|
Skipsreder. Foreldre: Skipsreder Hagbart Waage (1858–1909) og Ada
Johanne Wang (1874–1939). Gift 1939 med Randi Marie Peterson
(f.18.5.1900), datter av skipsreder Richard Momme Peterson (f. 1876) og
Aggie Margarethe Røsholm.
Hagbart Waage var gjennom 50 år knyttet til et av landets fremste
tankrederier, fikk lede dets utvikling og oppleve dets fall. Han stod
som en av etterkrigstidens ledende rederskikkelser i Norge, hadde en
tilbakeholden livsførsel og var kjent som en korrekt og rettskaffen
person. Hans samfunnsengasjement kom til syne gjennom betydelige
donasjoner til humanitære formål, bl.a. til medisinsk utstyr og
forskning, til krigsseilerne og til Redningsselskapet.
Waage vokste opp i Kristiania som den yngste av fire barn. Faren kom
opprinnelig fra Kopervik på Karmøy og hadde etablert sitt rederi i
Kristiania 1896. Ved hans død 1909 gikk ledelsen over til broren Hjelm
Waage (1866–1947). I oppveksten kom Hagbart Waage inn i en krets som
bl.a. omfattet brødrene Johan Martin og Rolf Stenersen, og han fulgte på
nært hold aksjemeglerfirmaet Stenersen & Waage, etablert 1916 av hans
bror Ragnar Waage (1896–1961) og Johan M. Stenersen (1895–1943), som slo
seg opp under jobbetiden.
Etter eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1921 hadde Waage to år
shippingpraksis i Hamburg og to år i London. Han vendte hjem 1925 og
begynte på rederikontoret under sin onkel. Samme år bestilte Hjelm Waage
et tankskip på 7900 dødvekttonn fra Götaverken for regning av Rederi-A/S
Ruth, et av de første skip som ble kontrahert uten å være sikret
certeparti. Det gav gode resultater i løsmarkedet og førte til flere
bestillinger. Hagbart Waage ble 1. april 1937 tatt opp som medeier i
disponentfirmaet Hagb. Waage og overtok den daglige ledelse etter sin
onkel. Rederiet mistet sine skip under den annen verdenskrig og stod
1945 uten tonnasje.
Johan M. Stenersen og Ragnar Waage hadde 1927 etablert Waages Tankrederi
A/S, fulgt av Waages Tankrederi II A/S 1930. Disse selskapene fikk sin
egen organisasjon med Stenersen som reder, mens Ragnar Waage ble skjøvet
ut av styrene 1936. Inntil sin død 1943 var Stenersen den ledende nazist
i rederstanden, og hans bo ble 1945 tatt under offentlig bobehandling.
Hans aksjeposter ble solgt, og disponentfirmaet Hagb. Waage ble juni
1945 valgt til disponent i Waages Tankrederi og mai 1946 også i Waages
Tankrederi II.
Etter Hjelm Waages død 1947 ble det Hagbart Waage som stod for
gjenreisingen og den videre utvikling av rederiet. Nye tankskip som ble
satt i fart i 1950-årene, ble i stor utstrekning befraktet i løsfart
eller på kortere reisecertepartier, en befraktningspolitikk som under
Korea- og Suez-boomen gav store inntekter.
Den neste generasjon ble tatt opp som partnere i disponentfirmaet i
1960-årene, med Hagbart Waages nevø Finn J. Stephansen-Smith 1961 og
Peter Christensen (gift med en niese) 1967. Et byggeprogram for fem
store tank- og kombinasjonsskip levert 1967–68 innbrakte betydelige
inntekter på det sterke markedet frem mot 1970. Dette gav finansielle
ressurser til kontrahering av 8 tankskip i 200 000-tonnsklassen 1968–71
og 1971 til to borerigger for selskapet Waage Drilling, foruten
oppføring av en ny forretningsgård i Tordenskiolds gate 8/10 i Oslo.
Hagbart Waage fylte 70 år 1969 og overlot nå den daglige ledelse av
virksomheten til sine medredere. Året før hadde han opprettet “Ada og
Hagbart Waages humanitære og veldedige stiftelse” og overført sin formue
dit. 1968 hadde han og hustruen også bekostet byggingen av en
redningsskøyte, RS 78 “Hagbart Waage”, for Redningsselskapet, og 1971 og
1975 finansierte de ytterligere to skøyter, RS 81 “Hjelm Waage” og RS 85
“Ada Waage”.
Waage hadde en rekke verv innen næringslivet og var bl.a. medlem av
rådet i Skibsfartens Arbeidsgiverforenings råd 1951–61 og styremedlem i
Oslo Rederiforening 1953–57, Skibsassuranseforeningen Unitas 1951–71 og
Andresens Bank AS 1959–69. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av
St. Olavs Orden 1969 og var kommandør av den svenske Vasaorden.
Under den kraftige oppgangen i shippingmarkedet 1973 inngikk
Waage-rederiene nye kontrakter for tankskip på til sammen 2 milliarder
kroner. Da tankmarkedet falt sammen og verdensøkonomien slo om i
stagnasjon 1974, fikk rederiselskapene snart finansielle problemer med
synkende inntekter og skipsverdier. I denne situasjonen måtte den 75 år
gamle Waage igjen ta over ledelsen og forsøke å redde rederiet. Alle
forpliktelser og kanselleringsgebyr ble dekket frem til 1976, mens
medrederne gikk ut. Vinteren 1976 ble det nødvendig å refinansiere
flåten ved hjelp av Garantiinstituttet for skip og borerigger AS (GI).
Waage Drilling ble i mai samme år overført til Kristian Jebsens Rederi,
mens Waage forgjeves søkte ny egenkapital til tankskipene.
Maktesløs måtte Hagbart Waage nå være vitne til at det en gang så solide
rederiet ble avviklet. Midt oppe i prosessen ble han syk og døde på
Lillehammer sykehus på nyåret 1977 etter et kort sykeleie. Han etterlot
seg ingen barn. Fire måneder etter hans død ble tankskipene solgt til AS
Nortank KS i Oslo og rederiet deretter avviklet.
Fra Store Norske Leksikon. Forfatter Dag Bakka jr.
|