A/S LABOREMUS

Litt av Rederiet historie skrevet av Einar Bakkevig.

         Fra flere hold om bord i båtene er vi bedt om å gi rederiets historie. Rederiets navn var i ca 50 år T. Dannevig & Co. I 1960 ble det endret til Einar Bakkevig.
         Det finnes en bok som heter ”Norske rederier gjennom 50 år”, som ble trykket i 1955. Vi har tatt ut det som står om rederiet i denne boken og vedlegger fotokopi.
         Nåværende disponent, Einar Bakkevig, er sønn av Oskar Bakkevig, som ble partner i 1949 og som døde i 1958. Som det framgår av den trykte tekst hadde rederiet to tankbåter, som begge ble torpedert under krigen. Den ene; LEIV EIRIKSSON på 14.725 tdw, var stor og moderne etter datidens målestokk.
         Etter krigen satt rederiet med assuransepenger, men ingen båter og det tok litt tid før noen båtbestillinger ble gjort. Redere med erfaring fra første verdenskrig husker for godt jobbetiden med skyhøye priser, med krakk og konkurser etterpå.


OSKAR BAKKEVIG

OSKAR BAKKEVIG

         Omsider kom vi i 1948 i gang med en liten tankbåt på 35.000 dwt, LINCOLN ELLSWORTH, som ble brukt til smøreoljer, vegetabilske oljer og kjemikalier – den spede begynnelsen til det som nå er en stor spesialtrade.
         Med rederiets erfaring fra tank ble det leid en 12.000 tonner IMA som vi opererte i løsfart. Dessverre fulgte vi ikke opp den spesialiteten som LINCOLN var begynt med. Skipet ble solgt i 1956 og vi fikk bygget to båter av den berømte typen tørrlastebåt på 10.500/12.500 dw. – ROALD AMUNDSEN og LEIV EIRIKSSON, shelterdeckere, som kom inn som en moderne fortsettelse av krigstidens Liberty-båter.
         Vi gikk med kull, malm, korn, fosfat, svovel, stykkgodt – delvis i løsfart og delvis på 12 måneders tidscertepartier. Begge båter gikk en tid for kineserne med laster fra Amerika og Nord-Afrika. En periode var vi sterkt engasjert i bilfarten fra England til Amerika, en kontrakt med Ford og en med de andre engelske bilfabrikker. Den gang foregikk transporten i trekasser fra Nannestad, som kunne slås sammen for returreisen. Vi arbeidet sammen med Hvistendahls rederi, og vi tok på timecharter BRYNJE 15.000 tdw., fra Borgestad, samt NYX, ca 3.000 tdw.
         Da det kom fra fra industrien om å lage bildekk, forlot vi dessverre også denne spesialiteten. I begynnelsen av 1960-årene var det et elendig fraktmarked for våre tørrlastbåter, og vi så ikke noen langsiktig mulighet for disse.  

         Tankegangen gikk i retning av stadig større skipsenheter – eller spesialisering. Vi gikk forsåvidt inn for begge deler, i 1963 bestilte vi vår første gassbåt NIELS HENRIK ABEL på 2000 m³, og i 1965 bestilte vi en ny LEIV EIRIKSSON – en bulkcarrier på 54.000 tdw. Den siste ble leid ut for

en lengre periode til en frakt som ble dårlig på grunn av devaluering og inflasjon, og vi solgte den relativt tidlig.
         Til gjengjeld konsentrerte vi oss sterkt om gass og gikk inn for en spesialitet innenfor dette området igjen, i form av etylen. Denne gang har vi altså fulgt opp en spesialitet som vi har startet, og med seks – snart syv båter, har vi også flere ben å stå på. Vi gjorde et lite forsøk innen en annen spesialitret, nemlig flytende svovel, med SILVER EIRIK, som vi solgte etter kort tid på grunn av dollardevauleringen.
         ROALD AMUNDSEN og LEIV EIRIKSSON går på T/C til Dow. – Nybygningen skal gjøre det samme. Samarbeidet mellom industri og skip/rederi er her sterkere enn ved vanlig tidscertepartier, hvor man knapt møter motparten. Slikt samarbeid utvikler seg som en nødvendighet i deler av spesialfarten. Som det framgår av den trykte historikk er det aksjeselskapet Laboremus som er eierselskapet bak rederiet.
         Mens Laboremus tidligere eide rederiets skip 100 prosent, har dette i de senere år tildels endret seg. Ved investering i spekulative prospekter som for eksempel etylenskip, har vi invitert partnere som da eier deler av

