|
|
|
50 år "Et tilbakeblikk"
|
|
1929–1979
SKIBSAKTIESELSKAPET KARLANDER - FREDRIKSTAD/OSLO
Vi har bedt rederiets "RORMANN" Egil Paulsen om å gi oss:
"Et tilbakeblikk"
og vi spør:
«Hvorledes gikk det hele til?»
Jo, det hele begynte med KARL ANDERSEN. Han var handelsborger i
Sarpsborg og etablerte sammen med broren Marius - firma Brødrene
Andersen & Co. A/S,
hvorefter han flyttet til Fredrikstad hvor han startet firmaet K.
Andersen & Co. A/S. Onkel Karl var en energisk, fantasifull og meget
aktiv herre, hvis ånd fremdeles svever over vandene. Han døde i 1922,
bare så altfor tidlig!
Navnet KARLANDER står derfor ganske enkelt for KARL ANDER(sen).
«Det var ganske artig å få vite, for mange har nok lurt på hvor
navnet stammet fra.»
|
|
«Og den første 10 års perioden-hvordan gikk den?»
1929-1939/40
Først og fremst ble firmaet Karlander etablert sommeren 1929 samtidig
med at DS KARLANDER ble innkjøpt.
Stifterne var den nære familie samt skipsmeglerfimaet O. M. Olsen & Co.
A/S - omtrent samtidig ble DS OTHANDER innkjøpt, riktignok til et
annet, men analogt familieselskap.
Begge skip ble disponert av firma H. Th. Wilkens & Co. A/S. DS
KARLANDER var bygget på Nyland i 1915 og lastet 3050 ton dw (1000
standard trelast) med fart 11 mil på 11 tonn kull. Kjøpesummen var kr.
410.000 kontant. DS OTHANDER var en såkalt "Shipping Board" båt,
bygget i Canada med foroverliggende skorsten, liten fart, stort forbruk
og bygget av indianere under første verdenskrig. Prisen var noget
mindre enn for KARLANDER, skipenes kapteiner var henholdsvis
kaptein Jørgen Paulsen (min far) og kaptein O. Hansen. Markedet var
godt i 6 mndr, altså frem til begynnelsen av 1930, men så kom krakket.
Fra januar 1930 lå begge båtene forsvarlig opplagt. Depresjonen og de
"jævlige 30 åra" var begynt, og varte frem til 1934-35. I denne tiden ble
OTHANDER solgt eller rettere sagt "gitt bort" og KARLANDER
hadde i løpet av disse årene enkelte sommerturer på Østersjøen eller
Hvitehavet.
Penger i kassen ble det ikke men banken hjalp - som vanlig mot behørlig
sikkerhet.
I 1934 syntes markedet å bedre seg. KARLANDER brøt opplaget i
februar 1934 og da med det samme mannskap som da det ble opplagt i
januar 1930! Det ble Vest-Indiafart til rater omkring $0.90/$1.10 pr.
tdw pr. mnd. Dengang stod dollaren i 4 og en t/c-rate på $1.- var regnet
som akseptabelt. Ratene steg i takt med krigsfrykten - $ 1.40 selv $
1.60 var oppnåelig - så kom krigen og Norges okkupasjon etc. etc.
KARLANDER ble som alle andre norske båter i utenriksfart
underlagt Nortraship. Skipet ble senket 14/05-41 utenfor Irland, alle
ble reddet - så det var det.
«Så kom krigen som sikkert skapte mange vanskelige år?»
Ja, frem til freden i mai 1945, var alt bare sorgen - det samme var
stort sett tilfelle for årene frem til 1950.
Nortraship-oppgjøret lot vente på seg. Billedet roet seg litt efter
hvert. Stifterne og de eldre aktionærene hadde enten «passed away» eller
de ønsket å oppløse selskapet dog slik at de var villige til å selge til
omtrent samme beløp som ved oppløsning. På den måten fikk min mor, fru
Kirsten Paulsen, min bror Arne Chr. Paulsen og jeg anledning til å kjøpe
selskapet. Dette ble gjennomført i 1948, takket være gode venner og
forbindelser – spesielt er rederiet her stor takk skyldig til
banksjefene Johan Larsen og Leif Grøner.
Rederiet hadde skiftet både eiere og ledelse – men hva nu? Det var nok
av forslag. Pengene som rederiet hadde til rådighet, var begrenset.
Efter lykkelig å ha unngått både minesveipere og trålere, kjøpte
rederiet MS SLEVIK, ex. VILNES, ex. lekter
HUTTITU, ex. OLUF BAGER, bygget i 1890!
Dette var i 1948 - og båten var på ca. 400 tons. Til tross for alder og
rare spesifikasjoner, var dette et lykkelig kjøp. Båten seilte
tilfredsstillende både for banker, kreditorer og rederiet inntil det
totalforliste i 1951. Hele mannskapet ble reddet, båten var godt
assurert - og det gav rederiet litt alburom.
|
|
«Fremover i neste 10 års periode fikk vel rederiet efter hvert
fastere grunn under føttene?»
1950-1960
Vel, disse 10 årene var ganske spesielle for rederiet.
