Engelske regneferdigheter.
        Jeg var på MT Ranhav til Erling Hansen som gikk for Shell på engelsk kystfart i 1967/68. Mannskapet var fra mange nasjoner, Spania, Holland, Norge, Estland, Sveits, Scotland og England. På dekk, i byssa og i maskin var det 6-7 mann fra England. I november 1967 ble pundet devaluert fra ca 20 kr til ca. 17 kr for et pund. De fleste ombord var glade for nå fikk vi mer for pengene i England/Scotland. Men 5 av de engelske under ledelse av en som hette Nolan forlangte å få gå i land på dagen da de mente de fikk dårligere betalt etter devalueringen. Telegrafisten som var norsk, bodde i Birkenhead og kokken som også var norsk og bodde i Ayr i Scotland, prøvde etter beste evne å overbevise de engelske sjøfolka om at de fikk mer for pengene siden hyren var i norske kroner. Men ingen argumenter virket, de mente at når pundet var verdt ca. 17 kroner mot tidligere 20 kroner, så tapte de på å arbeide med hyre i norske kroner. Den eneste som tapte på devalueringen var nok rederen som fikk betalt i shilling pr tonn pr mnd.
        Til slutt gikk de engelske i land og vi fikk ombord flere spanske sjømenn.
I juni i 68 før vi gikk til Rotterdam på verksted kom en av de engelske ombord igjen, han var meget flau og sa at Nolan hadde overbevist de andre med finurlige regnestykker som de andre ikke skjønte rekkevidden av. Han som hadde regnet så bra, hadde etter at de var avmønstret koblet inn en engelsk sjømannsorganisasjon for å kreve erstatning for at de tapte på devalueringen. Svaret de fikk var at mer dumme sjømenn hadde forbundet ikke vært ute for. Hvis de ikke skjønte at de hadde fått ca. 1,8% lønnsøkning på grunn av devalueringen så burde de seile på engelske skip. Da slapp de slike idiotiske regnestykker.