EINAR BAKKEVIG

skipene. Laboremus har tre skip 100 prosent, og i de øvrige 50 til 64 prosent..
         A/S Laboremus er børsnotert og har ca 200 aksjonærer
                           
                                      Oslo, 8. oktober 1974

                                               Einar Bakkevig

T. DANNEVIG & Co

         Dette rederifirma ble stiftet i Sandefjord i 1905 av T. Dannevig i kompani med Lars Thorsen, som en fortsettelse av den av T. Dannevig drevne skipsmeglerforretning, opprinnelig startet i 1901 i Grimstad.
         Firmaet drev skipsmeglings- og agenturforretning, rundtømmereksport (1905-18) og skipsrederi, og fra 1910 også hvalfangst. Lars Thorsen trakk seg ut av T. Dannevig & Co, våren 1919.
         Etter opphør med hvalfangst i 1937 fortsatte firmaet som ren rederibedrift, idet også skipsmegling og agentur i mellomtiden var bortfalt.
         I den første periode etter starten kjøpte firmaet flere seilskip: SYLFIDEN, INSULAN, KILLEENA, SVENØR, ROALD AMUNDSEN (senere av rederiet omdøpt til MIMOSA) samt WEST LOTHIAN. I 1917 sluttet rederiets drift av seilskip.

         I årenes løp har rederiet disponert følgende selskaper: A/S Bark Sylfiden, A/S Brig Insulan,

LARS THORSEN

 

A/S Killeena, A/S Svenør, A/S Dominion Whaling Ltd., A/S West Lothian (forandret 1923 til A/S Turnus, oppløst 1926), A/S Pontia (oppløst 1927). Hertil kommer det viktigste av selskapene, A/S Laboremus, hvorom nærmere detaljer nedenfor.
         Til A/S Dominion Whaling Ltd, kjøpte rederiet et dampskip på 4.239 brt. Det ble ominnredet til kokeriskip under navn av PYTHIA og fikk tre hvalbåter tilknyttet ekspedisjonen. Selskapet ble i 1918 overdratt til Chr. Christensen jr., Sandefjord.
         A/S Pontia eide DS PONTIA (ex ERNST HEMSOTH), et trampskip som ble innkjøpt i 1924 og solgt tre år senere.
         A/S Laboremus, som er det eneste selskap firmaet nå disponerer, ble stiftet i 1910 i Sandefjord og flyttet med rederifirmaet til Oslo i 1919. Det første skip selskapet kjøpte var stålbarken QUILPUE, som ble innredet til kokeriskip og omdøpt til ROALD AMUNDSEN, et navn som senere har gått igjen i selskapets historie. Skipet fanget ett år ved South Orkney og South Shetland, deretter ett år under navn av MIMOSA i australsk farvann, hvoretter det ble solgt i 1913.
         I 1911 kjøptes DS SANDHURST, 4.296 brt., for ominnredning til kokeriskip, og også det ble omdøpt til ROALD AMUNDSEN. Skipet var i fangt i Sydishavet i fem sesonger for A/S Laboremus, ble deretter satt i fraktfart under

første verdenskrig, men ble kondemnert etter brannskade i januar 1919, og senere av assurandørene solgt til et annet hvalfangstselskap, som brukte det under nytt navn i mange år som flytende kokeri.
         I 1922 kjøpte selskapet DS CAPE BRETON som under ominnredningen til kokeriskip fikk det tradisjonelle navn ROALD AMUNDSEN. Skipet fanget i Sydishavet i sesongene 1922-23 til 1930-31, sesongen 1927-28 dog unntatt. På grunn av dårlig marked forhvalolje var ekspedisjonen lagt opp i tre sesonger mellom 1931 og 1934. Deretter fanget den i 1935 og 1936 ved Fransk Congo, et felt hvor T. Dannevig & Co så langt tilbake som 1912 hadde vært pionerer med Dominion Whaling Co's ekspedisjon. ROALD AMUNDSEN var med tiden blitt for liten og umoderne, og både kokeri og hvalbåter ble i begynnelsen av 1937 solgt til Kragerø for fangst ved Island.
         A/S Laboremus var i årenes løp eier av i alt tolv hvalbåter, men hadde aldri mer enn fire i bruk på samme tid. De eldre ble etter behovet utskiftet med mer moderne båter i takt med utviklingen.
         A/S Laboremus var et av de første hvalfangstselskaper som også tok opp tankfart som et ben nummer to å stå på. Nybygningen SJØMAND ferdig fra engelsk verksted i 1921, var opprinnelig kontrahert som tørrlastskip, men ble fullført som damptankskip på ca 4.200 dvt. Det ble solgt til Peru i 1933.
         I 1927 fikk selskapet fra Götaverken levert et moderne motortankskip, LINCOLN ELLSWORTH på

