|
D/S A/S Partagas må nok betegnes som et av våre minst kjente
rederier, men det har så absolutt sin plass i vår maritime
historie som ett av de mer fargerike og interessante transportselskaper
vi har hatt. Det var Norsk Sprængstofindustri’s eget rederi, og båtene
seilte med dynamitt i lasten i en tid da det var vanskelig å få andre
til å akseptere slik farlig last.
Partagas ble startet 1. desember 1916, men vi må gå adskillig
lenger tilbake i tiden for å få med hele dets historie.
DEN FØRSTE TIDEN
Nitroglycerin Compagniet ble
stiftet i 1865, og startet produksjon av sprengstoff basert på Alfred
Nobel’s oppfinnelser. Den første fabrikken lå på Lysaker ved
Christiania. Den eksploderte imidlertid i 1874, og ny fabrikk ble bygget
på Engene,ved den idylliske Sætrepollen i Hurum.
Fabrikkens første dampskib ble innkjøpt i 1876. Det var en liten
båt ved navn D/S ANNA. Denne ble solgt til Akers Mek. Verksted da
Compagniet overtok den nybygde D/S ENGENE i 1878.
Nitroglycerin Compagniet var også med på dannelsen av
Sætre-Christiania Dampskibsselskab som satt den nye D/S DUEN i
rute på hovedstaden.
Den første tiden var det ikke så store mengder som skulle fraktes, men
da godsmengdene økte kjøpte man en lekter til D/S ENGENE. Det var
en tidligere ro-kanonsjalupp fra Marinen med navnet HOLT. Senere
hadde man også en utrangsjert seilskute som het LYNA.
D/S ENGENE var for liten til kystfart, derfor fikk man
bygget en større båt til dette formål i 1901. Den ble levert fra Akers
Mek. Verksted og fikk navnet D/S NOBEL. Dette var en meget
vellykket båt, men den ble skiftet ut allerede i 1912 av en enda større
D/S NOBEL. Denne også bygget fra Aker.
Året etter, i 1913, leverte også Akers Mek. Verksted en sprengstoff-båt.
Denne gangen til Nordenfjeldske Sprængstof A/S i Trondhjem. Dette
selskap var eiet av Nitroglycerin Compagniet, og de hadde fabrikk på
Sundalen ved Åsenfjorden. Båten fikk navnet D/S SUNDAL.
VERDENSKRIG OG JOBBETID
Som følge av råstoffmangel da
den første verdenskrig startet i 1914, måtte Nitroglycerin Compagniet
kjøpe sin salpetersyre fra Norsk Hydro’s fabrikk på Rjukan. Denne varen
ble fraktet med Hydro's tankbåt D/S SYRE I fra Notodden til
Engene.
Kystbåten D/S NOBEL ble rekvirert av Marinen i 1914, og
D/S SUNDAL ble alene om kystfarten.
A/S Haaøen Fabriker ble bygget på Håøen i Kristianiafjorden på
rekordtid i 1916. Bakgrunnen for denne hurtige industrireising var et
storsalg av sprengstoff til Russland. A/S Haaøen kjøpte samme år den 17
år gamle rutebåten D/S OTTO SVERDRUP fra Trondhjem. Den fikk
navnet D/S PARTAGAS (etter disponent Torgersen’s yndlingssigar),
men den måtte til Akers Mek. Verksted for ombygging før den kunne sattes
i fart.
Første last til Arkangelsk i Russland gikk fra Håøen 1. oktober
1916 på den innleide D/S JØKUL av Haugesund. Båten ble imidlertid
stoppet i Vardø. Haugesundsrederiet torde ikke la den gå videre på grunn
av at krigsforsikringen ikke ville dekke et eventuelt tap av skibet. A/S
Haaøen Fabriker kjøpte derfor båten, og dannet samtidig
Dampskibsaksjeselskapet Partagas med D/S PARTAGAS og D/S JØKUL.
D/S JØKUL leverte sin last og returnerte for å hente
mere. Den første ladningen ble imidlertid ødelagt av en eksplosjon der
25 skib gikk i luften på Arkangelsk havn.
D/S PARTAGAS fikk også. problemer i Vardø på en av de siste turene den
1. februar 1917. Mannskapet nektet å gå videre, med den følge at de ble
skiftet ut. Det nye mannskaper ville heller ikke gå før de fikk
ekskorte, det var jo uinnskrenket ubåtkrig. Engelsk ekskorte ble ordnet
fra Vardø til Murmansk.
ETTERKRIGSKRISEN
Den Russiske revolusjon i 1917
rev grunnlaget fullstendig bort for A/S Haaøen Fabriker. Man hadde da et
ferdig fabrikkanlegg på Håøen uten kontrakter, et fabrikkanlegg under
bygging på Gullaug ved Drammen, og to dampskib uten oppdrag. Det var
denne vanskelige situasjonen som førte til sammenslutningen av A/S
Haaøen Fabriker og Nitroglycerin Compagniet til Norsk Sprængstofindustri
A/S den. 25. juni 1917.
D/S PARTAGAS ble solgt i november 1917 og D/S NOBEL
ble solgt da den kom tilbake fra Marinen i 1918.
Man hadde klart å få i stand et stort salg av sprengstoff til
Syd-Amerika. Til frakt av dette kjøpte man i 1920 en nybygget 3-mastet
skonnert med motor fra Kaldnes Mek. Verksted. Kull var jo enormt dyrt
like etter krigen. Båten fikk det tradisjonelle navnet M/Aux NOBEL
og ble satt i fart på Chile og Peru via Panamakanalen.
