|
I seilskutetidens Fredriksstad inntok Niels Thorbjørnsen en
posisjon på sitt spesielle område. Han var skipsopphugger, og var som
sådan ikke bare dominerende i byen og distriktet, men i hele landet.
I skipsregisteret oppføres han også som skipsreder, men det
skyldes nok i det vesentlige hans oppkjøp av skip for avrigging, enten
det nå var med henblikk på videresalg som lektere, eller for opphugging
i egentlig forstand og definitiv tilintetgjørelse. Bare i få tilfeller
ble han sittende med innkjøpte skuter så lenge at han kan ha satt dem i
fart for sin egen regning.
Niels Thorbjørnsen var født i Onsøy 1856. Han skriver i sine
egne livserindringer at han kom fra små kår og vokste opp i en
fattigslig stue i Fjellskilen.
Tretten år gammel fikk han sin første betalte jobb, nemlig å stå i
porten om bord i Wedel Jarlsbergs bark Falcon mens skuta lå ved
Krossnesberget og lastet splitved. Etter flere dages slit spyttet han
blod og ble båret i land. Vel konfirmert gikk han til sjøs med bark
Ørnen av Moss. Deretter seilte han utenriks i fjorten år, for det meste
oversjøisk med store engelske og amerikanske seilskip.
Da han i 1889 vendte hjem til Fredriksstad fra utlendigheten,
vendte han hjem som en meget holden mann. I 1890 kjøpte han eiendommen
Dahl på Bjølstad, Kråkerøy. Her begynte han det skipsopphuggeri som
etter hvert skulle bli landets største når det gjaldt seilskip. Etter
noen år solgte han selve våningshuset, hvor det senere ble bygd kontorer
for Glommens Mek. Verksted, og beholdt selv bare bryggen og
opplagstomten langs elven. Her ble det i årene som fulgte avrigget
fartøyer, fra de ganske små og opp til store skip.
Thorbjørnsen var i Sverige, Danmark og Finland og kjøpte
skuter, og snart på Sørlandet og Vestlandet, men først og fremst var det
naturligvis Fredriksstads egen gamle treskuteflåte som var den naturlige
leverandør til hans virksomhet. De fleste skipene rigget han ned til
lektere og solgte eller leide ut. Thorbjørnsen forteller at han i disse
årene var til stede ved de fleste auksjoner over skip og nesten alle
vrakauksjoner som holdtes her i landet. Ofte kjøpte han også i Russland
og England.
Brukt skipsutstyr i form av ankere, kjetting, seil mv. var han
en flittig opkjøper av på hele kysten mellom Trondheim og
svenskegrensen. Det han kjøpte lot sig seg jo ikke alltid omsette
straks, og i perioder kunne han ha betydelige lagerbeholdninger. Han
kunne for eksempel ha på lager hele 25 tonn med sejl og 3-4.000 favner
med kjetting. I alminnelighet var det 3 mann på lageret, og i selve
avriggingsarbeidet deltok som regel hans faste stab på 4-6 mann, men alt
etter skipets størrelse leide han inn løsarbeidere, det kunne være opp
til 30 mann på de store skip. Folkene ble hentet på hyrekontoret,
sjøfolkene tok løsarbeide hos Thorbjørnsen i ventetiden på ny hyre.
Hans faste stab ble jo etter hånden eksperter på sitt område og
kunne gjennomføre avrigging og opphugging av en skute på forbausende
kort tid. På Niels Thorbjørnsens lager kunne da skippere og redere søke
etter det skipsutstyr de trengte til nettopp sin skute, og det skulle
godt gjøres om de ikke også virkelig fant det de søkte. "Brugte Ankere
og Kjettinger, alle Størrelser, Seil, Toug, Blokke, Kompasser,
Lanterner, Staaltraadrig, Rundholter, samt for øvrig al Slags brugt
Skibsinventar haves stadig paa lager" kunne det for eksempel stå å lese
i hans avertissement i Fredriksstad og Omegns Tidende og Fredriksstad
Tilskuer hver uke. Og hit kom kjøpere fra nær og fjern. Under
verdenskrigen var det ingen skuter å rigge ned. Tvert imot opplevde han
at flere av de skip som han tidligere hadde rigget ned, ble rigget opp
og solgt og igjen ble satt i fart, dels under egne seil og dels som
slepelektere over Nordsjøen. Krigen tok slutt, men glansperioden for
opphugningsvirksomheten viste seg å være forbi. Av treskuter var det nå
ikke mange tilbake, og heller ikke var det kjøpere i samme antall som
før.
