A/S Fergeforbindelsen
Av Jens Chr. Egenæs

        I 1992 er veinettet i Norge fremdeles delt i to ved fergeforbindelsene over Tysfjorden og Vestfjorden. Frem til 1964 var man avhengig av hele 5 ferger dersom man ville tilbakelegge strekningen Fauske - Bjerkvik på daværende Riksvei 50 (nåværende Europavei 6) med bil. Mange husker vel de kaotiske tilstandene på disse fergestrekningene i sommersesongene i 1960- og 1970-årene, med ventetider som kunne komme opp i både 8 og 10 timer.
        Da man begynte å etablere fergeruter i Narvik-distriktet i slutten av 1920-årene, var det ikke gjennomgangstrafikken mellom nord og syd man hadde i tankene. Riksvei 50 var ennå ikke utbygget gjennom Nordland fylke. Hensikten med etableringene var å gi byen en bedre forbindelse med landdistriktene rundt den.
        I 1920-årene var Narvik en isolert by. Byen hadde jernbaneforbindelse med malmbanen til Sverige, men sambandet med det øvrige Norge var dårlig. Flere kystruter, blant annet Ofotens Dampskibsselskaps rute på Trondhjem, anløp byen. Hurtigrutene seilte imidlertid gjennom Raftsundet eller Tjeldsundet og dermed utenom Narvik. Forbindelsen til Hurtigruten var tungvint og foregikk med lokalbåter som korresponderte med den i Svolvær eller Lødingen. Nærtrafikken rundt byen ble hovedsaklig utført av Saltens Dampskibsselskab i Bodø fram til etter midten av 20-årene. Narviks befolkning og myndigheter var meget misfornøyd med SDS' ruteopplegg og fjernstyringen fra Bodø og etter hvert ble denne trafikken overtatt av ODS.
11923 ble planer om en jernbane fra Narvik til Tromsø skrinlagt. Samtidig begynte en omfattende veiutbygging som etterhvert skulle bryte Narviks isolasjon fra landdistriktene i nord og sør og bane veien for en rik utvikling.
        Nord for byen ble det allerede i 1922 åpnet en privat bilrute fra Øyjord på nordsiden av Rombakfjorden via Bjerkvik til Gratangsbotn i Troms. Sommeren 1924 var riksveien nordover utbygget slik at man fikk forbindelse med det eldre veinettet i Salangen, Bardu og Målselv i Troms. Veiutbyggingen fortsatte videre mot Balsfjord og Lyngen. Sommeren 1924 etablerte Troms Innland Rutebilselskap (TIRB) på Finnsnes en bilrute fra Øyjord og nordover. I 1925 ble ruten forlenget til Kvesmenes i Lyngen.
        I 1920 var det bare 7-8 biler i Narvik by. Våren 1926 var antallet allerede over 50. Byens handelsstandsforening hadde allerede i mars 1924 pekt på nødvendigheten av en tidsmessing fergeforbindelse over Rombakfjorden til Øyjord og fra Narvik til Ankenes syd for byen.
Det tok ennå noen år før disse to fergerutene ble til virkelighet. Fergeruten over Rombakfjorden ble etablert først av disse to. De første årene ble sambandet med rutebilene på Øyjord besørget av en privat motorbåt. Etter en del strid om plasseringen av fergeleiet på Narvik-siden, tok bystyret i 1925 standpunkt for Vassvik, like nordøst for byen. Men da det fremdeles dro ut med planene om en bilferge, tok Narvik Bileierforening affære. I januar 1927 ble A/S Færgeforbindelsen konstituert, med bileierforeningens formann Joh. H. Hansen som den drivende kraft og med en aksjekapital på Kr. 15.000,-. Selskapet fikk i stand et brukbart fergeleie i Vassvik og kontraherte sin første bilferge ved et båtbyggeri i Rognan i Saltdal. Bilfergen ble bygget i tre og tok 3-4 personbiler og 90 passasjerer. Den var utstyrt med en Drott-motor på 30 HK og kom på Kr. 8.000,- + Kr. 5.800,- for motoren. Fra verftets side ble byggekontrakten undertegnet av herrene Marius Meyer og Bernd Sundby, Rognan.
        Den nye fergen ble levert allerede i slutten av juni 1927 og den fikk navnet OSKARSBORG etter en bydel i Narvik. (I skipsregisteret måtte den innføres som OSKARSBORG-NARVIK.) Den kom til Narvik 26.juni 1927 og åpnet fergeruten Vassvik - Øyjord 3.juli. Den første sesongen, som varte frem til oktober, fraktet fergen 13.000 passasjerer og 1.600 biler. Det var ennå ikke grunnlag for vintertrafikk på strekningen, bl.a. fordi det ikke var mulig å holde veien fra Bjerkvik og nordover åpen om vinteren.
