Skibs-A/S Ferjedrift.
Av Jens Chr. Egenæs

        I 1927 hadde A/S Færgeforbindelsen, Narvik, opprettet bilferge-sambandet Vassvik - Øyjord, som ga Narvik by tilknytning til veinettet som var utbygget fra Øyjord og nordover mot Bjerkvik og Troms fylke. Allerede i 1924 hadde byens handelsstandsforening påpekt nødvendigheten av også å opprette en tidsmessig fergeforbindelse fra Narvik til Ankenes.
        På denne strekningen hadde det allerede i mange år vært drevet skyss for passasjerer. Ankenes hadde vokst til en slags forstad for Narvik, og passasjertrafikken var stor. Veinettet langs Ofotfjordens sydside var under utbygging i slutten av 20- årene, og i 1929 var veien ferdigbygget fra Ankenes til Skjomnes og fra vestsiden av Skjomen til Ballangen. Manglende fergeforbindelse over Beisfjorden og Skjomen hindret imidlertid utnyttelsen av disse veiene.
        Trafikken mellom Narvik og Ankenes ble lettere i 1927 da M. Eliassen anskaffet en større motorferge, HARDA, med støtte fra kommunen og havnevesenet. Men den tok ikke biler, så byens sjåfører hadde liten nytte av den.
        Sommeren 1929 gikk Edv. Karoliussen, Ankenes, sammen med andre i gang med å tegne aksjer for en bilferge mellom Narvik og Ankenes. Havnevesenet i Narvik var interessert i foretagendet og måtte opptre som megler da det trakk opp til strid mellom det nye selskapet og innehaverne av HARDA om retten til å drive ferge på strekningen. Ved nyttår 1930 kom det i stand en overenskomst, slik at HARDA's eiere ble opptatt i det nye selskapet. Dette ble konstituert som A/S Bil- og Personferge Narvik - Ankenes (BPNA).
        Det nye selskapet kontraherte straks en bilferge ved et båtbyggeri i Rognan. Fergen, som fikk navnet ANKENES, ble levert i slutten av juni samme år og satt inn i trafikk fra 10. juli. Kapasiteten var 100 passasjerer og 5-6 biler. Billettprisen var 25 øre for en voksen person. Fløttmannskaien i Narvik og havnevesenets kai på Ankenes ble utbygget til fergekaier. Den første måneden fraktet Ankenes-fergen 14.000 passasjerer og 350 biler, foruten sykler og gods. Passasjerfergen HARDA ble satt inn i passasjerrute mellom Malmbolaget (LKAB) og Ankenes.
        Fergeruten mellom Narvik og Ankenes hadde fra starten av stor passasjertrafikk, men langt mindre biltrafikk enn fergen mellom Vassvik og Øyjord. Dette skyldtes det meget begrensede veinettet på Ankenes-siden, hvor det bare var en drøy mils vei frem til Skjomen, i tillegg til en del mindre sideveier.
        Spørsmålet om fergeforbindelse over Skjomen og veiforbindelsen videre sydover ble tatt opp av BPNA i samarbeid med veivesenet i 1931. Det gikk imidlertid mange år før disse planene kunne realiseres. Dette skyldtes blant annet strid om linjevalget for stamveiutbyggingen fra Ballangen mot Fauske.
I første halvdel av 1930-årene var Narvik-området, som landet ellers, rammet av økonomisk stagnasjon. Trafikken sank, men fra 1935 av, var oppgangstendensene tydelige. I 1937 førte BPNA 174.000 passasjerer og 2.050 biler mellom Narvik og Ankenes. To år senere var trafikken steget til i overkant av 200.000 passasjerer og vel 3.000 biler.
        Selskapet hadde nå også fått konsesjon på fergeruten over Skjomen. Fergekaiene ble påbegynt i Grindfjord og Skjærvik i Skjomen våren 1938. BPNA kjøpte den første fergen OSKARSBORG, med kapasitet for bare 4 biler, fra A/S Færgeforbindelsen, med tanke på denne ruten. Fergen fikk navnet SJOMEN.
