KRS21619560120001 POLYANA. Foto via SIU.

1956 MT POLYANA (3) (KRS216195601)

Type:

Motorskip, tanker
motor ship, tanker.

Off.no:

5281489

Flagg (flag):

NOR

Havn (port):

Kristiansand

Byggeår (year built):

1956/04

Bnr (Sno).:

467

Bygger (yard):

Eriksbergs Mek. Verkstads A/B, Göteborg, Sverige.

Eier (owner):

Kristiansands Tankrederi A/S, A/S Kristiansands Tankrederi II & A/S Kristiansands Tankrederi III, A/S Avant & A/S Skjoldheim, Kristiansand.

Disponent (manager):

Einar Rasmussen, Kristiansand.

Klasse (Class).:

DnV +1A1 Tankskip for oljelast.

Tonnasje (Tonnage):

24.900 tdw, 15.738 brt, 9.328 nrt.

Dimensjoner (size):

L: 605,2’-B: 77,2’-D: 42,7’

Lasthåndtering
(cargo handling):

30 tanker; 10 bb-10 s-10 sb.
4 lossepumper med samlet kapasitet 2.040 m³/time.

Kjølemaskineri
(Ref. machinery):

Navigasjonsutstyr:

Manøversystemer
(syst. for manouvering):

Dekksmaskineri
(deck machinery):

Kommunikasjon (comm.):

Kallesignal (Call sign):

LAUL

Fremdrift (propulsion):

1 dieselmotor, Burmeister & Wain 74-VTF-160. 2-takt/enkltv., 7-sylinder, syl. dim.: 740 x 1.400 mm. 8.750 BHK ved 115 o. min. Bygget av Eriksbergs Mek. Verkstads A/B, Göteborg, Sverige.

Fart/forbr. (speed/cons.):

14,0 knop ved et forbruk på 22 t/døgn.
Bunkerskapasitet 1.641 t.

Hjelpemaskineri (aux):

2 dieselgen., hver 230 kW.
1 dampgen. 160 kW.

Tot. el. kraft (el. power):

620kW/220-110VDC.

Kjeler (boiler):

2 hjelpekjeler (aux. boilers) med arbeidstrykk 180 psi.
1 exh. kjel (economiser) med arbeidstrykk 180 psi.

Bemanning (crew):

Historikk:

1956 Bygget som  POLYANA av Eriksbergs Mekaniske Verkstads A/B, Göteborg, Sverige for Kristiansands Tankrederi A/S, A/S Kristiansands Tankrederi II & A/S Kristiansands Tankrederi III, A/S Avant & A/S Skjoldheim (Einar Rasmussen), Kristiansand. Sjøsatt 17/02, levert i april.
1960 Eksplosjon og brann 21/10 i den Persiske Gulf mens hun var på reise til England.
12 mann omkom. Skipet tatt via England til Eriksbergs Mek. Verkstads A/B, Göteborg, Sverige for reparasjon.
1961 Ferdig reparert i mars.
1968 Overført til Kristiansands Tankrederi A/S m.fl. (Einar Rasmussen), Kristiansand.
1974 Solgt til Creta Maritime Inc. (Stolt-Nielsens Rederi A/S, Haugesund), Monrovia, Liberia. Omdøpt til STOLT HERA.
1977 Grunnstøtte 31/05 syd-vest for Bare Bush Cay, Portland Bight, Jamaica mens hun var på reise fra Freeport, Texas, USA til Port Esquivel, Jamaica med kaustisk soda. Brakt flott 04/06. Kondemnert og solgt.
Hugging begynte 15/10 av Luria Bros., Brownsville, Texas, USA.