Det begynte med kjøpet av DS VESTMANRØD ex. SNENUT i 1951. Det
ble sagt at hvis rederiet fikk endene til å møtes på denne båten, ja da
var det første gang i historien at en østlandsreder hadde tjent penger
på en båt kjøpt fra Haugesund! Skipet seilte meget bra, solgte dårlig,
summa summarum-profit.
I denne perioden var rederiet meget aktivt og vi kjøpte
MS SLETTER ex. KINDIESEL i 1951,
MS SLAGEN ex. ELBING i 1953
MS SLEVIK (2) i 1953
MS SLAGEN nybygg i 1955
MS SLIDRE ex SUNWAY i 1955
MS SLEVIK (3) ex. JUDITH MARY i 1955
MS SLETTER nybygg i 1958
MS SLORA nybygg i 1959
DS SLITAN ex. EDVARD JANSEN i 1960
MS SLEVIK (4) nybygg i 1960
DS SLING ex. ILA i 1960.
Hvor kom pengene fra- ja «Gud» selv må vite.
Alle disse båtene ble ikke kjøpt uten at de til en viss grad var «under
tak», men en ting er sikkert, og det er at vi hadde og fortsatt har
meget å takke Den norske Creditbank v/kontorsjef Johan H. Jacobsen for.
Det var ikke alltid lett, hverken for banken eller rederiet, men det som
fikk det hele til å gli og til å gjennomføre en så omfattende
ekspansjon, var kontraheringen og slutningen av MT SLAMET over 10
år til en rate hvor båten ikke bare tok vare på sine egne forpliktelser,
men som tok med seg i allfall 2-3 andre båter i samme suget. Denne
slutning ble foretatt gjennom firma Ragnar Johansen & Co. A/S - MT
SLAMET ble levert i 1958 fra verkstedet og solgt til Pertamina i
1969. En eksepsjonell god forretning for rederiet
«which turned out good in spite of all risks involved».
En anden båt som også bør nevnes i denne forbindelse, var
rederiets første nybygg MS SLAGEN-bygget hos Sietas i Hamburg.
Sietas er og var en førsteklasses bygger som i 1955 leverte rederiet et
førsteklasses skip-ikke stort, men godt: 900 tdw-499 brutto-ingen verden
av jern-kontraktpris: N. kr. 1.010.111,-.
Kontrakten med Sietas - som rederiet hadde håndfast-kom istand på en
litt uortodoks måte-Kontorsjef Johan H. Jacobsen i DnC ringte
tilfeldigvis midt i et møte og sa omtrent noget slik: «Å blir det til?
Skal dere ikke snart kontrahere den jævla båten i Hamburg? Styremøtet er
imorra!». Med en slik backing fra vår bank blev «jakta» hurtig, «alea
est», og kontrakten undertegnet. Båten seilte frem til 1968 da den gikk
på et rev i Java-sjøen. I disse 13 årene seilte den inn omkring N kr.
300.000,- pr år netto. Assuransesummen var N. kr. 2.400.000,--
mandskapet blev reddet uten komplikasjoner og man trengte ingen
datamaskin for å regne ut resultatet. Skipet forliste 1. juledag, og det
blev en riktig god jul det året.
|
|
«Vi er nu rundt begynnelsen av rederiets Fjerne Østen og
Australia-periode?»
1960-1970
Ja, med MT SLAMET blev rederiet introdusert i et nytt
beskjeftigelsesområde, Indonesia – et område som skulde vise sig å være
til fordel for mange – både i Jakarta og Singapore og også for våre
beskjedne opplegg i Australia. I dette tidsrum kjøpte rederiet en rekke
små tankere, alle «under tak» hos Pertamina (det statlige indonesiske
oljeselskap) eller andre på lengere eller kortere HP/TC («Hire Purchase/Time
Charter») Således:
SLAMET:
DUA -DELAPAN -EMPATBELAS
TIGA -SEMBILAN -LIMABELAS
EMPAT -SEPULUH
-ENAMBELAS
LIMA -SEBELAS -TUDJUHBELAS
ENAM -DUABELAS -DELAPANBELAS
TUDJUH -TIGABELAS -SEMBILANBELAS.
SLAMET er navnet på en kjent indonesisk vulkan og DAU betyr 2, TIGA 3
osv. på indonesisk- det var i alt 19 SLAMET’ er.
Videre hadde vi:
TIMUR -SLIDRE TIMUR -BORRE
SLANG -SLIDRE BARAT -BOLT
SLYNE -SLIDRE UTARA -DJATIANOM
SLENSVIK -SLIDRE SELATAN -DJATIPRANA
SLAGEN -SLIDRE -DJATIBARANG
SLETHOLM -SLETBAY -DJATILUHUR
SLETFJORD -SLEVIK -SLETHAV
SAIDOR -SALAMAUA -WYVERN (50)
SAFIA -SLEVIK (5) (DRAMMEN)
Dette var et anstrengende år for rederiet. For å få arbeidsro og alburom
blev Drammensveien 65 kjøpt i 1962 og delvis ominnredet. Dette kjøpet
skjedde ved en slags auksjon. Mange var interessert – høystbydende vilde
få huset. Vi var klar over at budene vilde ligge på omkring kr.