        Til stor ergrelse for Narvik og distriktene, trakk det ut med ferdigstillelsen av fergeleiene i Grindjord og Skjærvik. De ble ikke ferdige til sommersesongen 1938. Først 23.september 1938 kunne SJOMEN åpne trafikken. Med den nye fergeruten ble 78 km vei, derav 53 km riksvei, knyttet direkte til Narvik. Et oppland på nær 5.000 mennesker fikk landforbindelse med byen. Det ble satt opp bussruter fra Bjørkåsen og Kjeldebotn via Ballangen til Narvik. Selv den lille SJOMEN kan imidlertid ikke ha hatt kapasitetsproblemer i begynnelsen. Innen årets utgang hadde ikke fergen fraktet mer enn vel 6.500 personer og 600 biler og busser over Skjomen. Fergeruten over Skjomen innebar at selskapets navn ikke lenger var dekkende for dets virksomhet. Høsten 1938 ble navnet derfor endret til Skipsak­sjeselskapet Ferjedrift, samtidig som en del nye aksjonærer kom inn på eiersiden.
        Sommeren 1937 ble riksveien over Saltfjellet åpnet for trafikk. Dermed fikk Bodø og Fauske veiforbindelse sydover (frem til 1945 via det midlertidige fergesambandet Langset - Rognan). Fra Fauske og nordover startet nå arbeidet for fullt med fullføring av riksveien gjennom Sørfold, Hamarøy og Ofoten mot Narvik. Veinettet mellom Narvik og Ballangen og fergestrekningene Narvik - Ankenes og Grindjord - Skjærvik skulle inngå som deler av riksveien (riksvei 50). I Narvik var man forlengst på det rene med at det måtte bygges bro over Fagernesstrømmen i innløpet til Beisfjorden som et ledd i riksveien Fauske - Narvik. Denne broen ville eliminere fergeforbindelsen Narvik - Ankenes. Det dro ennå ut noen år før denne broen stod ferdig.
        Etter et driftsavbrudd under kamphandlingene om Narvik våren 1940, fortsatte ANKENES og SJOMEN i sine ruter fra ut på sommeren. Fra denne sommeren av satte tyskerne inn store styrker for å få gjort veien Fauske - Narvik ferdig. Allerede våren 1941 var veien såpass ferdig at den kunne åpnes for trafikk. Veien var avbrutt av hele 5 fergestrekninger. Konsesjon for de tre nye fergene over Sørfold/Leirfjorden, Tysfjorden og Erfjorden ble gitt til havnelos Kristian Ravn, Narvik, mens de to øvrige, Grindjord - Skjærvik og Narvik - Ankenes, fortsatt ble drevet av Skips-A/S Ferjedrift.
        Broen over Fagernesstrømmen ble omsider ferdigbygget i 1943, noe som hadde stor betydning både for riksveien og nærtrafikken rundt Narvik. Bilfergen Narvik - Ankenes ble nedlagt, mens personfergen HARDA fortsatte å gå til 1947. M/S ANKENES ble satt inn i ruten Grindjord - Skjærvik, med SJOMEN som reserveferge. Dermed økte kapasiteten i dette sambandet vesentlig.
        Etterkrigen økte trafikken på riksvei 50mellom Fauske og Narvik fra år til år. Kapasitetsproblemer på fergene begynte å gjøre seg gjeldende. For å få til en bedre samordning av fergerutene på strekningen, ble det i 1949 besluttet at konsesjonen for ruten Grindjord - Skjærvik skulle overdras til Kristian Ravn, som allerede drev de tre øvrige fergerutene på strekningen. Overdragelsen fant sted samme år og Skips-A/S Ferjedrift ble dermed avviklet.
        Av selskapets flåte var personfergen HARDA solgt i 1947. SJOMEN ble solgt til A/L Ferjedrift på Sortland våren 1949 og satt inn i fergerute mellom Sandset og Kråkberget. Kristian Ravn overtok ANKENES som ble omdøpt RØSTEIN. Ennå i mange år kom den til å gjøre tjeneste i fergerutene på strekningen Fauske - Narvik.