Skipsreder. Foreldre: Skipper Knud Kloster (1836–1927) og Bertha Cecilie Larsen (1845–1908). Gift 1897 med Ellen Serine Wiig (19.1.1871–28.6.1949), datter av dampskipsfører Mons Wiig (1841–1923) og Enokine Enoksen (f. 1844). Farfar til Knut Utstein Kloster (1929–). Født 18. september 1870 i Stavanger, døde 24.03.1952 i Oslo.
        Lauritz Kloster var både shippingmann og samfunnsborger – skippersønnen som skapte en moderne rederibedrift og som ytet sitt til landets beste gjennom første halvdel av 1900-tallet.
        Etter middelskoleeksamen 1887 begynte Kloster i rederiet Holdt & Isachsen, hvor han avanserte til kontorsjef. Han var dessuten forsikringsagent og representant for ulike bedrifter knyttet til Stavangers skipsfart og hermetikkindustri. På den måten fikk han verdifulle forretningskontakter, samtidig som han fikk kapital til å starte sitt eget rederi 1906, med tredamperen Sjøgutten på 830 tonn dødvekt, kjøpt for 55 000 kroner. Flere skip fulgte; 1906–14 disponerte Kloster 8 dampskip, og ved utbruddet av den første verdenskrig bestod flåten av fire skip.
        Under krigen ekspanderte virksomheten sterkt. 1915 ble Klosters Rederi A/S stiftet, det første flerskips-aksjeselskap i Stavanger. Året etter ble seks 8000-tonns lasteskip bestilt ved skipsverft i USA. Men da skipene viste seg å bli urimelig dyre i drift, og med utsikt til at de ville bli konfiskert av de amerikanske myndigheter hvis og når USA oppgav sin nøytralitet, ble Klosters Rederi likvidert 30. april 1917, og de amerikanske kontraktene ble straks solgt til et britisk rederi for 20 millioner kroner – den største transaksjon inngått av en norsk reder før 1960-årene. Det var en handel til rett tid. Samme høst rekvirerte USA alle kontrakter ved amerikanske verft mot en langt lavere sum.
        Av overskuddet stiftet Kloster et legat på 1 million kroner til fordel for kulturelle og veldedige institusjoner og trengende personer av sjømannsstanden. Kloster flyttet samme år til Kristiania, som leder for det nyopprettede Statens Skibsfartsdirektorat med ansvaret for den offentlige rederi- og befraktningsvirksomhet. Direktoratet eide selv fire skip, men befraktet et stort antall skip i kortere og lengre perioder. Som tidligere reder skapte Kloster et gjensidig fruktbart samarbeid mellom direktoratet og rederinæringen for resten av krigstiden og i den vanskelige omstillingsperioden som fulgte. Kloster hadde dessuten ansvar for statens import av kull, og for Statens assuransecentral, som forsikret statlige utenlandske vareinnkjøp.
        Statens Skibsfartsdirektorat ble nedlagt mai 1920, etter at Kloster hadde solgt tre av direktoratets fire skip – Folkvard, Landvard og Lidvard. Av nettofortjenesten på 15 millioner kroner ble en del brukt til modernisering av norske skipsverft og til fremme av norsk verftsindustri, resten tilfalt statskassen.
        Skipene ble kjøpt av skipsreder Emil Stray i Kristiansand og omdøpt til Songdal, Songvand og Songvaar, men som følge av skipsfartskrisen ble skipene solgt 1924 – for 2 millioner kroner. Kjøper var ingen annen enn Kloster, som nå stiftet et nytt Klosters Rederi A/S, med hovedkontor i Kristiania. De fikk tilbake sine tidligere navn; alle Kloster-skip har siden hatt navn som sluttet på -vard.
Lauritz Kloster hadde et solid økonomisk grunnlag til å gjenoppbygge sitt rederi i 1920-årene da krisen kom og skipsprisene lå nede. Ved utgangen av 1925 disponerte Klosters Rederi A/S 7 motorskip.
        Kloster var enedisponent for Klosters Rederi A/S frem til 1930, da hans to sønner Knut Utstein Kloster og Mogens Wiig Kloster ble medinnehavere. Som samfunnsengasjert person innehadde han en rekke private og offentlige tillitsverv gjennom et langt liv. Lauritz Kloster ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1920; han var også kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Vasaorden.

Knut Utstein Kloster jr.
Foreldre: Skipsreder Knut Utstein Kloster (1900–54) og Ingeborg Ihlen (f. 1903). Gift 1953 med Inger Katrine (“Trine”) Bergvall (6.4.1931–), datter av direktør Arvid Bergvall (f. 1903) og Eva Ditlev-Simonsen (1910–99). Sønnesønn av Lauritz Kloster (1870–1952).
