|
Olav Ringdal var født i Larvik 23. juni 1895, og
var en tid til sjøs før han i 1919 gikk i kompaniskap med Anton
Sivertsen, Sandefjord.
Dette var i siste fase av Første verdenskrigs høykonjunktur -
eller jobbetiden - og Ringdal & Sivertsen kjøpte jernseileren "Fulwood"
våren 1919. Skipet var på 2171 brt og bygget i 1885, og ble registrert
på AS Fulwood.
"Fulwood" gikk tapt allerede i desember 1919f den
forsvant sporløst på reise Buenos Aires-Korsør med besetningen på 25
mann. Forsikringssummen ble noen måneder senere investert i et
stål-seilskip, "Auldgirth", på 1579 brt bygget i 1893. Det ble overtatt
for 400.000 kr - men hadde tidligere under jobbetiden vært omsatt til
780.000 kroner.
Høsten 1920 falt markedet omsider sammen, og seilskipsperioden
under norsk flagg var nå i realiteten over. Høsten 1921 ble "Auldgirth"
solgt for 100.000 kroner til et annet Sandefjords-
rederi.
Etter dette shippingeventyr dro Ringdal til Oslo og arbeidet i
mange år som fondsmegler.
Som fondsmegler satt Ringdal strategisk til og holdt seg løpende ajour
om markedets utvikling. Samtidig som tredve-årenes konjunkturutvikling
raserte en stor del av vår rederiflora, bød det seg også gode muligheter
for å starte nye rederier. Skipsverdiene hadde sunket til et utrolig
lavt nivå relativt sett enda lavere enn i dag - og mot midten av tiåret
var det klart at shippingmarkedet gikk mot balanse.
Oversjøisk trampfart bød på interessante aspekter, og på dette
feltet valgte Ringdal å satse.
Året 1937 markerte periodens eneste boom, med et høyt og fast
fraktmarked for alle typer skip, etter en trøstesløs depresjon siden
1929. Deep-sea tramp var i rask utvikling, og var den tids bulkskip, med
laster som korn, kull, sukker, sammen med sekket last og partilast. Og
tidsbefraktning var også aktuelt.
I januar 1937 ble Ringdals Rederi A/S stiftet, og overtok
like etter motorskipet "Handicap" av Drammen, på 8863 tdw, bygget på
Rosenberg i 1922. Det fikk i Ringdals eie navnet "Ringar".
Allerede i april kjøpte det nystiftede Skibs-A/S Ringulv et gammelt
hvalkokeri/sildoljefabrikk, "Norskehavet", og lot kokeriutrustningen
rive ut. Som "Ringulv" kom skipet i fart i juni, på 7820 tdw og bygget i
Glasgow i 1903.
Markedet viste stadig stigning, og de to første skip ble sluttet
på Australia, Japan, Argentina og USA, med gode inntekter. Derfor kom
det tredje skipet allerede tidlig på høsten. Tung-løftskipet
"Beljeanne" ble kjøpt i august 1937 av Skibs-AS Ringwood for kr
1.950.000 - og ble ved overtagelsen i oktober omdøpt "Ringwood".
Det gode år 1937 så derfor en virkelig komet i Oslos
shippingmiljø, med et helt nytt deep-sea-rederi som allerede hadde
anskaffet tre skip.
Nå kulminerte markedet vinteren 1937/38, og våren 1938 måtte man ta til
takke med mer moderate frakter. Selv om "Ringwood" var .kjøpt til en
meget høy pris, var de to andre relativt rimelige, og stillingen var
god.
Ringdal var innstilt på ekspansjon.
I september 1938 overtok han derfor selskapet Bruun & von der
Lippes Rederi-A/S, som var eier av to 7600-tonns shelterdekkere,
"Vigilant" og "Vigrid".
Skipene var egentlig bygget for Wilhelmsen på Deutsche Werft i Hamburg i
1923 som "Talisman" og "Titania", og var blitt kjøpt av selskapet i
november 1936 for £60.000 hver.
Bruun & von der Lippe hadde hatt gode inntekter på skipene denne tiden,
og fikk trolig kjøpesummen igjen ved salget.
Selskapet endret nå navn til Skibs-A/S Gdynia og ble registrert
i Oslo, med Ringdal som disponent.