        Utbyggingen av Narviks kommunikasjoner med omlandet skapte en kraftig trafikkøkning med et stadig økende innslag av utenlandske turister. Sommeren 1929 fraktet OSKARSBORG 24.000 passasjerer og 2.300 biler frem til utgangen av august. Fergen gikk hver time døgnet rundt, med unntak av tiden mellom kl 0400 og 0800 om morgenen. Etter krav fra bønder og hytteeiere i Bjerkvik og Øyjord-området, ble det fra høsten 1929 drevet forsøk med helårsdrift. Samtidig ble det gjort forsøk med brøyting av riksveien nordover fra Bjerkvik. Det gikk ennå 3-4 år før veien kunne holdes oppe hele vinteren. Fergens vinterrute gav underskudd, og ble ikke permanent de første årene, selv om Narvik by innvilget et kommunalt tilskudd til driften.
        OSKARSBORGs kapasitet begynte allerede å bli sprengt og selskapet kontraherte derfor en ny ferge for levering til sommersesongen 1930. Fergen fikk navnet FRYDENLUND, også det etter en bydel i Narvik. (Men i skipsregisteret måtte det stå FRYDENLUND-NARVIK.) Den ble bygget av Johan Drage i Rognan og kom til Narvik 20.juni 1930. Kapasiteten var 5-6 personbiler og 100 passasjerer. I sommersesongen 1930 økte trafikken til 52.000 passasjerer, vel 5.500 biler og 2.140 sykler frem til utgangen av oktober. Driften gav solid overskudd og A/S Færgeforbindelsen kunne utdele 5% utbytte til aksjonærene.
        I tillegg til ruten på Øyjord, ble FRYDENLUND også satt inn i en ny fergerute mellom Vassvik og Liland i Ofoten. Fra Liland var det kjørbar vei frem til Steinsland ved Tjeldsundet. Herfra ble det i august 1930 startet fergesamband (i regi av Harstad Opland Fergeselskap) over sundet til Lilleng på Hinnøy. dermed var veiforbindelsen fra Narvik til Harstad og Kvæfjord etablert.
        Depresjonen i første halvdel av 1930-årene forsinket veiutbyggingen og medførte redusert trafikk. I 1932 ble det ikke fraktet mer enn 35.000 passasjerer og 4.000 biler mellom Vassvik og Øyjord. Fra 1935 ble tidene bedre og trafikken tok seg opp igjen. Medvirkende til trafikkøkningen var det også at riksveien fra Bjerkvik mot Troms ble holdt åpen hele året fra vinteren 1932/33 av.
        I 1937 økte trafikken med 35% og det ble igjen nødvendig å sette inn en ny og større ferge. Byggekontrakten gikk også denne gang til Johan Drage i Rognan. Det nye M/S OSKARSBORG (II) kom til Narvik 30.juli 1938 og ble satt inn i ruten Vassvik - Øyjord i august etter at fergeleiene var utvidet. Den hadde en kapasitet på 12 biler og 150 passasjerer. Den første OSKARSBORG ble samtidig solgt til A/S Bil- og Personferge Narvik-Ankenes og satt inn i dette selskapets nyetablerte fergerute over Skjomen under navnet SJOMEN.
        Den 1. juli 1938 åpnet veien over Herjangsfjellet. Fergeruten Vassvik - Liland kunne dermed nedlegges, slik at både FRYDENLUND og OSKARSBORG kunne benyttes i Øyjord-ruten. I alt ble det befordret 80.000 passasjerer, 5.500 personbiler og 3.500 busser i ruten dette året. Trafikken fortsatte å øke også i 1939.
        Det tyske angrepet på Narvik 9.april 1940 medførte brudd i fergetrafikken på Øyjord. M/S OSKARSBORG ble straks tatt av tyskerne og allerede 11. april ble den skutt i senk av britiske marinefartøyer som angrep den tyske invasjonsstyrken. M/S FRYDENLUND var blitt lettere skadet under tjeneste i Salten, men trafikken kom igang igjen i juli med en ferge som var leiet fra Tromsø. Kort tid etter ble FRYDENLUND reparert og satt inn igjen i fart.
