|
Samarbeidet mellom Rudolf Ugelstad og Kristoffer Olsen ble
innledet i 1915. De hadde da kjent hverandre i lengre tid, og var gode
venner.
Kristoffer Olsen var kontorsjef i firmaet Ejnar Stensrud, Skien,
og Rudolf Ugelstad var fører av firmaets DS IMPORT. De var
begge av gammel sjømannsslekt, med rike tradisjoner fra de hvite seils
dager.
Olsen fra Melsomvik og Ugelstad fra Brevik.
Rudolf Ugelstad hadde tidlig vært inne på tanken å forsøke seg
som reder og hadde ved flere anledninger hatt part i båter, slik som
gjerne innledningen var når man ville starte rederi i tiden før første
verdenskrig.
Nå fikk etter hvert planene fastere form, og de to vennene ble
enige om å kjøpe en avrigget seilskute, SUPERB, og drive
lektertrafikk over Nordsjøen. Dette var i begynnelsen av 1915.
Samtidig leide de slepebåten LOEKO av Kopervik, og
begynte å seile med trelast fra Norge og kull og koks hjem igjen. Straks
etter kjøpte de to lignende skuteskrog og satte dem i samme fart.
De var imidlertid på det rene med at det var regulært
skipsrederi de ønsket å drive.
De kjøpte derfor det svenske DS SMÅLAND på 1400dvt, bygget
i 1893, og dannet 25. mars 1915 sitt første skipsaksjeselskap, A/S
Rudolf, med en kapital på kr. 255.000.
Selskapet og skipet, som også fikk navnet RUDOLF, ble
registrert i Fredrikstad, hvor skipsreder Ugelstad den gang bodde.
Fire dager senere ble det personlige firma Olsen, Ugelstad & Co.
registrert hos Kristiania Magistrat. Innehaverne var Kristoffer Olsen,
Rudolf Ugelstad og grosserer Herm. Jensen.
Sistnevnte fratrådte ganske snart, og 8. juli 1915 ble firmaet
registrert i sin nåværende form.
Lektertrafikken ble organiser i et eget selskap,
Lekteraktieselskapet Superb.
Det var ikke tilfredsstillende å ha A/S Rudolf registrert i Fredrikstad,
mens firmaet og lektertrafikken hadde sitt sete i Kristiania. A/S Rudolf
ble derfor overflyttet til hovedstaden 23. juni 1915.
Det ble startet ytterligere to skipsaksjeselskaper i 1915, og
det er fra denne tid samarbeidet med skipsmegler Hjalmar Bjørge daterer
seg.
Fraktene var lave i begynnelsen av 1916, men på grunn av de
økende krigsforlis steg de utover året.
Med friskt mot ledet de to kompanjonger sin nystartede bedrift,
og hadde allerede ved utgangen av 1916 en flåte på fem skip med en
samlet tonnasje 7.700dvt.
Fraktene fortsatte å stige og nådde eventyrlige høyder.
Til tross for en rekke krigsforlis og de hurtig økende
skipspriser greide firmaet å utvide sin tonnasje, og ved utgangen av
krigen disponerte det tolv fartøyer med en samlet tonnasje på 27.060dvt.
Tiden etter 1920 var vanskelige år for norsk skipsfartsnæring.
Tonnasjeprisene og de oppskrudde verdier falt voldsomt i løpet av et par
år.
Norsk skipsfart måtte slepe på en gjeldsbyrde som ikke sto i forhold til
de verdier
fartøyene representerte, og som gjorde lønnsomheten lav.
Mange rederier greide ikke påkjenningen, og gikk over ende.
Dertil kom at lånene for en stor del var opptatt i utlandet i
pund og dollar.
Kursene steg fra henholdsvis 16,88 og 3,55 i januar1919 til 30,30 og
8,14 i oktober 1921. Først i januar 1927 var de nede på et normalt nivå
igjen, med henholdsvis 19,25 og 3,965.
Samtidig falt fraktene ned på grensen av seilbarhet, og gjorde
forholdene nesten umulige.
Skipsoppleggene økte, og den alminnelige stagnasjon i all
forretnings-virksomhet ga norsk skipsfartsnæring tunge driftsår.
Olsen & Ugelstad manøvrerte med største forsiktighet i disse årene.
Det ble ikke anledning til ytterligere utvidelse av flåten. All kraft
ble konsentrert om å avvikle de svære forpliktelsene fra før 1920.
Den mest omhyggelige sparsomhet ble gjennomført om bord og i
administrasjonen i land, for å kunne holde fartøyene i drift.
En rekke av selskapene ble slått sammen for å konsolidere stillingen, og
i 1927 var rederiets flåte samlet i to selskaper, A/S RUDOLF og A/S
LUKSEFJELL.
Firmaet hadde på denne tid avviklet sine store utenlandske forpliktelser
og overvunnet krisen fra tterkrigsårene. Tiden syntes moden for nye
fremstøt.
1927 er et merkeår i norsk skipsfarts historie.
Verdensproduksjonen av olje var firedoblet fra 1913 til 1927. Forbruket
av olje var økt, og oljehandelen ble verdensomspennende som aldri før.
Oljeselskapene var ivrige etter å sikre seg tonnasje. De hadde
allerede i gang en storstilet utbygging av sine egne tankflåter, men var
klar over fordelen ved å ha en fri tankflåte til disposisjon ettersom
deres behov var fra tid til annen.
