan, om salg til Italia osv, men havnet tilslutt i tankfart som CRUZ DEL SUR.
Men en medvirkende årsak til at JUAN PERON aldri kom i fangst, var Norges avslag på Ryans søknad om å få forhyre norske hvalfangere.

UNDER ANNET FLAGG
          Det eneste konkrete resultat av Ryans ærgjerrige planer ble en ny hvalfanger til Grytviken, C. A. LARSEN på 158 fot, levert fra Smith's Dock Co. Ltd i november 1950.
Materiellet begynte å bli ganske umoderne, med 8 hvalbåter fra 1921-1930, hvorav bare tre ble brukt til fangst og resten som bøyebåter og selfangere. Etter at "ERNESTO TORNQUIST" forliste i full snøstorm i Antarctic Bay, Syd-Georgia 16. oktober 1950, ble det gamle Harpon som stod for det neste av transportene.
          Det aldrende hvalbåtmateriell ble supplert med leide båter. Sesongen 1956/57 leide CAP fem "Olympic"-hvalbåter, som ble levert fra Japan, og til neste sesong leide man BUSEN 1, 3, 4 & 5 fra A/S Tønsberg Hvalfangeri. Båtene ble leiet for et år og hentet og levert tilbake i Husvik Harbour.
          Men rundt 1956 etablerte Ryan et britisk selskap, Albion Star (South Georgia) Ltd, registrert i Port Stanley, Falkland Islands. Dette selskapet bestilte 5 store motordrevne hvalbåter i Nederland, som ble levert mellom april og august 1957 med navn R 1, R 2, R 3, R 4 & R 5, registrert under Cia de Naviera Rosina S.A., Panama.
Allerede i 1959 ble de overført til Calpe Shipping Co. Ltd, Gibraltar, men med Albion Star som disponenter.
          Fra sesongen 1957/58 kom R-båtene i fangst fra Grytviken. Trolig dreide deg seg om et leieforhold, der CAP leiet fartøyene fra Albion Star.
Nå kom det for alvor fart i sakene. Gamle HARPON fra 1897, i CAPs tjeneste siden 1923, ble i juli 1957 solgt til opphugging i Italia. I stedet kjøpte Ryan det 14.232 brt store passasjerskipet HIGHLAND CHIEFTAIN fra Royal Mail Lines Ltd høsten 1958, og gav det navnet CALPELAN STAR. Skipet var bygget av Harland & Wolff Ltd i Belfast i 1929, og hadde tidligere gått i linjefart på Syd-Amerika. Skipet hadde under britisk flagg hatt plass til 105 passasjerer på 1. klasse og 338 på 3. Nå ble skipet registrert på Calpe Shipping Co Ltd i Gibraltar. CALPELAN STAR tilbød nå selskapets ansatte langt bedre transporter til Grytviken.
          I tiden mellom HARPON’s salg og kjøpet av CALPELAN STAR, måtte CAP leie transport skip. Således var det Tønsberg Hvalfangeri,s TEIE som fraktet hjem mannskaper og produksjon våren 1958. I det hele ble Grytviken drevet forholdsvis intenst, mens de øvrige stasjoner på Syd-Georgia hadde en mer uregelmessig drift.