"Vigilant" og "Vigrid" fortsatte under sammen navn,til i januar 1940 da
de ble "Ringstad" og "Ringunn". Sistnevnte omdøping ble likevel ikke
gjennomført under de urolige tider, og skipet fortsatte som "Vigrid"
inntil det krigsforliste.
Ringdal disponerte således en flåte på fem store trampskip, fire
av dem motordrevne, da krigen kom. Hele flåten kom i Notraships
tjeneste, og fire av dem forliste.
Bare "Ringar" kom helskinnet gjennom krigen, og ble levert
tilbake til rederiet etter UMA-perioden våren 1946. Det var imidlertid
nedslitt, og Ringdal så liten fremtid for dette første-generasjons
motorskipet. I juli 1946 ble "Ringar" solgt til et rederi i Buenos Aires
for USD 700.000.
GJENOPPBYGGING
Med Nortraship-oppgjør og salgsgevinst stod
rederiene rustet til nye investeringer.
Ringdals Rederi A/S kjøpte vraket av Stavanger-tankeren
"Krossfonn" som var blitt senket i Brest i 1944. Det ble nå slept til
Kiel for reparasjon. Skibs-A/S Gdynia, som i 1946 ble omdøpt Olav
Ringdals Tankrederi A/S, bestilte en 15000-tonns tankbåt fra Eriksbergs
og sammen hadde selskapene bestilt to kjøleskip, en 700O-tonns trampbåt
fra Fredriksstad Mek. Verksted og en 12000-tonns tankbåt i Belfast.
Men allerede før denne storbestillingen nærmet seg levering,
hadde Ringdals Rederi A/S kjøpt to skip. Det var Liberty-skipene "Roald
Amundsen" i november 1946 og "Gregers Gram" i juli 1947. Nå forliste
førstnevnte allerede i 1947 utenfor Skudenes, mens "Gregers Gram" -
oppkalt etter sabotøren og motstandshelten -fortsatte i Ringdals eie
like fram til 1960.
Trampskipet ved FMV hadde egentlig blitt bestilt tidlig i
krigsårene, trolig som en "bedding-kontrakt" - med senere forbehold om
leveringstid og type. Skipet ble bygget av verkstedets standard-type, en
shelterdekker på 7180 tdw med dampmotor og kjelene på dekk. Ved levering
i november 1947 fikk den navnet "Ringerd", og gikk for det meste på TC
til linjerederier. Allerede i 1950 ble den solgt til Den Norske
Amerikalinje.
Det store og sammensatte nybyggingsprogrammet kom nå for fullt.
På grunn av valutalovgivningen, måtte skipene være tidsbefraktet for
minimum 3 år ved kontrahering. Dette var i og for seg positivt, fordi
bestillingene ble gjort i 1946/47, og markedet sank sterkt i 1948 og
1949.
mt "Olav Ringdal Jr" 15700 tdw levert juni 1948
ms "Ringdrude" 2950 " " juni 1949
ms "Ringvilde" 2950 " " jan 1950
mt "Ringerd" 12333 " " mars 1951
Og i mai 1949 kom også "Ringfjell" fra verkstedet i Kiel, et
tankskip på 14225 tdw, egentlig bygget i 1935 i Odense, men omfattende
reparert.
Koreakrigens høye fraktmarked kunne ikke utnyttes helt ut fordi
tankskipene seilte på sine certepartier, mens kjøleskipene gikk på 6 mnd
TC som ble fornyet i tråd med markedet ellers.
I 1950 hadde selskapene sammen bestilt et tankskip på 13500 tdw
fra FMV for levering i 1956. På det gode marked under Koreakrigen ble
skipet ikke sluttet, men da tankmarkedet i 1954/55 sank til
opplagsgrensen, fikk rederiet kalde føtter. Kontrakten ble da konvertert
til en 7200-tonns cargoliner, som ble levert i februar 1956 (på et
tidspunkt da man mye heller hadde ønsket et tankskip) som "Ringfred",
men solgt til Wilhelmsen etter kort tid.
Det dårlige tankmarkedet fikk også Ringdal til å la "Ringfjell" bygge om
til malmskip. Det ble gjort i 1955, mot et T/C på 3 år.
