En liten epistel fra Janus 82.
        Høsten 82 drev vi med lektring i Mexicogulfen. Etter hver lossing skulle vakumsøylene på stigerørene fra pumpene opp til dekk spyles gjennom med varmt vann i ca. 20 min, dette for å løse opp eventuelle voks/oljerester på tilbakeslagsventilene slik at de virket neste gang.
        Etter en lossing som ble ferdig sent på kvelden åpnet jeg for varmt vann og ventet ca 20 min før jeg stengte kranene. Så var det til køys og opp rundt 0600 for å klargjøre til neste lektring.
        Jeg var i kontrollrommet da en representant fra rederikontoret i Houston kom inn nydusjet og med et litt sjokkert ansiktsuttrykk. Så spurte han "er det vanlig her på Janus at det kommer råolje i dusjen?" Han hadde stått opp og gått i dusjen, da han åpnet kranene kom det ren olje ut av dusjhodet i 5-10 sekunder før det kom vann. Han hadde tørket opp olja med alle de håndklærne han fant og dusjet ferdig før han kom ned. Han bodde på en ekstralugar som var lite brukt og lå på øverste dekk.
        Like etter kom kokken og klaget over sterk oljelukt fra varmtvannskranen. Så kom maskinfolka på telefonen og lurte på hva vi hadde gjort siden det var sterk oljelukt av ferskvannet. Skjønte ingen ting men etter en del undersøkelser viste det seg at da jeg åpnet for spylingen hadde de stoppet hydroforpumpene og tatt av trykket for reparasjon. I søylene som skulle spyles sto det olje helt opp til hoveddekket slik at olja kom inn i det trykkløse hydroforsystemet. Og siden olja var lettere enn vann samlet den seg på høyeste punkt. Vet ikke hvor mange liter det ble men nok til å skremme en trøtt mann som skulle dusje.
        Etter dette ble det satt på ekstra ventil i maskinrom og en tilbakeslagsventil på varmtvannslina i pumperommet. Et eksempel på mangel på kommunikasjon. Men jeg tror dette var et tilfelle som ingen kunne forutsett, heller ikke konstruktørene. Et eksempel på at intet er umulig.