Historikk: |
1874
Bygget som HOMEWOOD av
J. F.
Cruickshank
& Pittfield,
St. John, New Brunswick, Canada
for Thomas Purdy & Co., Liverpool, England.
1880 Solgt til W. & R. Wreight, Liverpool.
1882 Registreringshavn endret til
St. John, New Brunswick.
Samme eier.
1886
Solgt til
Skibs-A/S
Homewood (Chr. Klaveness), Kristiania.
1898 Solgt til
Skibs-A/S Homewood (Joh. Johanson & Co., Lysaker), Kristiania.
1902 Solgt for NOK 32.400 til Bendix Morthensen, Arendal.
1903 Havarerte 18/03 under en orkan på Sandviktangen ved Gjernes
mens hun var på reise fra Fredrikstad til Cape Town, Sør-Afrika med
høvlet plank og murstein. 1 mann omkom. |
|
Forlishistorie fra boka Skipsforlis utenfor Aust-Agder og Telemark av
Erik Bakkevig.
18. mars 1903 var den
store barken på reise fra Fredrikstad til Cape Town lastet med høvlede
bord, planker og murstein. I et orkanaktig stormvær med pålandsvind
greide ikke skuta å
holde klar land, og kl. 15.30 denne dagen
endte ferden
på Sandviktangen ved
Gjernes.
I de fleste
kilder
som beskriver forliset,
oppgis
at skuta forliste på Gjernestangen, som er nabo til Sandviktangen. Men
vrakrestene ligger
i den oppgitte posisjon ved Sandviktangen.
En av mannskapet
fortalte
etter
hjemkomsten
til Arendal detaljert om forliset til Vestlandske Tidende:
"Vi
seilte fra
Fredrikstad
tirsdag
den 17. mars klokken åtte om
morgenen
med trelast for Cape Town. Været var moderat med
sørøstlig
vind. Det
styrtes
bidevind. Om ettermiddagen økte vinden sterkt, så seilene etter
hvert
måtte
beslås,
og klokken ti om kvelden
lå
vi for
stumpene.
Klokken elleve vendtes
østover,
og onsdag
morgen
atter sørvest hen. Den dagen var det regntykke med orkanaktig storm og
svær sjø.
Ved tolvtiden om ettermiddagen
letnet
det noe, og vi så brekninger i le og kunne skimte land ca. en halv mil
borte. Vi forsøkte å sette
fokken,
men den blåste straks i filler. Strømmen
satte
nå sterkt på land. Da vi
således ikke
kunne gjøre oss noe håp om å komme ut, foreslo kaptein Torgrim Hansen,
som hele
tiden
hadde vist stor ro og
dyktighet,
at vi skulle sette barken på land mens det ennå var dagslys. En redning
om
natten
måtte
ansees
for å være umulig.
Samtlige
av besetningen var
enig
i dette, og vi
holdt
nå av for å finne en gunstig plass til landsetningen. Vi styrte med
stort hell inn mellom skjær og brenning. Ca. fem-seks skips- lengder
fra
land
hugg
skipet i
bunnen,
men gled over og støtte endelig mot Jærnestangen,
hvor
det la seg med
siden
mot sjøen og
krenget
inn mot land. Stor- og mesanriggen ble kappet, idet vi håpet å komme oss
inn på disse, men det viste seg å være umulig. Forriggen
lå
en stund og
dirret,
men straks etter gikk også den overbord.
Omtrent samtidig brakk baugen på skipet og gikk ned. Vi hadde ti nye
prammer om bord. Vi festet en line til en av
dem
og lot den gå over
rekken
i håp om at den ville drive inn og sette seg fast, slik at vi kunne få
forbindelse med land. Men prammen ble fullstendig knust mot
skjærene,
og
likedan
gikk det med den neste som ble
satt
ut.
Under det tredje forsøket gikk kapteinen og Emil Olsen
fra
Alve på Tromøya ombord i prammen, utstyrt med line og
livbelter,
samtidig som det også var festet et tau til båten.
Men også denne prammen gikk øyeblikkelig rundt, og begge de to
ombordværende kom under den. Vi fikk halt kapteinen ombord, men linen
som Olsen hadde rundt livet brakk, og han ble slått frem og tilbake mot
skjærene inntil han endelig drev så langt opp under skipssiden at han
kunne fiskes opp med en båtshake. Han var sterkt forslått, og kapteinen,
som selv var medtatt, tok seg av ham for å forsøke å bringe ham til
hektene igjen.