Et av de siste skipene Thorbjørnsen kjøpte til avrigging, var
barken Desideria som han overtok i 1927 og som da ble sagt å være den
siste norskbygde trebark i fart. Den var på 699 tonn og bygd i
Tvedestrand 1880. Den var da fortsatt en pen og solid skute, og skroget
hadde beholdt sitt spring, sier han, nøyaktig som det var da det gikk av
stabelen.
Uheldig var han med et innkjøp i 1904. Det gjaldt den store
bark "Sir John Lawrence" (1.121 t.), av Tønsberg, bygd i Liverpool 1859
av ek, greenhart, alm og teak og boltet utelukkende med metallbolt,
altså et kostbart og fint skip som opphuggingsobjekt betraktet.
Prisen var kr. 12.000,-. Den var beliggende i London og seilte derfra
til Fredriksstad, men nådde aldri fram. I sterk høststorm og tykke,
angivelig det verste uværet på ti år, støtte skuta på grunn ved Struten
natten til 2. oktober 1904. Den kom flott igjen og fortsatte, men bare
for å gå til bunns et sted mellom Søster og Strømtangen. Her ble vraket
senere funnet på 20 favners vann omtrent 5-6 kabellengder nordost av
nordpynten på Nordre Søster. Skipet hadde hatt hele 300 tonn ballast
inne, og vraket ble aldri hevet. Alle mann, i alt 13, omkom. Nær Hankø
drev det i land en god del vrakgods, blant annet 6 skipskister og en
båt. Over 90 år etter, 1997 lyktes det omsider dypvannsdykkere å komme
ned til vraket og bringe opp enkelte ting.
Da Thorbjørnsen døde i 1929, hadde han ifølge sitt eget
omhyggelig førte register innkjøpt for egen regning og avrigget i alt 72
seilskip på tilsammen 31.882 register tonn. Disse ble som nevnt dels
avrigget til lektere, dels satt i fart igjen og dels brukket helt opp.
Dessuten avrigget han til sammen 30 seilskip tilsammen på 12.525
register tonn, til lektere for andres regning, idet han da selv gjerne
overtok alt løst inventarium. Flere gallionsfigurer, kompasser, blokke
m.v. forærte han til Norsk Sjøfartsmuseum. For som han sa, man skal
huske Norges seilskute tid.
De eneste skuter Thorbjørnsen muligens en kort tid kan ha hatt
i fraktfart for egen regning må ha vært Guldfaxe, Regina og Rifondo, men
i så fall bare for en ganske kort overgangs- periode.
Bark Guldfaxe (641 t.), bygd i Arendal 1862, kjøpte han fra
Larvik vinteren 1897. Kort etter anmeldtes til firmaregisteret A/S
Guldfaxe med aksjekapital kr. 5.000,- og med megler Anders Ellefsen som
bestyrer. Thorbjørnsen eide selv alle aksjer i selskapet. Guldfaxe ble
holdt i fart som skute en tid før den ble avrigget.
Bark Regina (823 t.), bygd i Larvik 1876, kjøpte han fra Larvik
for kr. 13.500,- i 1908. Året etter solgte han den til Amt Olsen Røed,
Kråkerøy, for kr. 14.000,-. Thorbjørnsen hadde denne i fart for egen
regning i mellomtiden.
Bark Richelieu (272 t.), bygd i Frankrike, ble av Niels
Thorbjørnsen innkjøpt fra Sverige vinteren 1906. Den kom i fart for hans
regning, men i mai året etter (1907) solgte den videre til Shetland for
305 pund.
Bark Rifondo (734 t.), bygd i Dorchester, N. B. 1873, kjøpte
han fra Andersen på Rønningen, Hvaler, i januar 1909. Thorbjørnsen satte
skipet i fart på Riga, men høsten 1910 ble den avrigget til lekter.
Skuta var i fart nesten to år for Thorbjørnsen den tid han eide den før
den ble avrigget. Nedenfor skal gjengis listen over de 75 skip Niels
Thorbjørnsen kjøpte inn for egen regning og rigget ned: |
