Historikk: |
1864
Bygget som SJÖTROLLET av J. G. Roos, Kalmar, Sverige for ukjent
eier.
1886 Solgt til P. Lobes m. fl. (Carl Dahl, Fredrikshald. Omdøpt
til LIVLIG.
1887 Solgt til E. Suhrke m. fl., Fredrikshald.
1890 Solgt i mars til Rederiselskabet Livlig (Poul Th. Grenager),
Fredrikshald.
1891 Solgt i februar til Lorange & Sønner, Fredrikshald.
1898 Pårent og senket 31/08 av den britiske krysseren HMS
CLEOPATRA ved Hveen i Øresund, Danmark mens hun var på reise fra
Terneuzen, Nederland til København, Danmark med kullbriketter. |
|
LIVLIGS kollisjon.
Fra boka Frederikshalds sjøfartshistorie av Arild E. Syvertsen.
Livlig bryter vinteropplaget i
hjembyen
Fredrikshald
sent
dette året, det er blitt tredje mai 1898. Seilskipene i byen er
fremdeles
mange, men konkurransen
fra dampskipene
blir stadig
hardere.
I et forsøk på å
øke fortjenesten
har
korresponderende reder,
konsul Paul Th. Grenager, fått
nedsatt
forsikringssummen
fra
6000 til 5300 kroner. Det gir en litt mindre premie å betale til
Porsgrunn Sjøforsikring som har assuransen på skipet. Livlig er
fremdeles
et godt skip på 173 brutto registertonn, bygget i Kalmar 1864.
Sommeren forløper greit.
Livlig
seiler
i Nord- og Østersjøfart, noen reiser gir
bedre
fortjeneste
enn andre, men slik er det. Den 29. august er skipet på reise
fra
London,
hvor
det har
lastet
kull for København.
Underveis
er de også innom Terneuzen i Holland for å laste noe stykkgods. Om bord
er også to unge
gutter
med som
passasjerer.
Etter noen
dagers
seilas
får de en ettermiddag Kullen på svensk side av Øresunds innløp i sikte.
Er de
fortsatt
heldige med vind og strøm, regner de med å komme
frem
til København neste dag. I
kveldingen tiltar
vinden til en frisk bris
fra
sydvest og sikten er god. De
seiler
bidevind for styrbord
halser
og styrer
sydøst.
De har Lappegrunnen fyrskip i sikte forut og regner med å passere
Kronborg Slott om en times tid.
Klokken åtte på kvelden møter de tre store skip på vei nordover
Øresund. De
skimter
de røde sidelanternene, og skipene passerer på trygg avstand. Ett
kvarter
senere
får de øye på en
grønn
sidelanterne på babord baug. Det er et stort skip som
nærmer
seg raskt, og de skjønner at det må være et dampskip. Skipperen
holder
nøye øye med dette skipet. Han kommer til at det vil passere
aktenfor
Livlig. Etter noen
minutter
ser de at dampskipet
forandrer
kursen. Det har
tydeligvis
tenkt å gå forenom Livlig. Skipperen roper
forover
til utkikken på bakken. Ber ham
se
om Livligs lanterner brenner klart og rent. Utkikken roper
bekreftende
akterover. Lanternene brenner klart og er godt
synlige. Minutter senere
går det opp for
dem
at kapteinen på det
møtende
skipet må ha
feilberegnet
Livligs fart og avdrift. Et
sammenstøt
synes uunngåelig. «Hardt styrbord!» roper skipperen. Han håper Livlig
vil luffe opp i vinden og dermed unngå
sammenstøt.
Rormannen dreier rattet raskt. Det smeller i seil, blokker og tauverk.
Skipet dreier sakte opp i vinden.
Sekunder
etter kommer en stor svart baug
til syne.
Skroget er jernklinket og har skarp stevn. De skjønner at et sammenstøt
er nær. Folkene springer akterover. Den skarpe stevnen treffer Livlig
forut på babord side med et brak. Stor skade oppstår. Stormasten knekker
og går over bord, det samme med klyverbommen forut. Skutesiden og
skansekledningen forut på babord side får store skader. Store deler av
skansedekket forut med dekksbjelker
og dekksplanker er splintret, skadene er betydelige. På dekk råder kaos.
Stående og løpende rigg, seil, blokker, rær og tauverk tilhørende
stormasten henger over styrbord side og blir slept etter. Ved et under
er ingen kommet til skade i sammenstøtet.
Det er den engelske H.M.S Cleopatra de har kollidert med, det
fjerde skip i en eskadre bestående av i alt fire engelske krigsskip.
Skipet viser seg å være en stor jernklinket skute, rigget som en
tremastet fullrigger, med en kraftig dampmaskin i tillegg. Den blir ført
av den britiske kaptein Packlington, og hele skvadronen er underveis fra
København til Stockholm. Skipenes store dypgang gjør at de må seile
rundt Sjælland og sydover Storebelt for å komme inn Østersjøen.
