Historien om Arne Sveens Rederi.
Av Dag Bakka jr. Publisert i Skipet nr. 3/1988.


        Et rederi som i hele sin tid førte en nokså anonym tilværelse her hjemme, men som hadde en betydelig posisjon i sitt fartsområde, var Arne Sveens Rederi.
        Gjennom 38 år arbeidet rederiet utelukkende i Det Fjerne Østen, hvor det opererte en flåte av spesialbygde skip. På det meste var fem skip i fart på samme tid, inntil virksomheten kulminerte i midten av 60-årene. Rederiet gikk da inn i Henriksens rederi A/S.

        Med erfaring fra handel og skipsfart i Østen opprettet Arne Sveen i 1929 sitt eget rederi, som i august samme år kjøpte 2.000-tonneren DUKAT fra Bruusgaard Kiøsterud & Co. DUKAT var bygget i Shanghai og hadde hele tiden seilt i Østenfart, med den spesielle utrustning som var nødvendig.
        Fart på Østen, dvs. området fra Ceylon til Korea, var i mange år en norsk spesialfart, dominert av Haakon Wallem, Bruusgaard Kiøsterud og Thoresen & Co. Som i andre grener av shipping spilte forhold og fortrolighet mellom rederi og de stedlige handelshus, som var befraktere, stor rolle. Rederier som arbeidet seriøst på Østen la derfor stor vekt på å utvikle slike forhold, og hadde kapteiner som evnet å arbeide under denne kulturen. Det er i denne kategori rederier Sveen tilhørte, i motsetning til rederier som i perioder med svake markeder i Europa sendte skip ut til Østen.
        Typisk for Østenskip var bemanningen, med norske offiserer og kinesisk underordnet mannskap. Mange av skipene tok også dekkspassasjerer, og enkelte hadde visse innretninger for slike.

        Arne sveen hadde sin administrasjon hjemme på Hvalstad i Asker, og lot skipene registrere i Oslo. Befraktning og drift ble i noen grad ordnet fra Hong Kong. Senere ble det opprettet egne handels- og meglerfirma i Oslo, Dukat Shipping Co. og Dukat Trading Co. A/S.
        Etter tre års drift ble flåten utvidet med et søsterskip av DUKAT som fikk navnet HGOW HOCK. De var vanlige singledekkere av «three-island»-typen, dvs. med bakk, maskin og overbygning midtskips og poop.
        Resultatene må ha vært gode, for i 1936 kunne Sveen overta et av de største og best utstyrte spesialskip for Østenfart, MUI HOCK, fra Nylands. Dette skipet på 3.600 tdw hadde shelterdekk over luke 2 og 3, med enkle bekvemmeligheter for dekkspassasjerer, med anlegg for å lage mat osv. Også MUI HOCK ble chartret til lokale linjerederier og handelshus, vanligvis for lengre perioder.
        Alle tre var i Østen da Norge kom med i krigen. Her fortsatte de å seile, inntil de to eldste gikk tapt da japan gikk til krig mot USA og Storbritannia.
        Allerede 7. desember 1941 ble NGOW HOCK oppbrakt av japanske skip ved sydspissen av Indo-China, på reise fra Bangkok til Hong Kong. Sammen med Bruusgaard Kiøsteruds HELIOS som ble tatt dagen etter, gikk skipet under japansk kommando nordover og kom til Hong Kong 22. januar 1942, via diverse andre havner. Her ble de norske offiserene internert, men senere frigitt og fikk reise til Storbritannia via Lourenzo Marques.
        DUKAT var ute på samme slags reise, men var bare 60 nm fra Hong Kong da man om kvelden 7. desember fikk melding om krigsutbruddet. Ved midnatt ble skipet oppbrakt av japanske krigsskip og ført til en havn nord for Hong Kong. DUKATs norske besetning ble ikke løslatt, men internert på øya Kulangau ved Xianmen. Begge skipene gikk tapt i japansk tjeneste.
        MUI HOCK var utenfor det japanske angrepsområdet. Dette skipet kom senere under krigen til å seile mellom USA og Storbritannia.



NYE DAMPSKIP


        Allerede under krigen inngikk Arne Sveen kontrakt for et skip til erstatning for DUKAT og NGOW HOCK. Det var en såkalt «beddingtørn-kontrakt» ved Nylands Verksted, hvor byggingen skulle begynne så snart forholdene lå til rette.
        MUI HOCK seilte for Nortraship til ut på høsten 1945 og gikk deretter over til UMA (United Maritime Authority), som sentraldisponerte de allierte handelsflåter til april 1946. Først da ble skipet levert tilbake til Sveen.
        Nybygningen fra Nyland lå klar 22. juni 1949, døpt MUI HENG, som betyr «den solide». Det var nærmest et søsterskip av MUI HOCK, og ble satt i samme fart.
        Ett år senere kunne rederiet overta et tredje skip, nye DUKAT. Det var en kontrakt som Sveen hadde kjøpt fra S. Ugelstads Rederi i januar 1949, for en 2.500-tonner ved Langesunds Mek. Verksted. Kontrakten var opprinnelig for et Lake-skip, men den fikk noe skarpere linjer i baugen da det ikke var lengdebegrensinger i Østenfarten. 25. mai ble DUKAT levert og stevnet ut til fartsområdet.
        Borgerkrigen i China til 1949 og fortsettelsen i form av striden mellom Taiwan og Kommunist-China, skapte tidvis store problemer. MUI HENG kom 1. juli 1950 ut for beskytning fra nasjonalist-kinesiske krigsskip fem sjømil vest for Hong Kong, mens det var på reise fra Hainan til Hong Kong.