        FRYDENLUND hadde for liten kapasitet til å dekke tyskernes transportbehov på strekningen Vassvik - Øyjord, særlig etter at den sammenhengende veiforbindelsen Fauske -Narvik var åpnet i 1941. Selskapet, som nå hadde modernisert navnet sitt til A/S Fergeforbindelsen, fikk derfor anledning til å bygge en ny ferge. Denne ble levert fra Johan Drage i Rognan i 1944. Som den tredje av selskapets ferger fikk den navnet OSKARSBORG (men også denne ble, i liket het med sine to forgjengere, ført inn i registeret som OSKARSBORG-NARVIK). Den fikk omtrent samme dimensjoner og kapasitet som forgjengeren fra 1938.
        I årene etter krigen fortsatte selskapets trafikk å øke. Det var nå etablert sammenhengende vei- og fergesamband på Riksvei 50 gjennom Nordland fylke og videre til Troms og Finnmark. Mot slutten av 40-årene begynte de senere så velkjente kapasitetsproblemene på fergeforbindelsene mellom Fauske og Bjerkvik i sommersesongen å gjøre seg gjeldende. Kapasiteten måtte igjen økes.
        Det var vanskelig å få bestilt noe nybygg i disse årene, og som så mange kyst- og lokalruterederier gikk A/S Fergeforbindelsen til innkjøp av et utrangert marinefartøy. Valget falt på en ex-britisk minesveiper av MMS-typen, som ble innkjøp i 1947. Denne ble ombygd av Johan Drage i Rognan og var klar i september 1949. Navnet ble FRYDENLUND (II). Kapasiteten ble 15-16 biler og 150 passasjerer. Gamle FRYDENLUND fra 1930 ble solgt til Finnsnes Fergeselskap A/S på Finnsnes. Under navnet SILSAND ble den satt inn i fergeruten over Gisundet til Senja.
        Trafikken økte utover i 50-årene. I mars 1955 overtok A/S Fergeforbindelsen Nord-Norges første "storferge", M/S ROMBAKFJORD, bygget av stål ved A/S Bergens Mekaniske Verksteder på Laksevåg. ROMBAKFJORD hadde en kapasitet på 30 biler og sertifikat for 220 passasjerer.
Etter at ROMBAKFJORD var overtatt, hadde selskapet ledig kapasitet og kunne leie ut en av de eldste fergene til Kristian Ravn store deler av året. Ravn hadde begynt å merke store kapasitetsproblemer på sine fergestrekninger mellom Fauske og Narvik, spesielt i sommerhalvåret.
        I 1959 gjennomgikk OSKARSBORG en omfattende ombygging. Den fikk ny hovedmotor og den ble forlenget med vel 20 fot samtidig som bredden øket med noe over 4 fot. Kapasiteten økte dermed til vel 20 biler.
        I 1960 var det fremdeles 5 fergestrekninger igjen på veien mellom Fauske og Bjerkvik. Veimyndighetene arbeidet imidlertid med store planer for å fjerne flaskehalsene. Hensikten var å gjøre stamveien mellom Fauske og Tromsø fergefri, med unntak av fergen over Tysfjorden. Selv om problemene var størst syd for Narvik, startet man i nord med bygging av bro over Rombakfjorden. Den store hengebroen over fjorden, med tilstøtende veier, ble åpnet i 1964. Fergeruten Vassvik - Øyjord ble nedlagt og grunnlaget for drift av A/S Fergeforbindelsen falt dermed bort.
        M/S ROMBAKFJORD og M/S OSKARSBORG ble solgt til A/S Nord-Ferjer, Narvik, for henholdsvis Kr. 1.000.000,- og Kr. 750.000,-. De ble levert henholdsvis 10. og 15.oktober 1964. Selskapets siste ferge, FRYDENLUND, hadde de siste årene vært utleiet til Kristian Ravn og senere til Nord-Ferjer mellom 200 og 300 dager hvert år. I 1965 ble den solgt til Saltens Dampskibsselskab i Bodø.
        A/S Fergeforbindelsen satt etter salget av fergene med en god del midler. I januar 1968 ble disse investert i et fraktefartøy som ble innkjøpt fra A/S Syver (Høvding Skipsopphugging), Oslo. Skipet, M/S CAPRICE, inngikk i en serie på seks søsterskip som Høvding bygget i Sandnessjøen i midten av 60-årene. CAPRICE var bygget i 1963 og var på 200 BRT, 350 tdw. A/S Fergeforbindelsen drev skipet i kystfart frem til august 1971, da det ble solgt for ca. kr. 700.000,- til Ivar Karlsen, Tverrlandet/Bodø.
        Etter dette var A/S Fergeforbindelsens engasjement i norsk skipsfart slutt, og selskapet ble oppløst.