T. DANNEVIG

8.340 dvt. Det ble torpedert i april 1941.
         Som transportskip for selskapets hvalfangstflåte, kjøptes i 1929 damptankskip BARDE på 6.500 dvt. Det fikk navnet MIMOSA og ble mellom fangstsesongene anvendt i alminnelig tankfart, men ble i 1935 solgt til Italia til opphugging.
         Fra Bremer Vulkan, Vegesack, fikk A/S Laboremus i 1936 levert nybygningen LEIV EIRIKSSON, et motortankskip på 14.725 dvt. Også det ble dessverre torpedert under siste verdenskrig, i 1942.

         I 1948 fikk A/S Laboremus fra et Glasgow-verksted levert nybygningen LINCOLN ELLSWORTH, et damptankskip på ca 3.500 dvt som fremdeles drives av rederiet.
         Selskapet har nå (1955) under bygging ved et fransk verksted et tørrlastskip på 10.500 dvt. Som åpen eller 12.500 dvt som lukket shelterdekker, forventet levering juni 1958. Det vil få navnet ROALD AMUNDSEN og blir et hurtiggående skip av såkalt ”liner type” med Sulzer motormaskineri.

         Fra startet i 1905 til 1919 var firmaets innehavere T. Dannevig og Lars Thorsen, deretter var Dannevig ene innehaver helt til 1949, da Oskar Bakkevig ble opptatt som medinnehaver. På grunn av fremskreden alder trakk T. Dannevig seg i 1955 tilbake fra firmaet. Dets innehavere er nå Oskar Bakkevig og Einar Bakkevig.
         Oskar Bakkevig døde 11.Januar 1958. Einar Bakkevig var etter dette ene innehaver .
Svein Bakkevig ble i August 1979 opptatt som ansvarlig og signatur berettiget medinnehaver av firmaet Einar Bakkevig skipsrederi. Einar Bakkevig døde brått og uventet 17. April 1981.
         Høsten 1985 markerte begynnelsen på en ny epoke i Laboremus' historie. Selskapets hovedaksjonær, Skaugen-gruppen, inngikk da en avtale med firmaet Einar Bakkevig om at sist nevntes vedtektsfestede forretningsførerfunksjon skulle opphøre og en egen administrasjon ansettes i A/S Laboremus.
         Fem år senere avsluttes denne epoken idet styret i A/S Laboremus 21/9-1990 anbefalte generalforsamlingen å fusjonere med Kosmos Shipping AS. Det fusjonerte selskap vil få navnet I. M. Skaugen AS, og A/S Laboremus vil opphøre som eget selskap.
         I løpet av denne perioden har A/S Laboremus vokst fra et lite rederi med NOK 25 mill. i verdi til et betydelig shipping-konsern med NOK 1.400 mill. i verdi, og under denne synsvinkel kan epoken gjerne kalles et eventyr.
         Perioden 1985 - 1990 faller sammen med en betydelig bedring i markedsforholdene for gasskip, som har vært selskapets hoved-satsningsområde.
         Det er allikevel klart at uten en langsiktig hovedaksjonær som Skaugen-gruppen, et aktivt styre og dyktige medarbeidere, ville A/S Laboremus ikke vært der det er idag.

Kilde: Einar Bakkevig, Norske Rederier Gjennom 50 År, Bård Kolltveit med  Boken ”La Oss Arbeide A/S Laboremus 1910 – 1990”.,  Erik Gløersen Admin. Dir. i A/S Laboremus.
Oppdatert: S.Norheim. 30.10.2007.