|
I. M. Skaugen, tidligere skipsrederi, etablert av Isak Martinius Skaugen
(1875–1962), med bakgrunn i seilskipsrederiet Henriksen & Skaugen A/S i
Risør. I 1927 flyttet rederiet til Oslo. Sigurd Skaugen, den eldste av
sønnene, kom med i
rederiledelsen rundt 1930, da virksomheten ble utvidet fra tradisjonell
trampfart til oljetransport. Med sin sterke personlighet skulle Sigurd
Skaugen i høy grad stå for rederiets videre utvikling, særlig de første
tiårene etter den andre verdenskrig.
Rederiets første skip var en firemastet stålbark, deretter fulgte en
bark til og en fullrigger. De tre skipene forliste, ble solgt eller
kondemnert under den første verdenskrig. I 1916 dannet så Skaugen
selskapet A/S Eikland og kontraherte skipet D/S «Eikland». I 1926 ble
D/S «Erland» kjøpt. De to skipene seilte i trampfart, vesentlig med
trelast og kull. Da tankfarten for alvor begynte i 1930-årene, fulgte
rederiet opp og kjøpte en motortanker på 11 500 tonn. I siste halvdel av
1930-årene ble ytterligere to skip anskaffet, et dampskip og en
motortanker, det ene D/S «Salamis» organisert i selskapet A/S Salamis,
stiftet i 1936. I 1930 hadde rederiets første skip blitt solgt, like før
krigen også det andre samt «Salamis». Under krigen mistet rederiet to
skip.
I 1939 hadde rederiet kontrahert en cargoliner og en ny motortanker,
også den kalt«Salamis». Den siste deltok aktivt i den allierte
krigsinnsatsen under krigen, bl.a. ved landgangen i Nord-Afrika,
bombardementet av Malta og landgangen i Italia. Ved krigens slutt var
det disse to skipene rederiet disponerte.
Sammen med sin svenske venn skipsreder Sven Salén planla Sigurd Skaugen
etter krigen en linje over Stillehavet, men da den viste seg mindre
vellykket, kom skipene inn i en fart som satte Skaugen i en særklasse
blant norske rederier, nemlig transporten av «displaced persons», i
første rekke flyktninger fra tidligere tysk-, nå sovjet-okkuperte
østeuropeiske områder, med anledning til en ny tilværelse i oversjøiske
land, særlig Australia. Skaugum og Skaubryn, anskaffet og bestilt med
tanke på linjefart, ble ombygd til flyktningetransport i regi av den
internasjonale flyktningeorganisasjonen IRO. Da flyktningestrømmen
avtok, kom skipene over i mer passasjerpreget emigrantfart fra Europa
til Australia, til dels kombinert med returreiser med militært personell
fra europeiske kolonier i Østen. Denne farten tok slutt i 1958 da
Skaubryn totalforliste etter brann i Indiahavet, uten tap av
menneskeliv.
I 1950 hadde rederiet anskaffet fem skip til, slik at det da hadde fire
cargolinere og tre tankskip. I tillegg til skipsreder Skaugen arbeidet
da også sønnene Sigurd (1907–75), Brynjulf (1918–2002) og Morits Skaugen
(1920–2005) i rederiet. To år senere ble de tatt opp som partnere.
I 1970-årene avstod rederiet fra å satse på stortank, slik mange andre
rederier gjorde med fatale resultater. I stedet satset I. M. Skaugen på
cruisefart, og var i 1980-årene deleier i Royal Admiral Cruises, sammen
med Gotaas-Larsen og Anders Wilhelmsen & Co. Cruiserederiet bestod av
Royal Caribbean Cruise Lines og Admiral Cruise Lines, og hadde bl.a. det
som den gang var verdens største cruiseskip, «Sovereign of the Seas». I
1988 solgte I. M. Skaugen seg ut av cruisevirksomheten ved salg til
Carnival Cruise, et salg som gav rederiet en meget god fortjeneste.
Etter gode år trakk brødrene Brynjulf og Morits Skaugen seg ut ved
passerte 70 år, og Morits Skaugen jr. (f. 1955) fortsatte som deleier og
adm. dir. Rederiet satset etter hvert på gasstankere, men et vanskelig
marked, Golfkrigen og økende gjeld, gjorde at selskapet måtte kutte
kostnader og selge skip, og flåten ble redusert fra 74 til 29 skip. I
2018 var gjelden blitt uhåndterbar og selskapet, som da var et
gasstransportselskap med 7 skip og 500 ansatte, lyktes ikke med
refinansiering og måtte innstille driften.
Rederiflagget var hvitt med en hvit rombe med rød og blå kant og en Sort
S i midten. Skorsteiene var gule med rederimerket på siden, senere også
med en sort kant øverst. Tidligere hadde rederiets cargolinere navn som
begynte på Skau, mens tankskipene hadde gamle seilskipsnavn. Rederiet
hadde gjennom årene kontorer flere steder i byen, bl.a. i Kongens gate
11, i Rådhusgata17, og i Haakon VIIs gate 1. Isak M. Skaugen bodde selv
i tredje etasje i Holtegata 20. Sønnene Sigurd, Brynjulf og Morits
Skaugen bodde henholdsvis i Kristinelundveien 1, i Charlotte Andersens
vei 3 og i Guldbergs vei 11. |