|
I boken ’’Norske rederier gjennom 90
år’’, finner en følgende:
Bertheus J. Nilsen i Harstad stiftet A/S Nordlandslinjen 6.
august 1921. Selskapets formål var å frakte egne produkter og andre
nordnorske fiske- og sildeprodukter sørover og føre varer tilbake til
Nord-Norge.
I Troms fylke finner en ikke så mange rederiforetagender utenom
lokalrederiet i Tromsø og selfangstrederiene. Det var et stort løft i en
heller vanskelig tid rederiet ble stiftet, men modige og utholdende menn
stod bak.
Bertheus J. Nilsen drev omfattende forretninger, men stod
likevel som leder mens han drev med et
skip.
I 1929 ble den daglige ledelse
overtatt av kontorsjef Oluf Jacobsen, som ble selskapets disponent, en
stilling han hadde inntil han i 1948 ble avløst av Kaare M. Hegrum;
siden overtok Knut Soleglad, og i 1977 ble Karstein Jensen daglig leder.
I de første 4 år gikk skipene sydover til Bergen, men enkelte
turer gikk til Østlandet.
I Nord-Norge satte en pris på og forsøkte å støtte rederiet,
både vare-avskipere og mottakere. Det første skipet, TORE HUND,
var lite men vel anvendelig, det kunne anløpe små og grunne havner med
små kaier.
I 1925 fant man det forsvarlig og riktig å forlenge ruten til
Oslo.
Samme år ble skip nr. 2 satt inn i ruten, DS SIGURD HUND kom nå i
fart sammen med TORE HUND, og allerede året etter ble ASBJØRN
SELSBANE satt inn. Med tre skip i ruten ble det avgang fra
hovedstaden omtrent hver 10. dag. En kort tid omkring 1930 hadde
selskapet 4 skip i ruten på Oslo. Etter noen år hadde man anløp av
Stavanger, Kristiansund og Trondheim på nordtur.
Det var i tredve-årene fraktkrig på kysten. De gamle selskapene
som drev kystruter, BDS, NFDS og VDS godtok ikke nykommere så som
Nordlandske og Ofotens Dampskibsselskaper. Nordlandslinjen satt vel ikke
på gjerdet i den tiden; de overlevde i alle fall.
De hadde vel godt nedskrevne skip som var rimelige i drift om
ikke helt moderne. I 1935 ble det stor utskiftning i flåten, SIGURD
HUND, ASBJØRN SELSBANE og FORSETE ble solgt. Den siste
var kjøpt i 1930. Da SULITJELMA ble innkjøpt samme år og fikk
navnet SIGURD HUND, hadde selskapet fortsatt 3 skip.i ruten.
Med krigens begynnelse i Norge i 1940 ble det nok omkalfatring
for de aller fleste rederier, selv om de hadde flåten seilende i
hjemlige farvann.
SIGURD HUND måtte gå så nær kysten som mulig på grunn av
minefeltene, og det kom til grunnstøtning ved Raima i Ognabukten på
Jæren, noe som endte med totalforlis.
TORE HUND unngikk tysk rekvisisjon. Skipet ble
legendarisk i sin lykkelige men farefulle fart under hele krigen. I 5 år
holdt skip og mannskap ut, med inntil 11 turer pr. år. Det blir påstått
at TORE HUND fraktet ca. 25.000 tonn mel til Nord-Norge i de 5
krigsårene, - ingen dårlig prestasjon. Skipet betydde mye for
sivilbefolkningen, skriver Eiliv Odde Hauge i 'Norske Rederier gjennom
50 år'. Han nevner en replikkveksling fra torget i Harstad mellom to
husmødre; "Nå er det nesten ikke en sekk mel igjen på lageret, og
bakerne er snart helt fri". "Å, det er ikke så farlig, for snart kommer
TORE HUND med mel til oss".
Etter krigen ble det igjen ruter mellom Bergen og Nord-Norge og
mellom Oslo og Nord-Norge. Til ä begynne med var det bare et skip i hver
rute. LEONHARD NILSEN
ble solgt i 1950 etter å ha vært i ruten siden 1929.
I 1950 ble to ombyggede eskortetrålere satt inn i ruten. De fikk
navn som SIGURD HUND og SVERRE HUND, og gikk i ruten på
Oslo.
Man hadde i tillegg et leieskip inntil EINAR HUND, også
krigsbygd, ble satt inn i 1954. TORE HUND ble solgt i 1954 etter
å ha underholdt ruten på Bergen siden 1945. Etter den gikk et leiefartøy
inntil TORE HUND, innkjøpt, kom i fart i 1958.
Det første spesialbygde skip for rutene kom i 1961 med
innsettelsen av SVERRE HUND, i 1964 kom SIGURD HUND og i
1969 kom ny TORE
HUND. I 1973 ble en ny
SVERRE HUND innkjøpt. De tidligere skipene med samme navn ble
etterhvert solgt.
I november 1976 kontraherte linjen igjen nytt skip, nå ved
Sterkoder Mek. Verksted i Kristiansund. Det vil bli et palle- og
containerskip 'på ca. 1.25O tdw med levering i 1. kvartal 1978, og
bygges for ruten Oslo-Hammerfest. Hekken anordnes for senere montering
av hekkport. Det blir hydraulisk operert sideport med to palleheiser.
Farten er beregnet til 14 knop.
I jubileumsåret 1971, da halvsekelet ble passert, opererte
linjen en moderne flåte med kun spesialbygde skip for sin kysttrafikk
mellom Oslo og Hammerfest. Navnetradisjonen holdes vedlike til
tross for moderne utstyr, - godt at noen selskaper holder stilen. Det er
mange nok som skal modernisere på alle områder.
Selskapet ble etablert i en vanskelig tid.. Det var hard konkurranse på
kysten
den gang, men dyktige menn ombord og i land har vist at det nytter å
arbeide. Det er dessverre mange som bare tror på manna fra himmelen
eller bare en får statsstøtte så går det nok.
Det er få bak Nordlandslinjen, de er beskjedne og klarer seg nok.
De betaler sin skatt slik at andre kan konkurrere med statsstøtte i
ryggen. |