|
Skipsreder
Hartvig Larsen ble født i Stavanger i 1884. Hans foreldre var skipsfører
August Olai Larsen, født 1856 i Bokn, og hustru Rakel født Eliassen,
født 1854 i Stavanger og de bosatte seg i Haugesund i 1898. August
Larsen og hans bror, Jacob Larsen, var skipsførere i Wrangells Rederi.
Deres far, Ole Larsen Kro fra Bokn var bror av reder Mons Larsen Kro som
også er et kjent navn fra kvalfangsthistorien.
Hartvig Larsen ble først ansatt hos skipsmegler R.G. Hagland og
senere hos Peder Rygh. I 1908 fikk han ansettelse i rederiet B.
Stolt-Nielsen, Haugesund der han var i 18 år.
I 1928 startet han eget rederi. Den første båten som ble
innkjøpt var fiskedamperen "HAVLID" som ble innkjøpt fra Brødrene
Lothes Rederi, Haugesund. "HAVLID" var på 150 t.dw. og bygget i
England i 1891.
Båt nr.2 ble kjøpt i 1929 fra Tyskland. Fiskedamperen "HAVLYN" på
200 t.dw. var bygget i 1920 og gikk i fersksildfart og deltok på
sildefisket. Allerede 27.2.1929 grunnstøtte "HAVLYN" ved Oksøy
nær Espevær på vei til Haugesund med 500 hl sild som var tatt ved
Ramsholmene. Skadene var ikke store.
Det må imidlertid ikke ha vært noen fremtid i fisket for
rederiet, for allerede samme år ble begge fiskedamperne solgt, "HAVLID"
til Sortland hvor skipet ble værende resten av sin tid, og "HAVLYN"
tilbake til det gamle tyske rederiet.
I januar 1930 kjøpte Larsen lasteskipet "SADO" på 1.300
tdw., bygget 1917, fra Oslorederiet E.B. Aabys Rederi. Kaptein Ola I.A.
Hellvig overtok kommandoen og 1. styrmann var Leonard Revang som senere
ble skipets fører gjennom en lang rekke år. "SADO" fortsatte en
tid på timecharter for Aaby i linje mellom Swansea - Portugal, Frankrike
og Marokko. Senere kom så skipet over i mer tradisjonell trampfart. I
likhet med mange andre av byens mindre skip, fant "SADO"
beskjeftigelse i farten til og fra Island og Færøyane, oftest med salt
og kull, men iblant også med sement, og trelast til disse landene og med
saltfisk fra Island til Middelhavet og med salt til Island/Færøyane
eller frukt til Kontinentet i retur.
Farten på Island og Færøyane var temmelig hard både for skip og
mannskap, med dårlige navigasjonshjelpemidler og elendig fyrbelysning,
men "SADO" seilte heldig. En av de mest dramatiske episoder i
denne farten var imidlertid da skipet ble liggende utenfor
Vestmannaeyjar i hele 3 uker før skipet kunne komme inn pga. uvær.
Tomtønner ble også fraktet fra Haugesund og distriktet til
Island/Færøyane. "SADO" lastet hele 15.000 tønner med opptil 26
fot høy dekkslast. I sesongene var skipet også beskjeftiget i druefarten
mellom Spania og Portugal og det deltok også i "isasildfarten". Fra tid
til annen ble det også trelastreiser fra Hvitehavet og Østersjøen. Andre
mer tilfeldige reiser var makadam fra Borgøy i Tysvær til London eller
stein fra Eidfjord til Ghent, det var harde tider i disse årene og
nærmest et endeløst slit å få endene til å møtes. Bortsett fra enkelte
korte opplagsperioder i 1931, 1935, 1938 og 1939, var skipet i fart
gjennom det meste av de vanskelige 1930-årene. I 1938 var skipet i
forholdsvis lang tids befraktet av Ahlmarksrederiet i Karlstad for sin
linje mellom Vänernhavner og England.
I aprildagenen 1940 skulle skipet laste fisk i Lofoten for Hull,
men skipt ble liggende bortgjemt i Svolvær med last inne til skipet
stakk til havs fra Harstad 15. mai med kurs for Shetland og med flere
kjente nordmenn ombord som flyktninger. Skipet kom vel fram med kaptein
Ottar Breivik på broen.