        Arne Sveens sønner Arne F. Sveen og Bernt Sveen fikk begge tilknytning til rederiet. Arne F. Sveen overtok mot slutten av 50-årene som disponent i rederiet, mens Bernt Sveen ble leder for skipsmeglerfirmaet Dukat Shipping Co. Familien kontrollerte også Dukat Trading Co. A/S. Rederiet kontorer flyttet rundt 1956 til Ringeriksveien 2 i Sandvika.

        Et nytt skip ble kontrahert fra Langesund høsten 1953. Det var et lignende som DUKAT, men helt ut skreddersydd til Østenfarten. Med navnet HOCK LEE ble skipet levert i april 1956, og utmerket seg ved å være det siste norskbygde skipet med dampmaskin. Det hadde innredning for coolies på mellomdekket.
        Det viste seg mot slutten av 50-årene at mindre skip, rundt 2.500 tdw, var bedre egnet enn de store MUI HOCK og MUI HENG. Sistnevnte, som var det nyeste, ble solgt i september 1959 til Indonesia for 2 mill. kroner.
        I stedet ble et søsterskip av DUKAT innkjøpt for 1,6 mill. kroner, Oslo-skipet KOLLFINN, som lå i opplag i Langesund. Ved overtagelsen i oktober 1959 ble navnet modifisert til MUI FINN. Dette skipet var et «ekte» Lake-skip, levert fra Langesunds Mek. Verksted i 1952, på 2.480 tdw.
        Et lignende skip ble kjøpt våren 1960, STANJA av Oslo som i april ble overtatt for 1,5 mill. kroner. Dette Nylandsbygget var levert i 1948 og lastet 2.570 tdw. Det arvet navnet MUI HENG, og seilte ut til Østen etter å ha fått de nødvendige endringer.
        Med kjøpet av «nye» MUI HENG talte Sveen-flåten fem enheter:
        MUI HOCH  3.600 tdw   1936
        DUKAT       2.480 tdw   1950
        HOCK LEE  2.824 tdw   1956
        MUI FINN   2.480 tdw   1952
        MUI HENG  2.570 tdw   1948

Samtlige var dampdrevne!

En sjekk i Lloyd’s shipping Index for 19. mars 1962 avslører følgende posisjoner:
        MUI HOCK  Hong Kong 2.3 – Haiphong.
        DUKAT       Pnom-Penh 5.3 – Whampoa.
        HOCK LEE  Bangkok 16.2 – Penang 7.3 – Singapore.
        MUI FINN   Colombo 15.3 – Singapore.
        MUI HENG  Port Swettenham 15.3 – Hong Kong.



REDUKSJONER I FLÅTEN


        Rederiets eldste skip, den store MUI HOCK fra 1936, hadde seilt sammenhengende gjennom 27 år. I august 1963 ble det solgt til kjøpere i Østen for 850.000 kroner, og overlevert i oktober.
        I mars 1966 opplevde rederiet sitt første forlis da DUKAT gikk på grunn på Lema Island utenfor Hong Kong på reise til Singapore. 300 tonn av lasten ble berget før skipet måtte forlates som vrak. Derved var det bare tre skip tilbake i flåten.

        På dette tidspunktet hadde imidlertid en ny eier kommet sterkt inn i rederiet. 25. februar 1966 ble IS Henriksen & Sveen stiftet, hvor Henriksens Rederi A/S overtok 50 prosent eierandel i flåten. I løpet av året flyttet rederiadministrasjonen inn til Kirkegaten 6 B, hvor Henriksens Rederi holdt til. Driften og virksomheten fortsatte likevel som før. Men Østen var et marked under omlegging, og den tradisjonsrike norske farten her ebbet etter hvert ut.
        Mot slutten av 1967 forsvinner A/S Arne Sveens Rederi helt, idet Henriksens Rederi A/S 15. desember 1967 overtok som eneeier av flåten.
        MUI HENG ble solgt i januar 1968 etter brannhavari, mens MUI FINN og HOCK LEE begge fikk Henriksen-navn dette året, henholdsvis BONDE og BREDE. Sistnevnte ble solgt samme høst, også med brannskader. Det ble således MUI FINN, eller BONDE, som kom til å sette det endelige punktum for Sveen-rederiets virksomhet på Østen, da skipet ble solgt til Maldivene i november 1969.

 

Oppdatert 26/08-2014 (PS)