|
I august 1934 ble det gamle kokeriet CONGO hentet i
Sandefjord og slept til Jarlsø Verft ved Tønsberg for å hugges opp. Med
CONGO forsvant et av de eldste gjenværende kokerier, og et skip
som hadde drevet hvalfangst både i nordlige, sørlige og tropiske
farvann. A/S Tønsberg Hvalfangeri var blitt stiftet i 1907 av brødrene
Bernt og Søren Berntsen, skipsreder Oskar Hytten og bryggerieier Johan
Gmeiner. Selskapet fikk lisens for fangst fra Syd-Georgia med kokeri og
to hvalbåter. Det gamle kokeriet BUCENTAUR og to små og gamle
hvalbåter ble overtatt, og i Rolf Cove i Stromness Bay fant
ekspedisjonen en brukbar havn, som fikk det hjemlige navn Husvik Harbour.
Her ble det anlagt landstasjon som sto ferdig i 1911, en stasjon
som var i virksomhet like til 1960. Tønsberg Hvalfangeri var det første
Tønsberg-selskap i Antarktis, og opparbeidet seg snart til en solid
bedrift. Gamle BUCENTAUR, eller BUSEN som folk sa ble
snart for liten, og i 1911 kjøpte selskapet dampskipet ORWELL
av Glasgow. ORWELL var bygget i 1895 av Charles Connell &
Co. i Glasgow og var på rundt 5000 tdw. Tønsberg-selskapet betalte 19
200 pund for skipet, som ble bygget om til kokeri og transportskip på 3
789 brt. Navnet ORWELL ble beholdt, og ble siden tradisjon.
Da landstasjonen i Husvik Harbour sto for opparbeidelsen av
hvalene, ble ORWELL mer et slags hjelpekokeri og transportskip,
som bragte folk, forsyninger og hvalolje til og fra Syd-Georgia. Det
tilhørte annen generasjon kokerier, men ble i størrelse og utrustning
snart overgått. Fangsten i Husvik Harbour fortsatte uavbrutt i
krigsårene, og i 1920 fikk selskapet også lisens for fangst fra
Syd-Orkneys. I Bruce Harbour på Signy Island ble det reist en liten
stasjon allerede i 1920, men det viste seg snart umulig å ha landstasjon
her. Snø mengdene forårsaket store ødeleggelser, og det tok lang tid å
få spadd bygningene frem og gjort klar til drift. Det ble derfor til at
ORWELL ble benyttet som kokeri, oppankret i Bruce Harbour.
Skipets kokeriutstyr ble komplettert og det fikk i alt 42 presskjeler,
visstnok det største antall i noe kokeri.
ORWELL ble faktisk blant pionerene i den pelagiske
fangst. I januar—mars 1923 lå kokeriet langs iskanten utenfor
Syd-Orkneys, og i senere sesonger ble det meste av produksjonen
opparbeidet pelagisk, altså i åpen sjø. Mellom sesongene i syd, ble
ORWELL i juni 1924 utrustet for fangst i Davisstredet mellom
Grønland og Baffinland. Med tre hvalbåter ble det produsert 4000 fat av
143 hval. Det ble en brukbar forretning, men ekspedisjonen ble ikke
gjentatt.
Personene bak Tønsberg Hvalfangeri, sto i midten av 20-årene
også bak selskaper som fanget utenfor Syd-Amerika. I 1925 fikk Hans
Borge, som var disponent i selskapet, enerett på all hvalfangst utenfor
Ecuador, og noe senere også utenfor Peru. Det ble stiftet et eget
selskap, Compania Ballenera del Ecuador, som i juni 1926 leide fire
hvalbåter og kokeriet ORWELL fra moderselskapet. ORWELL
hadde riktignok måttet avgi navnet til et ny innkjøpt skip året før, og
het nå WHALE. WHALE-ekspedisjonen fanget ved Galapagos, og
returnerte til Tønsberg i mai 1927 med 9 200 fat. Neste sesong ble
skipet leiet ut til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap, som hjelpeskip til
«Thor I». Siste halvdel av 20-årene ble en hendelsesrik periode for
hvalfangsten. De 21-årige konsesjoner på øyene i Antarktis løp ut, og
britiske kapitalinteresser søkte å komme sterkere med i hvalfangsten.
Hovedaksjonæren i Tønsberg Hvalfangeri, Johan Gmeiner, gikk høsten 1927
inn i det nystiftede. Anglo-Norse Co. Ltd. i Tønsberg, med de samme
fartøyer som Ecuador-selskapet hadde leiet. På denne måte ble nå gamle
WHALE i 1928 overført til Anglo-Norse, men kom aldri til å fange
for dette selskap. Saken var nemlig at Sandefjordselskapet A/S Congo
(Søren L. Christensen) hadde mistet sitt hvalkokeri PROFESSOR GRUVEL
i isen ved Syd-Shetland i oktober 1927. Congo-selskapet var blitt
stiftet i 1921 for fangst utenfor Gabon (Fransk Kongo), men ga opp
fangsten her i 1926, som følge av overbeskatning. Kokeriet og tre
hvalbåter ble i stedet leiet bort til A/S Ørnen, og da PROFESSOR
GRUVEL forliste, måtte man skaffe et nytt skip. WHALE ble da
kjøpt og omdøpt CONGO. Under dette navn fanget skipet ved
Syd-Shetland i sesongene 1929/31.
Congo-selskapet hadde en flåte på seks gamle hvalbåter,
BJØRN 1, JERV 1, MAAR 1, ULV 1, VARG 1,
BAMSE 1 og SPLINT. Med denne aldrende flåten ble det altså
drevet pelagisk fangst i to sesonger. Våren 1931 kom flåten hjem til
Sandefjord og gikk i opplag. Hvaloljemarkedet var brutt sammen, og det
var liten fremtid for gamle skip. CONGO ble liggende opplagt
mellom de utenlandske kokerier TAFELBERG og ERNESTO TORNQUIST,
og kom aldri mer i fart. A/S Congo gikk konkurs i 1931, og i januar 1932
ble hele flåten solgt på tvangsauksjon til skipsreder E. B. Aaby, Oslo.
Hvalbåtene ble liggende lenge, og bare et par av dem kom på fangst
igjen. Aaby solgte CONGO tilbake til Tønsberg Hvalfangeri i
november 1932 for 122 000 kroner. Etter å ha plukket ut endel utstyr,
ble CONGO i august 1934 solgt videre til Jarlsø Verft for å
hugges opp. |