Olav Ringdal hadde mistet sin eneste sønn, Olav Ringdal junior,
under krigen. Han og hans hustru, Ragna Ringdal, donerte store summer
til samfunnsnyttige formål. Ved siden av tankskipet, bar også en
redningskrysser Olav Ringdal Jrs navn, og et hjem for mongoloide barn
bærer Ragna Ringdals navn.
Fra 1. januar 1953 ble også Henry Thoresen og Thomas Dahl
opptatt som partnere og styre i rederiet.
FRA TANK TIL BULK
I 1954 - mens tankmarkedet var svakt - søkte
mange rederier over på tørrlastmarkedet hvor den store
shelterdekkertypen nå slo gjennom for allvor. Også Ringdal bestilte en
stor shelterdekker på 13300 tdw fra Kieler Howaldtswerke, med bro
midtskips og maskin akter - egentlig en slags tidlig bulk carrier. Den
ble levert i september 1956 som "Ragna Ringdal". Fraktmarkedet var nå
svært godt, og skipet gikk inn, på et reise-certeparti for kulltransport
fra USA til Europa til den meget gode frakt av 50 sh. pr tonn.
Befraktere var Fisser & Doornum i Emden, og certepartiet løp til
november 1959.
Denne tidsbefraktningen ble av stor betydning for de nærmeste
årene. Ringdal hadde ellers lykke med spot-befraktning av tankerne/ som
imidlertid ble rammet ved ratefallet våren 1957. Unntagelsen gjalt
"Ringerd", som var sluttet til BP på reise-basis til Scale+100 til
september 1958.
Fruktbåtene var blitt sluttet på kortere perioder, men kom fra
juli 1958 inn på 2 års T/C til Salen til raten £16.000 pr mnd.
Da tankmarkedet strammet seg til utpå 1955, fulgte Ringdal opp
med å bestille en 25000 tdw motortanker ved Kieler Howaldtswerke. I
dette tilfellet ventet rederiet for lenge med å inngå befraktningsavtale
- og da skipet ble levert som "Ring Chief" i august 1958, var det
usluttet.
"Ring Chief" ble derfor sluttet i spotmarkedet til meget lave rater -
inntil den i mars 1959 ble lagt opp i Vrengen. Her lå den til november
samme år, da den atter søkte lykken på et svakt marked. Resultatet for
dette flaggskipet ble derfor svakt.
Konjunkturnedgangen fra 1957 kom etterhvert til å slå relativt
sterkt ut for rederiet, da fire av skipene var i løsfart med perioder i
opplag, og bare "Ragna Ringdal" og fruktbåtene seilte på gode
certepartier.
"Olav Ringdal Jr" gikk i opplag i Kongshavn på Oslo havn våren
1958, og i juni samme år kom også "Gregers Gram" og "Ringfjell" hjem til
Vrengen for opplag. De kom riktignok i fart igjen etter en tid, men i
april 1960 kom "Ringerd" og "Olav Ringdal Jr" til Vrengen for opplag, og
lå til ut på vinteren.
For å sikre økonomien ble den ene fruktbåten solgt, "Ringvilde"
i november 1958 til Bendt Rasmussen, Kristiansand for £380.000.
Etter noen års svakt fraktmarked lå det an til et virkelig
generasjonsskifte i Ringdal-flåten. Ikke mindre enn fire eldre enheter
ble solgt, "Olav Ringdal Jr" til Finland i januar 1960, Libertyskipet
"Gregers Gram" til grekere i mai 1960, malmskipet "Ringfjell" til
Tønsberg i desember 1960 og "Ringerd" til Haugesund i mai 1961.
Under Suez-boomen hadde Ringdal bestilt to store enheter, en
bulk carrier på 18400 tdw fra Kieler Howaldtswerke og et 27000 tdw
tankskip fra Harland & Wolff. I lys av markedsutsiktene i 1957/60 søkte
rederiet å få kontraktene lagt om til mindre enheter.
Byggenummer 1105 fra Kiel ble levert som en 15600-tonns bulk
carrier "Ringulv" i juni 1961, mens nr 1608 fra Harland & Wolff kom ut
som 15570-tonneren "Ringwood" - også bulk - i oktober 1962.
Derved var rederiet Olav Ringdal kommet inn i 60-årene med en
fornyet flåte, to nye 15000-tonns bulkbåter, en 25000-tonner tank og en
fruktbåt, samt gode "Ragna Ringdal".
