Bernard Schattenstein
1874-1936
Fra Skatter i fjell.

        Bernard Jacowlew Schattenstein ble født 18. desember 1874 i Kaunas i Estland. Schattenstein var 26 år da han kom til Narvik i 1900 med sin kone Lina Clara og to barn, en datter på to år og en nyfødt gutt. Han var bosatt i Narvik frem til slutten av 1920-årene og rakk i denne tiden å engasjere seg med manufakturhandel, gruvedrift, rederivirksomhet og skjerping i Ofoten. Schattenstein engasjerte seg i det samfunnet han var en del av og var med å forme den unge byen gjennom atskillige verv og initiativ.
         Fra manufaktur til gruver og malmbåter
Schattenstein var ansatt som bestyrer for en nyopprettet tekstil-filial i Narvik for Kristiania-grossisten Herman Ramsons.

        I tiden før han kom til Narvik hadde han reist rundt i Nord Norge som klesselger/manufakturagent. (NH bind 1, s 295). I samme periode opprettet firmaet Kolflaath i Kabelvåg også en manufakturfilial i Narvik. Først holdt Kolflaath til i Rombaksbotn, senere i den nybygde Kolflaath-gården på hjørnet av torvet i Narvik. Det gikk ikke så bra med Kolflaaths forretning og Schattenstein flyttet inn i Kolflaath-gården i 1907. Dermed var grunnlaget lagt for en aktiv og innflytelsesrik kleshandler. Det var likevel ikke manufakturbransjen som skulle oppta mesteparten av Schattensteins energi, det ble innenfor rederi- og gruvevirksomhet at Schattenstein skulle få størst betydning.
        Han rakk å bli administrerende direktør i Det Nordlandske Grubebureau fra 1904 til 1911, adm. dir i A/S Drags Feltspatgruber fra 1914 til 1926 og adm. dir i A/S Nordlandske Lloyd fra 1915 til 1926.
"Til hell for Narvik hadde byen også menn som forstod å utnytte de enestående sjanser som bød seg. Fremfor alle må nevnes kjøpmann B. Schattenstein." (N.A Ytreberg, 1954; Narviks historie, bind I, s. 20). Persomopplysninger om Scattenstein; Merkantilt biografisk leksikon for 1935.
         Feltspat på Hundholmen og A/S Drag Feltspatgruber.
        Engelskmannen William Spear hadde i 1900 sikret seg rett til å bryte granitt på Hundholmen i Tysfjord. En svensk skjerper som het Radmann undersøkte feltspatforekomsten i nærheten av granittbruddet, etter oppdrag fra Spear. Det viste seg at feltspatforekomsten på Hundholmen var en av de største enkeltforekomstene i hele Europa (TH s. 184) og Spear forlot granittbrytingen til fordel for gruvedrift etter feltspat i 1905. I 1908 overlot Spear rettigheter og drift til A/S Nordlandske Grubebureau, et nystiftet selskap som eies av Schattenstein. Det var kontinuerlig drift ved Hundholmen fra 1906, og ved inngangen til 1914 er Hundholmen med 35 ansatte det største blant de 11 registrerte steinbrudd i Nordland.
                På samme tid fortsatte svensken Radmann sine feltpatundersøkelser på Tysfjords vestside og fant flere forekomster ved Drag. Etter å ha fått tillatelse fra grunneierne startet Radmann drift ved Korsvika i 1906 og på Drag i 1908. Ved nyttår i 1914, samme år som verdenskrigen bryter ut, overdro Radmann alle rettigheter på Drag til Schattenstein. Det nye selskapet het A/S Drag Feltspatgruber og skulle drive alle feltspatforekomstene i Tysfjord. I styret hadde Schattenstein fått med seg I. N «Johnny» Aagaard og Fredrik Michelsen fra Narvik og lensmann Johan Kokaas fra Kjøpsvik. Lensmannen i Tysfjord var ikke ukjent med verdiene av mineralske ressurser, han hadde siden 1910 arbeidet systematisk for å sikre seg grunneierrettighetene til kalksteinsforekomstene på Kjøpsnes. Gruveselskapet drev godt i tolv år frem til 1926 da finanskrisen sørget for konkurs. Firmaet Harald Stange & Co. i Oslo overtok rettigheter og drev forekomstene videre.
        Da Schattenstein overtok feltspatgruvene på Drag i 1914, flyttet han midlertidig til Drag og bodde en stund i Dragsgården til han fikk satt opp en egen selskapsgård til seg og sine stigere. Han ansatte Olaf Borgen fra Kongsberg som stiger fra 1914. Da selskapet gikk konkurs var det eksportert 43.500 tonn feltspat fra Drag, mesteparten til England i tillegg til noen laster kvarts til Meråker og Russland.