FRA ULYKKEN 21/10 1960:
         Den 21. oktober var M/T POLYANA utsatt for en tragisk katastrofe i den Persiske Gulf. Ved en eksplosjon og brann ombord mistet tolv av skipets offiserer og mannskap livet. De omkomne var kaptein Alf G. Bang, Kristiansand, maskinsjef Håkon Log, Herøya, førstestyrmann Jacob A. Lundegård, Kristiansand, annenstyrmann Kåre Sangolt, Skogsvåg ved Bergen, tredjestyrmann Harald Martinussen, Lavangsnes, stuert Albert Henriksen, Sør-Frøya, telegrafist Charles Sandvik, Nord-Frøya, elektriker Ivar Stormo, Trondheim, motormann Ole Doksrød, Gjerpen, motormann Francisco Herrera, Tenerife, messepike Dagrunn Østerholt, Gjerstad og dekksgutt Frede Larsen, Ålborg.
        Skipet hadde vært underveis til England. I dagevis raste brannen ombord. Tonnevis med sjøvann og skum ble pumpet over skipet. Alt over dekk ble brent ut. Aluminiumsbrua smeltet og jerndekkene både midtskips og akterut slo kraftige bulker. Men maskinen var intakt, og en av hjelpemaskinene gikk i seks døgn mens brannen herjet på det verste. Den stanset først da oljen tok slutt.
        Hva skulle rederiet gjøre med båten? Sjefsinspektør Kjell Larsen reiste ned til POLYANA. Skipet brant jo lenge etter ulykken før man fikk det inn ved Bahrein og kunne gå ombord i det. Også fra Eriksberg reiste en mann ned. Problemet var hvordan man skulle få båten hjem. Den var jo lastet med olje.