Født 2. april 1929 i Oslo.
        Knut Utstein Kloster er skipsrederen som omdannet et tradisjonelt, mellomstort norsk tank- og tramprederi til selve symbolet på moderne norsk cruisefart.
        Kloster vokste opp i Oslo og tok examen artium 1949. Etter fullført utdannelse som skipsingeniør ved Massachusetts Institute of Technology i USA, dispasjøreksamen og merkantil utdannelse ble han 1959 meddisponent i Klosters Rederi A/S. Rederiet var grunnlagt 1924 av hans bestefar og disponerte på den tid fem tørrlast- og tankskip. 10 år senere var Klosters Rederi omdannet til et av verdens ledende innen cruisefart, med tre nybygde passasjerskip i fart og et fjerde på beddingen.
        I begynnelsen av 1960-årene hadde Otto Thoresen, medlem i Klosters representantskap, bygd opp en lønnsom ferjetrafikk over Den engelske kanal. Det britiske feriemarkedet var i vekst, og 1965 vedtok Klosters Rederi å åpne en direkte ferjerute fra Storbritannia til Spania og Gibraltar. Skipet Sunward ble levert fra Bergens Mekaniske Verksteder sommeren 1966 og var med sine ca. 9000 brutto registertonn det største norskbygde passasjerskip til da. Men politiske motsetninger mellom Storbritannia og Spania og innføring av restriksjoner på britisk turistvaluta førte til trafikksvikt. Ruten ble nedlagt etter kort tid.
        Høsten 1966 fikk Kloster en forespørsel fra USA om å bruke Sunward i en passasjer- og ferjerute mellom Miami og Bahamas, og ved årsskiftet 1966/67 var Norwegian Caribbean Lines (NCL) og det norske cruise-eventyret i Karibia en realitet. Det amerikanske feriemarkedet hadde behov for moderne, brannsikre og rasjonelle passasjerskip som kunne tilby middelklassen komfortable sjøreiser til en rimelig pris. Ruten var en suksess fra første stund, og 1970 hadde NCL fire topp moderne skip i karibisk cruisefart. Klosters suksess inspirerte andre norske rederier til å engasjere seg i tilsvarende fart.
        Veksten fortsatte, og med kjøpet og ombyggingen av passasjerskipet France til verdens største cruiseskip, S/S Norway (1979–80), befestet Kloster sitt ry for nytenkning og dristighet innen moderne cruisefart. Med sine 70 000 brutto registertonn markerte Norway selve gjennombruddet for cruisefartens gigantskip. Da Royal Viking Line ble overtatt 1983, ble Klosters Rederi verdens største passasjerrederi, med 8 skip og 7200 passasjerplasser.
        Mens andre rederier iverksatte store nybyggingsprogram utover i 1980-årene, ble dette en konsolideringsperiode for Klosters rederivirksomhet, både på grunn av omkostningene ved den kraftige ekspansjonen og på grunn av hardere konkurranse rederiene imellom. Kloster gikk 1987 av som styreformann i Kloster Cruise A/S, omdøpt til Vard A/S. Andre rederier har siden overtatt lederposisjonen innen cruisefart.
        At Kloster var en cruisereder med visjoner og ideer for fremtiden, kom ikke minst til uttrykk i prosjektet “Phoenix – World City”, et gigantskip på 250 000 brutto registertonn, med plass for 4000 passasjerer; et flytende feriested, verdenssamfunn og møtested for internasjonale konferanser av enhver art. Men tross grundig planlegging og mange iherdige fremstøt er prosjektet ikke satt ut i livet. Ideen bak World City står også som symbol på Klosters globale anskuelser. Samme filosofi kom til uttrykk da Norway som verdens første og hittil eneste passasjerskip fikk tillatelse til å føre FN-flagget.
        Kloster har alltid vært opptatt av menneskelig kontakt, internasjonal forståelse og miljøspørsmål. Han ønsket å bruke cruisefarten til å skape kontakt med og forståelse for lokalbefolkningen i Vestindia, og han var sterkt engasjert i byggingen av den norske paviljongen på Epcot-senteret i Florida. I Norge har han vist sitt humanitære engasjement på mange felt. Han har støttet miljøbevegelser som Fremtiden i våre hender og prosjektet Gaia, en kopi av Gokstadskipet som seilte til den store miljøkonferansen i Rio de Janeiro 1992.
        Kloster har liten sans for ytre effekter. Ombord har han like gjerne vært å finne i mannskaps- og offisersmessa som i spisesalen. Han er en søkende sjel, stadig opptatt av nye, gjerne ukonvensjonelle tanker og ideer.
Kilder: SNL