En norsk tankflåte eksisterte allerede. Den var på 243.000 brt.
Etter hvert som tankfraktene steg, var det blitt kontrahert tanktonnasje
for norsk regning omkring 1927.
Samtidig tilbød The Anglo-Saxon Petroleum Co. Ltd, London, norske
rederier en rekke av sine gamle damptankere på rimelige betingelser med
ti års certepartier.
I løpet av de første par årene ble 40 tankskip solgt til Norge på disse
betingelser.
Olsen & Ugelstad var blant de første norske rederier som så de store
mulighetene i Anglo-Saxons tilbud.
Firmaets eldste tankselskap ble stiftet i 1927 og kjøpte
damptankeren LACUNA, 9.160 dvt. og bygd i 1916. Den fikk
navnet DOVREFJELL.
I de følgende år ble ytterligere to tankselskaper stiftet, og en rekke
tankskip kontrahert. De fleste av dem ble sluttet opp med lange
tidscerterpartier.
Inntil nå hadde rederiet vesentlig drevet sin næring med
innkjøpt eldre tonnasje. Av de 44 fartøyer som rederiet hadde disponert
i lengre eller kortere tid fra 1915 til 1928, var bare tre bygd for egen
regning.
Fra 1928 ble dette annerledes. I årene frem til den annen
verdenskrig bygde firmaet fem tankskip og 16 cargolinere for egen
regning. Disse siste 16 ble alle bygd ved norske verksteder i en periode
da de hadde meget hard konkurranse fra utenlandske og dårlig
ordretilgang.
Til 1928 hadde rederiet hovedsakelig interessert seg for
lasteskip i størrelsen 2-3000 dvt. Disse fartøyene ble vesentlig brukt i
trelast-, kull-, koks-, cellulose- og jordnøttfarten.
To skip på ca. 4000 dvt. gikk i flere år i fart på China, og en
større båt var i femten år beskjeftiget i malmfarten på Kirkenes.
Omkring 1930 var farten på de store nordamerikanske innsjøer
blitt populær.
Olsen og Ugelstad deltok med dem av sine skip som passet for denne
trade.
Et kanadisk rederi etablerte regulær linjefart fra Greate Lakes
til Europa og chartret noen av Olsen & Ugelstads skip for dette formål.
Forsøket mislyktes, men Olsen & Ugelstad mente det kunne være fremtid i
et slikt foretagende.
Spesielle skip ble konstruert ved norske verksteder på grunnlag
av rederiets erfaringer, og i 1935 etablertes Fjell Line, Great Lakes –
Europa, med anløp av havner i England, Tyskland, Nederland, Belgia og
St. Lawrence, Great Lakes.
Året etter ble det etablert en tilsvarende linje på Skandinavia.
Linjene fikk en god mottagelse og har senere stadig utvidet.
Konkurrentene kom imidlertid snart til, først et nederlandsk
rederi.
Etter annen verdenskrig er konkurransen blitt ytterligere skjerpet, og
nå (1965?) seiler både svenske, franske, engelske og tyske skip i
regulær linjefart på Great Lakes.
Ved utbruddet av den annen verdenskrig disponerte Olsen &
Ugelstad en flåte på fem tankskip og to cargolinere med en samlet
tonnasje av ca. 90.000 dvt.
Krigen rammet også Olsen & Ugelstad hardt. 34 av rederiets sjømenn omkom
ved forlis og havarier, og fem skip gikk tapt.
Etter fredsslutningen tok rederiet energisk fatt på
gjenoppbygningen og moderniseringen av sin flåte.
Vedlikehold og reparasjoner hadde i krigsårene vært på et nivå som lå
langt under rederiets standard, og det kostet betydelige summer å få
brakt skipene i skikkelig stand igjen.
Høsten 1945 kjøpte rederiet tre av statens skip som var bygd i
England under krigen.Ingen av dem egnet seg imidlertid for linjefarten
på Great Lakes. Med tanke på den og på den bebudede utvidelsen av St.
Lawrence-kanalene, ble det gjort betydelige kontraheringer.
De eldre skipene ble solgt etter hvert som nye kom til.
Tankfarten var stigende, og det ble også kontrahert nye tankfartøyer til
utskifting av foreldet tonnasje og til utvidelsen av flåten.
I dag (1965?) har firmaet en av landets mest moderne flåter, bestående
av 12 tankfartøyer og 12 cargolinere på til sammen 247.750 dvt.
Fra 1915 til 1948 var skipsreder Kristoffer Olsen og skipsreder
Rudolf Ugelstad eneinnehavere av firmaet.
Den 4. august 1948 avgikk Kristoffer Olsen ved døden, og 1. januar 1949
ble Rolf Ugelstad, Trygve Ugelstad og Kristoffer Olsen jr. opptatt som
ansvarlige medinnehavere ved siden av Rudolf Ugelstad.
Bildet av Olsen & Ugelstad vil ikke være komplett uten å nevne
de tre menn som i de fleste år satt som representantskap i de
aksjeselskaper firmaet disponerte, Skipsmegler Hjalmar Bjørge virket fra
1915 til sin død i 1953, høyesterettsadvokat Olaf Bjerke fra 1920 til
sin død i 1943, og direktør Bjarne Jørgensen fra 1923.
I dag består representantskapene av direktør Jørgensen,
overrettssakfører Finn Bjerke og skipsmegler Karl Jørgen Bjørge.
|