Skipet ble innlemmet i Nortraships flåte og skipets styrmann,
Harald Østensjø, ble forfremmet til kaptein og seilte med skipet til en
stund etter krigens slutt. For det meste gikk skipet i engelsk kystfart.
I denne farten opplevde "SADO" flere episoder, bl.a. ble skipet
angrepet av tyske fly utenfor Kinnaird Head i Skottland uten at dato
oppgis. Det påstås at skipet skulle være det første norske skip som
virkelig skjøt ned et tysk fly.
En gang kom skipet ut for orkan da det var sementlastet og måtte
søke inn til Portland for ikke å bli brukket ned. Under dette anløpet
ble ror og propeller sterkt skadet slik at skipet måtte tas på slep. En
natt brakk imidlertid sleperen og slepebåten forsvant. Ombord på "SADO"
ble man enig om å forsøke å klare seg selv, og det lyktes å føre skipet
inn til en skotsk havn med bare en halv propellvinge intakt.
I mars 1946 kom skipet tilbake til Norge, og i likhet med alle
andre skip som hadde seilt under hele krigstiden, var skipet sterkt
nedslitt. Etter lengre tids reparasjon og opp-pussing, først ved Tjøme
Verft i Tønsberg og senere ved Pusnæs Mek. Verksted i Arendal, kom "SADO"
så i fart igjen med Leonard Revang som fører.
15.1.1949 grunnstøtte skipet på en sandbanke i Elben på vei fra
Haugesund til Hamburg med 8.133 kasser iset sild. Skipet fikk bare
mindre skader på ' roret. 5.11.1950 møtte imidlertid skipet sin skjebne
da lasten av svovelkis fra Vigsnes på Karmøy til Stettin forskjøv seg i
Skagerrak. Skipet kantret og sank på 54 favners dyp utenfor Hirtshals.
Til erstatning for "SADO" kjøpte Hartvig Larsen i juni
1951 sitt største og siste skip, dampskipet "MARVEL" fra Fred.
Olsen & Co., Oslo. "MARVEL" som var på 2.530 tdw., var bygget i
1921 ved Akers Mek. Verksted. Kaptein Leonard Revang overtok kommandoen
på skipet og førte det i mange år.
"MARVEL" kom først og fremst til å gå i trelastfarten på
Hvitehavet, men gikk også i annen fart. I 1954 ble det installert
oljefyring ombord og den gamle tynne skorsteinen ble byttet ut med en
oval og tykkere skorstein. Ellers beholdt "MARVEL" sitt utseende
og var et av de mest velholdte skip i trelast-farten.
Hartvig Larsen døde i 1956, men fortsatte å figurere som skipets
disponent i skipsregistrene like til skipet ble solgt. Det var
imidlertid sønnen, Arne Larsen, som overtok som disponent for rederiet.
22.11.1960 kolliderte "MARVEL" med britisk DS "PATRICIAN"
i Humbermunningen på vei fra Immingham til Porsgrunn med kullast. Skipet
fikk bare små skader. Årsaken var dårlig sikt. Kristian Monclair overtok
som skipets kaptein i 1964.
Etter sin siste trelastsesong i 1966, kom skipet hjem til
Haugesund og gikk i opplag på Hønå 21. januar 1967. Tidlig på høsten
1967 ble så skipet solgt til Lorentzens Skibs-A/S i Oslo som betalte
13.250 pund for det gamle skipet. Navn og skorstein ble overmalt, det
nye navnet, "JOHS. STOVE", ble aldri påmalt skipssiden,
mens skorsteinen ble helt svartmalt. Bakgrunnen for kjøpet var å finne i
selskapets assuransepolitikk hvor rabattene ga mer enn denne
skrapspekulasjonen kostet. Det ble sagt at kjøperen hadde planer om å
bygge skipet om til verkstedskip, men det ble det intet av. I september
1968 ble skipet solgt til Norsk Skipsophugnings Co. i Grimstad for kr.
235.000 for opphugging. 23.9.1968 ankom skipet under slep til Grimstad
på sin siste reise. Og slik endte, historien om Hartvig Larsens rederi. |