Etter sammenstøtet viser peilinger i lasterommet at Livlig ikke
tar inn vann, skadene er tydeligvis bare over vannlinjen. Det er mørkt,
og i det strømfylte og grunne farvannet beslutter Edvard Syvertsen seg
for å ankre. På den måten vil de kunne få en bedre oversikt over
skadenes omfang. Kort tid etter har skipet ankret to mil nord av
Lappegrunnen fyrskip. Fra den engelske orlogsmann blir det satt båt på
vannet. Hele 18 gaster blir satt om bord i Livlig for å hjelpe til med å
rydde i den nedfalne riggen. De arbeider natten igjennom. Seil blir
strekt langs skutesiden og på skansedekket på utsiden av skadene, før på
den måten å forsøke å stoppe eventuell vanninntrenging. Samtidig som
opprydningsarbeidet pågår, blusser de etter hjelp fra
land.
I løpet av natten bestemmer den engelske eskadresjefen at
Cleopatra skal slepe Livlig til Københavns ytre red. Klokken 0500 om
morgenen begynner arbeidet med å rigge to solide slepetrosser mellom
skipene. Dagslyset kommer, vinden er frisk fra syd med skyet vær, og
klokken 0630 er slepet underveis. Utover morgenen tiltar vinden i styrke
til stiv kuling med regnbyger. Skipet holdes lens ved hjelp av pumpene.
Blussingen etter hjelp er i mellomtiden oppdaget. Dampslepebåten
Dan har gått fra København og steamer for full fart nordover Øresund.
Mannskapet på Dan fortalte i ettertid at da de var kommet et
stykke opp i sundet, blåste det en hel storm. Det sto en sjø så høy
og voldsom at ingen av dem mintes å ha sett slikt i Øresund. Sjøene
skyllet innover Dan fra for til akter, og havet sto riktig i kok. I
farvannet mellom Sjælland og Ven møtte de Cleopatra med den norske
tremastede skonnerten på slep. Det var på lang avstand tydelig å se at
Livlig hadde fått voldsom skade. Skonnerten tok inn mye vann hver gang
hun med sin splintrede stevn stanget baugen inn i sjøene. Det var heller
ikke til å ta feil av at den forre del av Livlig lå stadig dypere og
dypere i vannet.
Om bord på Livlig forsøker de forgjeves å signalisere til Cleopatra.
Sjøene blir større og kraftigere, og mannskapet pumper det de makter for
å holde skipet lens. Klokken 11 på formiddagen har vinden økt til storms
styrke. Den svenske øya Ven passeres om babord. Da bryter tre-fire store
sjøer inn over Livlig og fyller hele dekket med vann.
Dan har i mellomtiden kommet kloss opp til Livlig, og mannskapet
blir vitne til det som nå skjer. Akterenden på Livlig løfter seg i
været, og hun synker raskt med baugen først. Folkene på Livlig springer
over bord. Dan er midt inne mellom de mange menneskene som
kjemper for livet. Cleopatra setter to
båter
på
vannet.
Besetningen på Dan klarer å berge ti mann, for de
flestes
del i siste øyeblikk.
Båtene fra
Cleopatra gjør også en stor innsats.
Sent
på kvelden
ankommer
Cleopatra og Dan København. Hele den norske besetningen, de to
passasjerene
og den danske losen som var om bord, ble berget, men de bar tydelig preg
av
hva
de hadde vært igjennom. Seks av de atten engelske gastene som hadde
blitt
satt
om bord i Livlig,
druknet.
Rederen, konsul Paul Th. Grenager, mottok hjemme
i Fredrikshald følgende telegram fra København datert 30. august 1898:
Efter kollisjon med engelsk orlogsmand er Livlig sunket
på ni favner vann tvers av Ven. Hele mannskapet reddet. Syvertsen.
I den
påfølgende sjøforklaringen
fikk «engelskmannen» all skyld da han som dampskip skulle holde av
veien
for seilskip. Han
fikk videre
kritikk for
ikke
å ha slept Livlig til
Helsingør, hvilket
hadde vært en langt
kortere
distanse.
Rederen fremsatte
gjennom kapteinen et krav overfor det britiske admiralitetet på hele
1000 pund sterling - 18 000 kroner - for tapet av Livlig. Den 17.
februar 1899 fikk
rederiet
virkelig
utbetalt dette store beløpet. Så tatt i betraktning at forsikringssummen
på Livlig bare var 5300 kroner, må
rederiet
i det minste ha vært
fornøyd
med det økonomiske oppgjøret etter forliset.
Kort tid etter forliset sprengte danske
myndigheter
mastene av vraket da det var en fare for skipsfarten. Under
utgravingen
i 1974 ble
flere
gjenstander tatt opp, og de er i dag utstilt på danske
museer.
Der
finner
vi blant annet en oktant i tre, et pinnekompass og et håndlodd - alt
sammen viktige
instrumenter
i
datidens
navigasjon - samt et porselensservise av merke Rørstrand og en kagge god
genever. |
History in English: |
1864
Built as SJÖTROLLET at J. G. Roos, Kalmar, Sweden for unknown
owner.
1886 Sold to P. Lobes m. fl. (Carl Dahl, Fredrikshald.
Renamed LIVLIG.
1887 Sold to E. Suhrke et. al., Fredrikshald.
1890
Sold in March to Rederiselskabet Livlig (Poul Th. Grenager),
Fredrikshald.
1891 Sold in February to Lorange & Sønner, Fredrikshald.
1898 Hit and sunk 31/08 by the British cruiser HMS CLEOPATRA
at Hveen in Øresund, Denmark whilst on a voyage from Terneuzen, the
Netherlands to København, Denmark with patent fuel. |