Backers rederier

Av Dag Bakka jr.

        I Kristiansund eksisterer fremdeles fiskerifirmaet Halfdan Backer A/S. I mange år drev firmaet også egne fiskerier, og senere også rederi. Nå er rederiet borte, men dets historie er knyttet både til trålfiske og Nordsjøfart.
        Trålere har utgjort en meget beskjeden del av fiskeflåten i Norge. Dette skyldes dels at trålere har vært kapitalkrevende skip, dels at norske fiskeri fant snurpenoten å være et redskap som passet bedre, og dels har det fra statlig hold vært vist motvilje mot trålere.
        Før Første verdenskrig fantes det et mindre antall trålere hjemmehørende i Østlandsbyene og Stavanger, men den første moderne tråler ble anskaffet så sent son i 1930.
I midten av 30-årene kom det så en stor ekspansjon i norsk trålfiske, og antallet trålere økte fra 1935 til 1936 fra 2 til 11.
        
I Kristiansund på Nordmøre ble A/S Nordhavet stiftet i 1935, med Jan L. Backer
som disponent. Firmaet utgikk fra Halfdan Backer A/S, og kjøpte i 1935/36 to store damptrålere som fikk navnene "NORDHAV I og II".
Den ene ble rekvirert at Marinen til nøytralitetsvakt i 1939, og den andre ble solgt tilbake til Storbritannia våren 1940.

TRÅLFISKE:
        Så snart forholdene var blitt normale i 1946 kjøpte A/S Nordhavet en nyere motortråler, som fikk navnet "NORDHAV I".
Tråldriften viste antagelig svake resultater, for i 1948 ble skipet solgt tilbake til Nederland.
        Rundt 1950 ble det igjen satset på stortrålere i Mørebyene. A/S Nordhavet bestilte da to store motortrålere i Tyskland, og disse ble levert
som "NORDHAV 4 og 5" sommeren 1952.
Disse store trålerne var blant de mest moderne i landet, men fikk bare operere kort tid under norsk flagg.
        Allerede etter 3 års drift måtte A/S Nordhavet tre i likvidasjon, og trålerne ble overtatt av A/S Kosmos (Anders Jahre), Sandefjord, og straks etter solgt ut av landet.
Såvidt jeg vet fantes det ingen "NORDHAV 3", så jeg antar at "NORDHAV 1" innkjøpt i 1946 ble å regne for den tredje.

REDERIDRIFT:
        Kjøpet av 400-tonneren "HUTITU" fra Danmark i 1943 markerte utvidelse av virksomheten til ordinær rederidrift. Skipet fikk navnet "TUSNA", og var for et moderne motorskip å regne, selv om dets alder og historie var nokså spesiell. Det var bygget i 1890 som dampdrevet passasjerskip for DFDS, men var totalt ombygget i 1942.
       
"TUSNA" gikk i kystfart i krigsårene og like etter. I januar 1947 ble det solgt innenlands, og noen måneder senere ble en 500-tonner ved samme navn overtatt fra italiensk verksted.
        I juli 1947 kunne rederiet også overta et tidligere tysk skip, tildelt Norge som erstatning for krigstap. Det fikk navnet "BJOGNA", og var på 1400 tdw og bygget i 1936.
        Skipene var alle registrert under A/S Nordhavet, hvor Erling Larsen i 1945 hadde overtatt
som disponent.
"BJOGNA" ble i mange år rederiets eneste skip, da "TUSNA" ble solgt til Sverige i 1948.
Selv om "BJOGNA" hadde svake år i 1949/50, gjorde den det godt under Korea-boomen, og ble solgt i april 1953 til India for en god pris.

PARAGRAFSKIP OG GAMLE DAMPERE:
        1950/51 ble en ekspansjonsperiode for rederiet, da trålerne ble kontrahert og også en ny 500-tonner i Tyskland.
Denne ble levert i mars 1953
som "OLA NORDMANN", og kom i lengre tid til å seile i godsruter for Møre og Romsdal Fylkesbåtar.
        I november 1953 kjøpte rederiet et krigsbygget standardskip av typen N-3, også kalt "Baltic jeep". Med sine 2810 tdw var den nyinnkjøpte "BJOGNA" i mange år rederiets største skip.
På tross av et svakt Nordsjømarked kom Backers til å spesialisere seg her, og rederiet er at av de svært få
som har basert seg på både større dampdrevne trelastskip og moderne paragraf skip.
        Fra 1951 ble lasteskipene overført til det nystiftede Backers Rederi A/S, med Jan Backer
som disponent.
        I det gode året 1956 the "OLA NORDMANN" solgt, samtidig
som to skip ble overtatt: 520-tonneren "BRAKEN" fra tysk verksted og gamle "KYA" på 2400 tdw. En kontrakt ved tysk verksted ble solgt under bygging.
        På denne tid ble ytterligere to småskip bestilt, og levert i 1957
som "BLÅNA" og året etter som "BRETTINGEN".
        Mens moderne småskip kunne holdes i fart, var forholdene vanskelige for eldre dampskip. "KYA" lå derfor en tid opplagt i Kristiansund fra februar 1958, inntil den ble solgt til Sandefjord senere på året. Også "BJOGNA" lå en tid i hjembyen forsommeren 1958.
        Vinteren 1960/61 ble ytterligere to dampere kjøpt, 2820-tonneren "ACO" i desember 1960 og den finske "EKHOLM" på 3450 tdw i februar 1961. Med navnene "BREMSNES" og "BRUSE"
kom også disse inn i Europeisk trampfart.
        I 1961 var Backers Rederi A/S derfor et betydelig rederi med 3 dampskip og 3 mindre motorskip.
        Fra 1962 ble flåten solgt ut, uten at det skjedde noen tilvekst. Ved årsskiftet 1966/67 var bare "BRETTINGEN" og "BREMSNES" tilbake, og begge ble solgt sommeren 1967. Jeg husker gamle "BREMSNES" i flytedokken til Trondhjerns Mek. Verksted sommeren 1967, før den ble overlevert til italienske kjøpere.
Men i mars 1967 var Oslo-skipet "JORUNA" blitt innkjøpt for 2,4 mill kroner, og det fikk etter en tid navnet "BREDØ".
"BREDØ" ble det siste skip til Backers Rederi A/S, og seilte inntil juli 1972, da det ble solgt til Vest-India.