Nettopp den trofaste "Ragna Ringdal" forliste i november 1962. På reise
fra Coos Bay til Sydney med stykkgods og tømmer grunnstøtte den 27.
november 1962 på Vatao Island i Fiji-gruppen. Strøm hadde fått skipet ut
av kurs, og radaren var i stykker. Brenningene drev skipet lenger inn på
revene, og bergingsforsøk ble ikke engang forsøkt.
Til erstatning for skipet, kjøpte Ringdal-selskapene i februar
1963 søsterskipet "Jarosa", også bygget i 1956, for £450.000 og gav den
navnet "Santa Monica".
I desember 1963 ble også det siste fruktskipet, "Ringdrude",
solgt til Marokko for £190.000.
Nå hadde Ringdal lagt om til bulk. Nye bulkskip ble bestilt ved
Bremer Vulkan og FMV, og den tankskipet "Ring Chief" ble i april 1964
solgt til Bendt Rasmussen for £637.500 for å gjøre dette mulig.
I slutten av 60-årene ble fire bulkskip levert:
"Olav Ringdal" 33050 tdw i januar 1965
"Ringår11 17800 " i november 1966
"Ringvard" 18420 " i juni 1968
"Ringstad" 36700 " i august 1969
Samtidig ble "Santa Monica", "Ringulv" og "Ringwood" solgt i
1967/69.
Vekslende markedsforhold i begynnelsen av 70-årene fikk rederiet
til å satse på store enheter som kunne lønne seg under norsk flagg.
I desember 1971 lå derfor flaggskipet "Olav Ringdal" klar ved
FMVs utrustningskai. Rederiets største enhet, hele 108.600 tdw. Dette
bulkskipet kostet ca. 77 millioner kroner, som ble delfiansiert ved
"gamle" "Olav Ringdal"s salg høsten 1970 for 5,9 millioner dollars.
Skipsaksjeselskapene Ringulv og Ringwood ble rundt 1970 slått sammen med
Olav Ringdals Tankrederi AS.
Rederiet tegnet også mindre parter i 312.000-tonnerne "Belfri"
og "Amica", samt boreriggen "Drill Master". Disse andeler ble solgt
under shippingkrisen.
Ringdal-rederiet hadde gjennom årene kommet i nær kontakt med
"Lorentzen-gruppen", dvs rederiene rundt Lorentzen Chartering
som Belships, C. H. Sørensen & Sønner, Viriks Rederi, Sig. Herlofson og
flere. Enda en gang kontraherte Ringdals i serie med disse rederiene -
en Panamax OBO-carrier ved Bremer Vulkan til en pris av 70 millioner DM.
Ved levering i november 1974 fikk dette avanserte skip navnet
"Ringobo". Markedet hadde da sunket til under lønnsomhetsgrensen, og
"Ringobo" seilte de neste år på en tapsbringende rate til
Kosmos-rederiet.
De mindre bulkskip var blitt solgt unna før tørrlastmarkedet
falt sammen i 1974 - bare de to store og 36700-tonneren "Ringstad" ble
beholdt.
Etter flere års tapsbringende fart kom kreditorene inn i bildet,
og i mai 1977 ble "Ringstad" solgt til China for 5,5 mill. dollars.
Rederiets gjeld var i forhold til mange andre rederier slett ikke så
enorm og kreditorene fant derfor å kunne få en brukbar dekning ved å
avvikle rederiet.
I løpet av 1977 ble derfor "Olav Ringdal" og "Ringobo"s drift
overtatt av Stove Shipping, på kreditorenes vegne, og Ringdals egen
administrasjon ble overflødig.
Prisnivået var i 1977/78 svært lavt, og viste først stigning
våren 1979. Vinteren 1978/79 ble de to siste skipene solgt, til priser
som må ha gitt tap. F. eks. gikk "Ringobo" til 1/3 av kostprisen fem år
før. Kjøperne, Kosmos, kunne etter knappe to års drift selge skipet med
nær 100 prosents gevinst.
Men Ringdals Rederi er gått over i historien.
Det vil huskes som et av Oslo mange mellomstore rederier, som har vært
aktivt innen mange trades og gjennom 40 bevegede år.
Ringdals to selskaper ble formelt oppløst 13. juli 1978. |