|
Noe
av VESTALINDENS historie fra
boka Langfeldt-slektens og Ny-Hellesunds historie av Jan
G. Langfeldt.
Julius Herman som skipper på VESTALINDEN:
I
1885 ble Herman skipper på briggen VESTALINDEN. Den eide han
sammen med sin firmenning
Nicolai
Tørresen Langfeldt som bestyrte briggen.
Briggen VESTALINDEN ble bygd av skipsbyggmester Bernt Aanonsen i
Grimstad i 1846 og var på 144 kommerselester, 95 fot lang, 26,5 fot bred
og 15,8 fot dyp.
Herman fikk problemer med VESTALINDEN allerede på første tur i
april 1885. Han startet i Christianssand med trelast for Gent i Belgia.
Briggen lekket så mye at han måtte gå inn til Ny-Hellesund. Der fikk han
mauret briggen. Ferdinand Langfeldt var åtte år den gangen. Han visste
hvor det var maurtuer og viste vei. En maurtue ble brakt om bord i en
sekk, og innholdet ble med en pøs på en lang stang ført ned langs
skipssiden til de stedene der det var lekkasje. Mauren krøp inn i
sprekkene som dermed ble tettet.
Da
VESTALINDEN deretter stakk til sjøs, ble det styggvær.
Dekkslasten måtte hives over bord, og Herman kom inn til Terneuzen i
Nederland 14. april med briggen full av vann. Etter å ha blitt pumpet
lens, ble det to turer til Østersjøen før VESTALINDEN gikk i
opplag for vinteren
i
Ny-Hellesund 29. november. Fra en av disse turene skrev han den 23.
august 1885 følgende brev til sin bror
Nicolay
’’Lyna”
’’Stugesund, 23.8.85
Kjære broder
Din
samt moders skrivelse af 13de den. igår modtaget og var det rigtigt
hyggeligt at lese lidt hjemmifra da det er længesiden jeg hørte noget
derfra. Du kan tro jeg havde en drøi reis
hid,
først laa og drev jeg op langs juden i stille og ind gjennem Kattegattet
til Kullen, men da kan Du tro jeg fik vind under vingene og drev saa ud
igjen for en og to stumper i samfulde otte dager, endelig fik jeg et puf
som tog meg ind til Bornholm, men saa begyndte han igjen fra NO og Nord
og laa jeg saa og drev for stormseil i 10 dage men endelig fik jeg en
slant og kom saa op hertil den 8de efter 31 dages reis fra Vlissingen.
Med lastingen har det gået småt, så jeg blev ikke
lasted
før
midten af ugen, og så kommer at hun nu har begyndt at lække betydelig
vand og det er meg en gaade hvor det kan være henne thi jeg har
undersøgt hende overalt, og er jeg bange for at der skal blive påtale
fra lasterens side, dog har jeg endnu ikke hørt noget siden jeg begyndte
at laste, men adskilligt før, saa Du kan tro at det ikke er saa greit,
men det kan hænde det gaar bedre end jeg tænker, og jeg ønsker at jeg
var vel hjemme igjen med karetten.
Jeg
havde mange ting at kunne skrive om, men det faar heller være til jeg
kommer hjem med at fortælle sommerens tildragelser, for Du kan tro det
har været adskilligt at gjennemgaa og har jeg heller ikke været rigtig
rask, da jeg er sa plaget af gigt at jeg undertiden ikke kan få klæder
på etter det sidder mest i armene.
Somrene 1886 og 1887 hadde Herman to turer med trelast til Frankrike med
VESTALINDEN uten spesielle problemer.
I
1886
seilte han i mai måned fra Ny-Hellesund til Kramfors Bruk, Härnösand i
Sverige, videre
til Calais
i
Frankrike, tilbake til Härnösand, deretter til Honfleur i Frankrike og
var tilbake til Ny-Hellesund i november der VESTALINDEN lå i
opplag til april 1887. Da seilte den til Kramfors Bruk, Härnösand,
videre
til Calais,
deretter til Svartvik ved Sundsvall, tilbake
til Calais
og
var i Ny-Hellesund igjen i oktober for å gå i opplag til våren.
