Bark ill.

1893 Bark HILDUR (FRE554189301)

Type:

Seilskip, bark, treskrog
sail ship, barque, wood hull.

ID:

Flagg (flag):

NOR

Havn (port):

Fredrikstad

Byggeår (year built):

1868

Bnr (Sno).:

Bygger (yard):

Fünfhausen, Tyskland.

Eier (owner):

A/S Hildur, Fredrikstad.

Disponent (manager):

Andreas Hannestad, Fredrikstad.

Klasse (Class).:

Tonnasje (Tonnage):

271 brt, 247 nrt.

Dimensjoner (size):

L: 120,7’-B: 26,1’-D:12,1’.

Lasthåndtering
(cargo handling):

Kjølemaskineri
(Ref. machinery):

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst. for manouvering):

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign):

HCEF

Fremdrift (propulsion):

Seil, rigget som bark.

Fart/forbr.(speed/cons.):

Hjelpemaskineri (aux):

Tot. el. kraft (el. power):

Kjeler (boilers):

Bemanning (crew):

Skipsførere:
Ludvig Pettersen 1893-98

Historikk:

1868 Bygget som bark AUGUSTE MATHILDE i Fünfhausen, Tyskland for ukjent eier.
18?? Solgt til A. Dedmarle-Fetel, Gravelines, Frankrike.
1893 Solgt for NOK 4.500 til A/S Hildur (Andreas Hannestad), Fredrikstad. Omdøpt til HILDUR.
1894 Hans Helland ble managers.
1898 Grunnstøtte og ble vrak 27/03 ved Palling, Norfolk, England mens hun var på reise fra Fredrikstad til Harwich, England med trelast. Mannskapet berget.

Om forliset fra boka Fredrikstadskuter på de syv hav.

        HILDUR seilte ut fra Fredrikshald samtidig med brigg NEW ED. Begge var bestemt for engelsk havn og hadde trelast ombord. De holdt følge en stund, men kom så fra hverandre. De hadde en forrykende bør, og HILDUR som var en god skute og en temmelig frisk seiler var oppe under Englandskysten alt etter 3 døgn. Den lå dypt i vannet, og sjøen slo stadig in­over akterskipet. Forut hadde de oljedempere ute på hver side, og akterut satte de ut lange kabler for å bryte sjøen så godt som det lot seg gjøre. Da kaptein Pettersen hadde vært i kahytten for å hvile noen timer og deretter kom ut på dekket igjen, oppdaget han at kursen var lagt om i forhold til den han hadde stukket ut. Styrmannen forklarte at han hadde måttet holde lenger vest fordi han ellers fryktet at de ville seile iland på Holland. Vinden var da øket nærmest til orkan. Kapteinen la igjen om kursen, men seilene blåste vekk med et smell. Sjøen var fryktelig opprørt, og det ble påstått at det brøt på 30 favner, idet brottene som veltet inn over skipet tydelig førte sand fra bunnen med seg opp på dekk. Nødflagget var allerede heist, og akterut satt de samlet til skipsråd da en Wilson-damper nærmet seg og tilbød hjelp. Kaptein Pettersen eide part i skuta, og han mente at slaget ennå ikke var tapt. Han ønsket derfor ikke på noen måte å forlate den. "Hvis dere går fra borde, guttær, seilær jeg skuta i land alene", sa han, og dermed ble tilbudet fra Wilson-båten avslått. Nye seil ble satt, men blåste snart i filler og situasjonen ble stadig mer kritisk. Snart observerte de brott like forut. Fortvilet forsøkte de å holde skuta klar av land og komme forbi Smiths Knoll, men plutselig tok skuta bunn og hugg til. "Ho flyter ennå, guttær", utbrøt skipperen da den første forvirringen hadde lagt seg, men det varte ikke lenge før skroget hugg på nytt etter å være løftet fremover av de voldsomme bølger og slengt nærmere inn mot land. Dette var om kvelden. Skroget ble hele tiden overskyllet av bølgene, slik at mannskapet fant å måtte ta tilflukt til mesanriggen og surre seg fast oppe i vantet. Skipperen selv stod fastsurret til selve mesanmasten på hyttetaket. Kaldt var det, siden det var i mars måned, og sultne var alle mann, siden det på grunn av det overhendige været hadde blitt så som så med mat på overturen. Stemningen var derfor som rimelig kan være svært laber. Etter omtrent tre timers tid begynte det å lysne av dag, og nå kunne de se redningsmannskapene inne på land. Disse prøvde først å sette ut båt, men da den straks kantret, måtte de istedet ty til rakettapparatet. Ved tredje forsøk lyktes det å få forbindelse med vraket, og en etter en ble besetningen på 10 mann halt i land. Først ble de bragt opp til et vertshus i nærheten og derfra sendt videre til Yarmouth hvor de fikk nye klær. HILDUR var snart fullstendig vrak og lå kantret med nokkene i vannet. Som vel var, skjedde strandingen ved høyvann. I motsatt fall hadde nok redningen vært høyst uviss for de ombordværende. Om NEW ED som de hadde gått til sjøs sammen med, er å fortelle at den kom fram i god behold, men den hadde "lagt seg på været" i Nordsjøen, istedenfor å la det stå til for fullt som HILDUR gjorde.
Etter forliset reiste kaptein Pettersen til London. Han oppsøkte mottakeren av lasten, fortalte om forliset og gav beskjed om at lasten lå på stranden ved strandingsstedet. Han forlangte å få distansefrakt, men lastemottakeren nektet å betale distansefrakt i et tilfelle som dette. Noe slikt hadde aldri forekommet, mente han. Kaptein Pettersen fremmet da sitt krav gjennom engelsk advokat, og da ett år var gått, fikk han beskjed om at kravet var tatt tilfølge.

History in English:

1868 Built as barque AUGUSTE MATHILDE in Fûnfhausen, Germany for unknown owner.
18?? Sold to A. Dedmarle-Fetel, Gravelines, France.
1893 Sold for NOK 4.500 to A/S Hildur (Andreas Hannestad), Fredrikstad. Renamed HILDUR.
1894 Hans Helland became managers.
1898 Wrecked 27/03 at Palling, Norfolk, England whilst on a voyage from Fredrikstad to Harwich, England with wood. The crew rescued.