KRAMPETREKNINGER
          I mai 1960 var CALPELAN STAR på vei nordover fra Grytviken, med 7.000 tonn last, guano og frosset hvalkjøtt, 78 pingviner og noen andre dyr, samt mannskaper. Et rorhavari gjorde det nødvendig å anløpe Montevideo, og etter å ha fått et provisorisk treror gikk CALPELAN STAR 1.juni videre for Liverpool. Det brøt imidlertid ut en mindre brann på tanktoppen ved oljetankene, og skipet ble satt på grunn ved innseilingen til Montevideo. Her rant akterskipet fullt av vann, og skipet ble liggende med forskipet høyt og akterskipet under vann. Det satte seg så fast i sølen, og redningsarbeid var ikke mulig med det primitive utstyr man hadde i Montevideo.
          Skipets offiserer var norske, og kaptein var hvalskytter Harald Nordal, Nøtterøy. Men skipets tilstand må ha vært så som så, for "for de ca. 20 norske mannskapene er det ganske uforståelig at CALPELAN STAR fikk sjødyktighetsattest da det gikk fra Sandefjord i fjor sommer og fra Grytviken i vår". (NH&ST 14.6.60). Skipet ble liggende i flere år før det så ble sprengt og fjernet.
          Spørsmålet om nytt transport skip ble raskt løst. A/S Tønsberg Hvalfanger! besluttet i 1960 å avvikle hvalstasjonen Husvik Harbour. For GBP 100.000 kjøpte Ryan i juli 1960 transport skipet TEIE, opprinnelig et tankskip på 14700 tdw fra 1937, og gav det navn TOTA. Det ble i sakens anledning opprettet et norsk datterselskap, A/S Albion Star (Sandefjord), og TOTA ble registrert i Sandefjord med Erik J. Martinsen som disponent. Han var også leder av CAPs agentfirma i byen, L. Klaveness A/S.
          Det ble flere forretninger med Tønsberg Hvalfangeri. Albion Star (South Georgia) Ltd overtok i august 1960 også selve Husvik Harbour med lisens, fabrikk og to hvalbåter for GBP 150.000. Husvik ble nå drevet som bistasjon under Grytviken, men bare i delvis drift. Anleggets kjøttfryseri ble flyttet til Grytviken, men aldri brukt.
          Hvalbåtene var BUSEN 5 & 6, bygget henholdsvis i 1952 og 1941, og de skiftet nå navn til R 6 og R 7 med Port Stanley, Falklandsøyene som registreringshavn.
Rundt 1960 ble også de gamle hvalbåtene ALBATROS og PETREL solgt til dette selskapet, mens de fleste av de eldre båtene ble tatt opp til Buenos Aires og solgt til bruk som slepebåter.
          For Albion Star (South Georgia) Ltds regning ble Grytviken og dels Husvik Harbour drevet i sesongene 1960/61 og 1961/62.
          I mars/april 1962 stanset livet i Grytviken, etter uavbrutt virksomhet i 58 år.
TOTA og R-båtene forlot Syd-Georgia for siste gang for Sandefjord, mens det norske samfunnet på 54 grader Syd ble overlatt til den antarktiske vinter. Selskapet beholdt en liten vaktstyrke som skulle føre tilsyn og vedlikehold.
Noen av de eldre og verdiløse fartøyene ble liggende på havnen. Det var selfangerne LILLE CARL fra 1884 og DIAS fra 1906, vraket av bark LOUISE fra 1869, hvalbåtene ALBATROS fra 1921 (søsterskip til FORLANDET), PETREL fra 1928 og kanskje flere.
Etter vel et års stillhet ble stasjonen fra høsten 1963 leiet til et japansk selskap, som brukte fabrikken frem til våren 1966. Igjen senket den antarktiske natt seg over Grytviken.

AVVIKLING AV FLÅTEN
          Hjemkommet til Sandefjord i mai 1962 gikk Albion-Stars flåte i opplag.
TOTA ble sluttet til Chr Salvesen & Co. vinteren/våren 1963 som transport skip for SOUTHERN HARVESTER og lå deretter i Sandefjord til den i januar 1964 ble solgt for GBP 128.000 til Eriksbergs Mek. Verkstad i Göteborg. I seks år ble skipet liggende i Göta-elven som losjiskip for verkstedets arbeidere.
          Hvalbåtene ble leiet ut. R 1 og R 3 var med Thor Dahls ekspedisjoner i 1963/64, mens de andre lå opplagt. Neste sesong var de to med KOSMOS IV, mens R 2, R 4 og R 5 i 1964 ble leiet ut til Marinen som fiskerioppsynsskip. Samme høst ble de kjøpt, og året etter bygget om til kystvaktskip ved Drammen Slip & Verksted.
          Slik drysset flåten ut. R 6 og R 7 gikk i 1966/67 til Sunnmøre for ombygging til fiskefartøyene HARDARØY og HAREIDINGEN, mens R 3 i 1967 ble forskningsskipet EXPLORER av Willemstad, Curacao, og R 1 i 1969 ble overtatt av den argentinske regjering.

Exit Albion Star (South Georgia) Ltd.
          Og Grytviken hensov i 25 år til argentinske skraphandlere våren 1982 kom ned for å hente skrapjern. Dette ble selve opptakten til Falklandskonflikten, For en stakket stund kom Grytviken atter ut av glemselen og kom i fokus som slagmark mellom argentinske og britiske styrker. En argentinsk ubåt ble senket inne på havnen.
Nå ligger stasjonen der tilbake. Det lille samfunnet eksisterer enda i noen år før forfallet tar overhånd. Med en forsiktig utnyttelse av Antarktis' ressurser kan det engang atter bli liv i Grytviken. Hvem vet.