Opplagsplassen var Spiskammerveggen som var langs fjellet mellom bruk
nr. 12 Tønvold og bruk nr. 13 Havbugta på Helgøya.
Året 1888 blir et skjebneår for VESTALINDEN
Da
briggen 25. mai skulle seile fra Ny-Hellesund på sin første tur, hadde
to av mannskapet rømt om natten. Fordi styrmannen var syk, ble
Hermans
bror
Nicolay
’’Lyna” med. De ankom Härnösand 12. juni og
Calais
1.
august. Derfra seilte de 21. august til Ny-Hellesund hvor
Nicolay
mønstret av, og
Hermans
kone
Christine og barna, Morten Einar - 7 år, Elisabeth Emilie - 5 år og
Hagbarth
Conradi
på 1
år kom om bord. Det de håpet skulle bli en hyggelig tur, ble dessverre
ikke det.
De
ankom Sundsvall 20. september. Da de seilte fra Sundsvall 6. oktober,
begynte problemene. VESTALINDEN fikk så mange sterke støt av
tømmer som lå og drev, at den ble lekk. Med pumpen klarte de lensingen
så godt at Herman telegraferte fra København at han trodde at de skulle
klare å komme til Norge. Men så gikk vindmøllen som drev pumpen i
stykker, og mannskapet pumpet iherdig da VESTALINDEN passerte
Øresund. Dette holdt flere interesserte bergere unna. Håpet hos disse om
bergelønn forsvant da Herman fortalte at han hadde alt under kontroll.
Situasjonen var imidlertid ikke hyggelig for noen om bord og absolutt
ikke for Christine som så at vannet stod rett opp under kahytt- dørken.
Barna var heldigvis så små at de ikke skjønte alvoret. Utenfor Songvår
fikk de en forrykende sydvest storm, og det ble belgende mørkt.
Dekkslasten måtte kastes over bord, og Elisabeth syntes det var morsomt
å se hvorledes plankene hoppet på bølgene. Men Herman var engstelig.
Songvår fyr skulle tennes for første gang dagen etterpå. Hvis det hadde
skjedd en dag før, hadde Herman kunnet kjøre båten på grunn på
Årossanden. Han turte ikke styre etter Tøodden fyr fordi han da ville
seile i et område med mange skjær.
Resultatet ble at de drev vestover til Tregde. Der fikk de los ombord og
ble tatt inn til Kleven. Ved innseilingen til Kleven grunnstøtte
VESTALINDEN. Både forstavn og kjøl ble ødelagt, og briggen ble full
av vann. Christine og barna gikk i land. Briggen ble pumpet lens og
tettet av polarfareren Otto Sverdrup, som da arbeidet
for Bings
Dykkerselskap som eide fartøyet PLUGGEN.
Plankelasten ble solgt og losset ved Gismerøya i Mandal, og briggen
ble kondemnert. I november måned ble VESTALINDEN slept til
Ny-Hellesund av DS SØGNE for avrigging. Den ble lagt i Østre
Ramshola ved Døbla på Monsøya. I Ny-Hellesund ble det i desember slått
opp følgende.
’’Auktionsplakaf.
Thorsdag 17de Januar førstkommende Kl. 10 Formiddag og følgende Dage om
fornødiges bliver, efter Rekvisition fra N.T. Langfeldt, offentlig
Auktion afholdt i Ny-Hellesund over
Brig
VESTALINDEN
Rig
og
Inventarium bestaaende af staaende og løbende Rig, Seil, Ankere,
Kjettinger, vindpumper,
Gangspill, Baade,
Rundholter, m.m.m.
Søgne Lensmannskontor 28de
December
1888. for Sorenskriveren Kristen Eeg. ”
I
løpet av et par år ble skroget brukket opp av sjøen og gikk til bunns.
Så lenge skroget fløt, var det flere som plukket til seg deler av
briggen. VESTALINDEN var forkobret med ’’pengekobber”, og mye av
dette ble stjålet av fantene.
Skylightet var i mange år det mest synlige minne om VESTALINDEN i
Ny-Hellesund. Det ble vindu på det lille lysthuset i Havbugta. |