         Nordlandske Lloyd A/S
        Schattenstein hadde i tiden før første verdenskrig (i 1913) anskaffet dampskipet "DS Mineral" på 850 tonn dw (dead weigt - dødvekt). Skipet ble satt i trafikk mellom feltspatgruvene i Tysfjord (Drag, Storelva og Hundholmen) og England. I 1915 registrerte Schattenstein rederiselskapet A/S Nordlandske Lloyd. Formålet med rederiet var å opprette damspskipslinje mellom Narvik - England - kontinentet, med ukentlige avganger fra Narvik som korresponderte med trafikken på Ofotbanen.
        Nordlandske Lloyd, som også gikk under kortnavnet "Northern Line", tok sikte på transport av trelast fra Sverige og transittgods fra Russland. Med andre ord videre frakt av gods som ankom Narvik med Ofotbanen/Malmbanen. Selskapet konsentrerte seg om forbindelsen Narvik -Newcastle - Narvik, og forlengelsen til kontinentet ble oppgitt som mindre lønnsom og dermed risikabel. Ved å kutte ut kontinentet fra seilingsruten ble det kortere seilingstid og hyppigere forbindelse. Det la grunnlaget for innkjøp av flere skip. Haugesundbåten "DS Qvinsland" (1350 tdw) ble innkjøpt i februar 1915 og omdøpt til "DS Metal". Båtene ble eid av Schattenstein og leid ut til Nordlandske Lloyd. Vinteren og våren 1915 kulminerte "krigstransitten" mellom England og Russland og rederiet til Schattenstein kjøpte tomter og bygde store pakkhus på Fagernes.
        24. august 1915 ble "Mineral" praiet av en tysk ubåt utenfor Marstein. Skipperen rodde over til ubåten med skipspapirene som viste at lasten bestod av trådsneller fra Finland og rujern fra Sverige. Ubåtkapteinen erklærte likevel lasten for å være kontrabande og senket "Mineral", etter at mannskapet hadde kommet seg i livbåtene. En time senere ble de plukket opp av hurtiruteskipet "Haakon VII".
         Samfunnsengasjement
        Var en av initiativtakerne til Den Dramatiske klubb i 1901, en forløper til Narvik Teaterlag. Schattenstein hadde selv roller i variete forestillinger som ble avholdt i Capitolgården. Sammen med flere andre i byens tidlige handelsstand var han med å stifte Narvik Handelsstands Forening, også det i 1901. Schattenstein var en av grunnleggerne av Narvik sparebank i 1903. Den nye banken ble etablert som låneinstitusjon med lokal styring, i konkurranse med Ofotens Bank. Med denne bakgrunn viser det stor tillit at Schattenstein blir valgt til direksjonsformann i Ofotens bank fra 1908 til 1919.
        Schattenstein engasjerte seg også politisk i partiet Venstre og ble valgt inn i bystyret fra 1908 til 1917. Som bystyrepolitiker satt han i Narvik helseråd i samme periode. Schattenstein var listetopp og ordførerkandidat for listen av kandidater fra Frisinnede Venstre til kommunevalget i Narvik 1916. Kanskje var det skuffelsen over ikke å bli valgt til ordfører som gjorde at han trakk seg fra politikken året etter. Det vet vi ikke, verdenskrigen pågikk på tredje året og Schattensteins båter og mannskap var stadig ute i farefull ferd. Forretningene krevde nok hele hans oppmerksomhet.
        Bernard Schattenstein tok initiativet til og bekostet innkjøp av ordførergalleriet som henger i formannskapssalen i Narvik rådhus, og stadig kompletteres med nye avgåtte Narvik-ordførere. Han var også en av initiativtakerne til å få på plass Sjømannsmonumentet ved Sjømannshjemmet, til minne om sjøfolk fra Narvik som omkom på havet under første verdenskrig. Han var medlem i hovedstyret i Norges Rederiforbund fra 1916 til 1925. Sammen med sin hustru Clara opprettet Schattenstein i 1919 et av Narviks få legater, nemlig for sjøfolk og arbeidere og deres efterladte. Donasjoner på 50 eller 100 kroner kunne søkes fra legatet, fortrinnsvis fra de som hadde arbeidet i noen av Schattensteins selskaper.
        Etter konkursen i 1926 flyttet til Schattenstein til Oslo, der han bodde i Stortingsgata 16 til sin død i 1936. Bernard Schattenstein var visekonsul for Latvia fra 1922 til 1929 og ble for sin innsats utnevnt til ridder av Latvias Tre Stjerner-orden.

Lettere redigert av Per Sundfær 10/10-2018.