Da var det inspektør Øivind Sand kom inn til kontorsjef Lars Schage og sa: «Jeg tror vi kan seile skipet hjem med egen maskin. Det har jo ikke vært fyr i maskinrommet. Hvordan vi skal kunne styre båten når brua er vekk? Vi må kunne reparere nødstyringen akter, og navigere i samarbeid med en taubåt. Får vi bare maskinen til å gå, kan vi seile skipet hjem på et midlertidig sertifikat. Helst bør turen gå gjennom Suezkanalen. Jeg går med selv.» «Ja, da går vi inn til Einar Rasmussen og forelegger saken for ham,» sa Schage. Samtalen mellom de tre begynte med at sjefen selv tok ordet:
        «Vel, Sand, De skal jo reise til Palermo?» «Jeg har ikke lyst til å reise dit, men til Bahrein.»
        «Til Bahrein? Man sier båten ikke kan flyttes.» «Ja, men det kunne likevel være moro å prøve om vi kan få den i gang.»
Rasmussen snudde seg rundt i stolen og stirret mot veggen. Så vendte han seg mot Sand igjen: «All right, sett i gang!»
        Sand tok fly til Bahrein sammen med kaptein Tor Isaksen og ti mann fra Gunnar Ellefsens Reisereparasjoner. De ble møtt av Kjell Larsen. De hadde med 1.200 kilo utstyr i første omgang.
        Det viste seg at hele maskinrommet hadde stått i flere fot vann og olje. Man fikk strøm fra et britisk landgangsfartøy til å starte opp kjeleanlegget. To dager etter at mennene kom ombord, hadde de steam på kjelen, og tredje dagen hadde de lys fra steamgeneratoren. Da begynte det å hjelpe. Så tok det fjorten dagers strev å få i gang hjelpemotor. Man fikk flysendt styremaskinmotor og kontroller, og man fikk lagt opp lanterneanlegg, telefonanlegg og rigget til nødstyring fra poopdekket. Da hovedmotoren kunne startes, var det grøvste gjort. Arbeidet hadde gått både raskt og planmessig. Ingen var lenger i tvil om at POLYANA skulle komme til Europa. Det herrene minst hadde tenkt på var pussig nok hvordan de
skulle få mat under reisen til England. Nå fikk de flysendt elektrisk komfyr, og spikret opp et provisorisk oppholdsrom hvor besetningen på 14 mann kunne spise.
        Turen gikk altså til England. 19. november ble ankeret hevet. Det gikk greit med den hollandske bukserbåt SCHELDE som fulgte POLYANA fra Bahrein gjennom Suezkanalen til Middelhavet, forteller Øivind Sand og Tor Isaksen. Man hadde fått ned et nytt magnetkompass, og roret fungerte greit. Riktig nok var der ingen utsikt fra rattet på poopdekket og fremover til baugen, og dette bød på visse problemer særlig da skipet gikk gjennom Suezkanalen. Da stod kaptein Tor Isaksen på broen og gav telefoniske ordrer om styringen. Man brukte to dager på passasjen gjennom kanalen og tok en pause i Bittersjøen for å hvile over natten før skipet fortsatte sin ferd i dagslys til Port Said. Denne dagen fikk POLYANA heldigvis plass først i konvoien - det gjorde jo seilasen noe enklere.
        Magnetkompasset virket stort sett bra til ut i Middelhavet. Senere ble det betydelig deviasjon på kompasset - dette stod plassert blant en masse jernbjelker og lot seg unektelig påvirke av det nære naboskap. Heldigvis var temperaturen behagelig så lenge POLYANA var i Middelhavet. Verre ble det da man nærmet seg England.
        Nå ble det kaldt - det var jo i desember - og besetningen hadde ikke på forhånd sørget for oppvarming til det provisoriske oppholdsrommet. Dessuten - på grunn av skadene etter brannen måtte man regne med at styrken i skipet var betraktelig redusert; de store bulkene i skipssiden vitnet tydelig nok om det. Man måtte altså avpasse farten etter været, eller risikere at båten sprakk.
I Middelhavet var SCHELDE blitt avløst av det britiske bukser-fartøyet ENGLISHMAN. Den fulgte tankskipet gjennom en storm som varte fra Malta til Gibraltar, og videre trygt opp til Isle of Grain i Themsenroveret. Dessverre hadde verken POLYANA eller ENGLISHMAN radar, og i den engelske kanal hendte det faktisk at de to båtene kom ut av sikt av hverandre og måtte holde kontakt ved hjelp av fløyten.
        Ved Isle of Grain losset POLYANA ca. 24.000 tonn olje til BP. Tanksjauen ble utført i Purfleet. Så ble kursen satt for Gøteborg. Ved Eriksberg hadde man allerede gjort ferdig ny midtskipseksjon. Da båten kom i dokk, gikk skipet av på midten.
        POLYANA var ferdig reparert i mars 1961 og seilte lykkelig ut på et nytt fem års certeparti for BP til en meget gunstig rate. Man hadde rukket kanselleringsdatoen under dette certepartiet!

History in English:

1956 Built as POLYANA at Eriksbergs Mekaniske Verkstads A/B, Göteborg, Sweden for Kristiansands Tankrederi A/S, A/S Kristiansands Tankrederi II & A/S Kristiansands Tankrederi III, A/S Avant & A/S Skjoldheim (Einar Rasmussen), Kristiansand. Launched 17/02, delivered in April.
1960 Explosion and fire 21/10 in Persian Gulf whilst on a voyage to England.
12 men died. The vessel was taken via England to Eriksbergs Mek. Verkstads A/B, Göteborg, Sweden for repairs.
1961 Repairs completed in March.
1968 Transferred to Kristiansands Tankrederi A/S et.al. (Einar Rasmussen), Kristiansand.
1974 Sold to Creta Maritime Inc. (Stolt-Nielsens Rederi A/S, Haugesund), Monrovia, Liberia. Renamed STOLT HERA.
1977 Stranded 31/05 south-west of Bare Bush Cay, Portland Bight, Jamaica whilst on a voyage from Freeport, Texas, USA to Port Esquivel, Jamaica with caustic soda. Refloated 04/06. Condemned and sold.
Demolition began 15/10 by Luria Bros., Brownsville, Texas, USA.

KRS21619560120001 POLYANA i brann. Foto via SIU.