4/500.000.-, så vi bød kr. 501.000,- og fikk huset. De nestbeste 6
budene lå på kr. 500.000,-. Så frimerker er sandelig gode å ha!
Pertamina, som alle tankbåtene seilte for og også en del av de mindre
tørrlastbåtene, var ikke på det daværende tidspunkt, punktlige betalere.
Dette kostet rederen mange grå hår – men alt gikk bra – og vel så det.
|
|
«De siste ti-årene har shipping-historisk sett satt dype spor –
hvordan gikk det for dere?»
1970-1979
Vel, utviklingen fortsatte og vi greide å tilfredsstille Pertaminas
behov, så vel som vårt eget i Far East og Australia. I dette tidsrom
kjøpte eller kontraherte rederiet følgende skip:
SLEVIK (6) -SARIBA -WOOLGAR
(50%)
SLORA (2) -WYVERN (50%) -SLITAN (3)
SLENSVIK (2) -SLEVIK (7) -SLETTER (3)
SLAGEN (3) -SLETTA (2)
En del av disse båtene var under tak i Australia enten i rederiets egne
linjer eller på Time Charter hos andre.
Tankbåtene derimot – 5 stk. hver på omkring 6500 ton – var alle usluttet
da de ble levert fra verkstedet i Varna i årene 1969/70 – men Gudskjelov
og takk til en høit der oppe som hjalp oss – vi fikk et hire Purchase –
Time Charter for samtlige båter med Pertamina over 10 år til ikke bare
brukbare rater men også med så vel currency- som escalationsklausuler.
Dette reddet oss over de «jævlige 70-åra». Da var klokken faktisk fem
minutter over over 12, og meget vilde nok eller nå vært annerledes.
Fremdeles er det omkring 2 ½ år «å gå på» for alle tankbåtene. Dette ble
en liten orientering og litt historik – fast ikke P.R. Rederiet har
gjennom årene frem til 1/1-79 hatt bestyrelsen over 78 stk. større eller
mindre skip i kortere eller lengere tid. Rederinavnene går igjen
således:
SLEVIK -7 skip -SLORA -2
SLETTA -3 " -SLETTA -2
SLITAN -3 " -SLENSVIK -2
SLAGEN -3 " -SLETHOLM -2
SLEMBE -2 "
|
|
«Er det noe nytt på gang?»
Ja, jeg kan nevne at rederiet har kontrahert 2 tankskip på hver 3000 tdw
ved Aukra Bruk for levering i 1980 og 1981 og at vi bygger to
forretningsgårder i Fredrikstad Centrum.
A/S SATURN CO.
Jeg må heller ikke glemme kystselskapet A/S Saturn Co. Dette firma ble
startet sammen med brødrene Erling Sannes og Jacob Sannes jr. i 1941.
Gjennom hele krigen drev selskapet med «litt av hvert» på kysten så vel
som i land, men da Freden kom ble det ren norsk kystfart. Idag er Saturn
det av våre selskaper hvor container-skipene SLEVIK og SLETTER
seiler som medlem av "Nord-Poolen".
«Ja, dette var Rederiet, men har dere også vært aktive ute i
verden?»
KARLANDER (AUSTRALIA) PTY. LIMITED
Det er riktig det. I Australia begynte vi pent og pyntelig – ganske
enkelt ved at befrakterne av MS SLEVIK gikk konkurs. Dette syntes
å være en katastrofe, men viste sig faktisk å bli til det motsatte.
Konkursen skyldtes helt andre årsaker enn certepartiet med oss.
SLEVIK hadde tjent penger – så vi fortsatte der hvor befrakterne
slapp. "Karlander New Guinea Line" blev et faktum. Dette var i 1958, og
siden har det hele utviklet seg videre. Vi er i dag vel anskrevet ikke
bare på New Guinea men også i Pacific-farten, under navnet "Karlander-Kangaroo
Line" og i farten Australia-Indonesia-Malaysia under navnet "Karlander
South East Asia Line". Kontoret som står for alt dette og mere til, er
Karlander Australia Pty. Ltd, operert fra Sydney – med omkring 60
ansatte og tar vare på 11-12 båter i størrelsen 16-20.000 ton – alt
leiet tonnasje over en rekke år. Kontoret har helt fra begynnelsen vært
ledet av Harry Costello – senere kom Trygve Vangsnes inn i billedet. De
er begge medinnehavere i firmaet, og meget gode og verdifulle
medarbeidere. Det er mange hull fra tidligere år som må fylles – men
stort sett er rederiet fornøyd med utviklingen, som med årene kan vise
sig å ble meget interessant.
KARLANDER PRIVATE LIMITED
I Singapore har rederiet et beskjedent "setup"-teknisk eftersyn av
båtene og litt sjelepleie for mandskapet. Vi begynte der allerede i 1963
og sendte ut to teknikere Eystein Silseth og Jan Petter Røed – ellers
blev lokal hjelp benyttet.
«Har rederen hatt noen spesiell oppskrift på denne imponerende
fremgang?»
Nei, hva skulle nu det være?
|
|
|