Ranella, engang i 67.
Et skip med bro midtskips og chiefen bodde på toppen akter.
I sjøen på vei til Taiwan fikk vi beskjed fra chiefen at det gikk veldig tregt med avløpet fra toalettet på lugaren hans og fra toalettene på dekket under. Staking ga ikke noe resultat så vi tok av panelene mot skutesida i lugarene på dekkene under for å se hvor røret gikk. Ventilen hvor røret gikk ut i skutesida ble stengt og en samlekasse åpnet og ny staking forsøkt uten resultat. I nederste lugar før røret kom ned i maskinen boret vi hull på røret og sveiste på en muffe og satte på en luftnippel. Tok av alle toalettene på dekkene over og slo i plugger. En mann sto på hver plugg og vi satte trykkluft på røret. Det suste kraftig før det ble nesten stille og så kom det et smell og lufta suste inn igjen. Lokket på samlekassa var åpent hele tiden og han som sto der sa det ikke hadde kommet noe der. Bange anelser! Så kom han som hadde stått på pluggen i chiefens lugar og spurte når vi skulle sette på luft? Ti sekunder etter kom chiefen løpende med et rasende uttrykk i ansiktet. Han som sto på pluggen hadde jo gått fra lugaren hans og like etter kom alt innholdet i røret med bleier og bind og papir og mye mer opp og sprutet hele badet fullt, det så ikke ut. Pluggen ble slått i igjen og på med luft. Da kom det ut i samlekassa og røret var åpent. Alt stengt og toalettene montert. Han som hadde gått fra pluggen på chiefens bad jobbet til kl 0400 neste morgen med å vaske ned badet. Chiefen satt oppe og passet på hele tiden. Dagen etter gikk han som hadde stått på pluggen til kapteinen og sa han ville hjem fra Taiwan. Det kostet ham nesten alle pengene han fikk i avmønstring men hjem kom han. Han skulle aldri mer reise ut sa han. I 2007 ble han pensjonist, de siste årene hadde han seilt som chief på et supplyskip. Ikke mye moro da vi jobbet med å åpne røret men vi hadde mye moro med historien senere.