I løpet av 1920 ble alle skibene samlet i D/S A/S Partagas. D/S
JØKUL var allerede i rederiet. D/S ENGENE og M/Aux NOBEL
ble overført fra Nitroglycerin Compagniet. D/S SUNDAL kom fra
Nordenfjeldske Sprængstof A/S og ble omregistrert fra Trondhjem til
Kristiania. D/S SYRE I ble innkjøpt fra Hydro, det var
ikke lenger behov for den i Notodden etter at byen hadde fått
jernbaneforbindelse med omverdenen nettop i 1920.
D/S JØKUL var dyr i drift og lå mye i opplag. Den ble
derfor solgt i 1922. Økonomien tillot heller ikke ny klassing av
maskineriet til D/S SYRE I og den ble dermed klasset som
maskinløs lekter i 1923. Det var D/S ENGENE som måtte slepe den
når man var i hovedstaden og hentet salpetersyre fra Hydro’s
jernbanevogner.
GODE TIDER MED FORSIKTIG SATSING
Da man solgte MS/Aux NOBEL
i 1924 var man endelig på fote økonomisk igjen. Året før hadde man kjøpt
en erstatning for de to meget utslitte lekterne HOLT og LYNA.
Det ble en to år gammel motorskøyte som fikk navnet HOLT II.
Norsk Sprængstofindustri A/S hadde deltatt i en refinansiering
av A/S Sydvaranger i 1927, og derved sikret seg store leveranser av
dynamitt til Kirkenes. D/S SUNDAL som nå var alene om kystfarten,
var for liten for disse store leveransene. Den 15 år gamle D/S RAMOEN,
en havfiskebåt fra Bergen, ble innkjøpt og bygget om til lastebåt. Den
fikk naturligvis navnet D/S NOBEL.
Gamle D/S ENGENE ble solgt i 1927 etter nesten femti år
som sprengstoffbåt. D/S SUNDAL var nå overført til Oslofjorden, og den
fikk overta navnet D/S ENGENE til den også ble solgt to år
senere.
En ny M/S ENGENE ble bygget på Holmens Værft i Risør i 1930. Det
var en moderne og god båt som vesentlig gikk på Oslofjorden, men også på
kortere kystfart og enkelte turer til Sverige og Danmark.
Man fikk bygget to tanklektere for svovelsyre og salpetersyre
ved Drammen Slip og Verksted i 1937. De fikk navnene SYRE II og
SYRE III. Den gamle SYRE I ble nedrigget til vanlig
lastelekter.
FORLIS OG NY KRIGSTID
Rederiets eneste større ulykke
inntraff den 7. juni 1937. Da var D/S NOBEL for nordgående,
full-lastet med dynamitt, kommet inn i Åramsundet nord for Stadt. Tåken
lå tett, så den gikk for sakte maskin. Plutselig kom turistskibet M/S
STELLA POLARIS ut av tåken med kurs for D/S NOBEL’s forreste
lasterom. Kaptein Ulrikson ga full fart forover, med den følge at D/S
NOBEL ble rammet i overbygningen midtskibs. Skibet ble delt i to og
sank straks uten å eksplodere, men med tap av ett menneskeliv. Kapteinen
mistet nemlig sin hustru som lå på lugaren og sov.
Som erstatning for D/S NOBEL ble den gamle havfiskebåten D/S
VIGRA innkjøpt sommeren 1937. Den var bygget i 1899, og var bare
ment som midlertidig erstatning intil man fikk tak i noe bedre.
Hvalbåten D/S BUSEN 11 ble innkjøpt, forlenget og
bygget om til lastebåt i 1939. Den. var den femte båten som kom til å
bære navnet D/S NOBEL.
D/S VIGRA ble lagt opp for salg i 1939 da den nye D/S
NOBEL ble satt i fart. Da krigen kom i 1940 ble imidlertid den nye
båten beslaglagt av tyskerne, og den gamle D/S VIGRA kom til å gå
på kysten med dynamitt under hele okkupasjonstiden og enda ett år
etterpå.
D/S NOBEL ble funnet igjen etter frigjøringen. Den lå nær
Tromsø, men den var i en sørgelig forfatning. Reparasjonen tok syv
måneder og ble utført ved Drammen Slip og. Verksted. Den ble betalt med
krigsskadeerstatningsmidler. I 1946 kom den i fart, og nå ble endelig
D/S VIGRA solgt.
Det viste seg snart at D/S NOBEL ble en belastning på
selskapets økonomi, den hadde nemlig et enormt kullforbruk. Motorer var
ikke å oppdrive, derfor bygget man om skibet til oljefyring. Resultatet
ble et enormt oljeforbruk.
AVVIKLINGEN
D/S NOBEL ble solgt i 1950. Da
gikk man over til leiet tonnasje, først M/S SANDE av Skien,
senere også M/S KOPERVIK og M/S SLOTTHEIM av Haugesund.
M/S ENGENE og M/S HOLT II fortsatte å gå jevnt og
trutt på Oslofjorden en del år. I 1952 dukket det opp en ny båt i D/S
A/S Partagas flåte. Skjønt ny var den ikke, den 52 år gamle lille
lastebåten M/S FRAKTEMANN 3 som var blitt bygget om til
tankbåt for svovelsyre. Den fikk navnet M/T VERPEN etter
Svovelsyrefabrikken som. lå på Verpen i Hurum.
Biltrafikken overtok etter hvert det meste av godset. Derfor ble
M/S ENGENE og M/S HOLT II solgt i 1964, og samtidig ble
også SYRE II og SYRE III solgt. Året etter ble SYRE I
solgt som skrap. M/T VERPEN holdt ut til 1968, men da ble også
den solgt og D/S A/S Partagas var ute av historien. |