På dette tidspunktet så vi to mann ; som kom løpende inne på land, men
vi var klar over at slik situasjonen lå i an, ville de vanskelig kunne
yte oss noen hjelp. Som et nytt forsøk på å etablere forbindelse festet
vi en line til en planke som ble kastet ut, og etter en stund
skylte
sjøen planken i så langt inn at folkene på land fikk de
fatt i linen. Men før den kunne bli til noen hjelp, brakk
HOMEWOOD
forenfor akterdekket, og akterskipet kantet så langt inn at vi kunne
hoppe i land på fjellet.
Mens dette sto på, revnet den midtre del av vraket langskips, og
kapteinen, som hadde tatt hånd om Emil Olsen, ble skilt fra oss øvrige.
Han forsøkte
å bringe Olsen med seg akterover, men under et veldig brott
brøt
dekket sammen under
dem,
og begge
falt
i sjøen. Kapteinen ble skylt inntil fjellet
hvor
han ble fisket opp, men Olsen
forsvant
blant vrakstumpene.
I alt var vi 15 mann som kom
fra
det med livet i behold. Vår omkomne skipskamerat fant vi inne i en liten
bukt om fredagen, like før taubåten ALEXANDER kom fra Risør for å
hente hjem mannskapet."
Det som ikke er nevnt i arendals- avisens historie, er at to lokale
beboere hjalp til fra landsiden med å få de skipbrudne på land. Disse
blir nevnt av Nedenæs Amtstidende, og var Rolf Aanonsmyr og Anders
Abrahamsen fra Gjernes. To dager senere ble liket av den omkomne 33 år
gamle matrosen Emil Olsen funnet i sjøen inne mellom lasten. Senere drev
lokket på hans sjømannskiste i land ved Løkstad på Jomfruland. Under
lokket var det malt to flagg i kors og navnet Emil D. Olsen.
Bergingsarbeid:
Neste dag gikk dampskipet "Risør" til strandingsstedet med lektere
og arbeidsfolk for å berge mest mulig av lasten. En anselig mengde
planker og bord lå og vasket i sjøkanten eller var
skylt
opp på land. Til sammen arbeidet omkring 100 mann med bergingsarbeidet,
men ikke alle de fine tynne bordene kom om bord i lekterne. Det
fortelles at et hus i Portør fikk ny bordkledning det året.
Mursteinslasten, som hadde ligget under trelasten, ramlet ut på dypere
vann da vraket brakk opp.
Vrakauksjon:
Auksjon ble holdt ute på Gjernestangen 7. april 1903. Selve vraket ble
solgt til O. S. Tjørve, Lista for kr. 1.625,-, og for mursteinslasten,
som lå igjen på bunnen, betalte han kr. 700,-. Til trelasten var det
mange kjøpere, bl.a. konsul Prebensen,
Sannæs
Høvleri og trelasthandler Bendik Torgersen i Kopervik. Samlet oppnådde
trelasten ca. kr. 20.000,-. Proviant og inventar gikk til lokale
kjøpere. Først i 1918 gikk Tjørves motorskonert "Tjørve 4" til
strandingsstedet. Skroget ble sprengt og en del av mursteinslasten tatt
opp.
Vrakrester i 2012:
Stedet ligger værhardt til, men havet var forholdsvis rolig denne
augustdagen da vi ankret opp "Risøygutt" på stedet som ble anvist oss av
Kåre Rugtvedt i Risør. I dagens sjøkart heter denne landtungen
Sandviktangen. Vi ble fortalt at det var helst murstein fra lasten som
lå tilbake, og det stemte. På fjellgrunn like sør for pynten fant vi en
anselig mursteinshaug på 13 meters dyp. Med så rikelig tilgang på
murstein ble det fristende å bygge en undervannsvarde. Se bildet. Den
vil nok falle ned i neste uvær. Like i nærheten av mursteinene fant vi
kraftig plank som lå delvis skjult i sandbunnen og kan stamme fra
skutebunnen. Her var dybden 15 meter. |
History in English: |
1874
Built as barque HOMEWOOD by
J. F.
Cruickshank
& Pittfield,
St. John, New Brunswick, Canada
for Thomas Purdy & Co., Liverpool, England.
1880
Sold to W. & R. Wreight.
1882 Port of registry changed to
St. John, New Brunswick.
Same owner.
1886
Sold to
Skibs-A/S
Homewood (Chr. Klaveness), Kristiania.
1898
Sold to Skibs-A/S Homewood (Joh. Johanson & Co., Lysaker), Kristiania.
1902 Sold for NOK 32.400 to Bendix Morthensen, Arendal.
1903 Wrecked 18/03 in a hurricane on Sandviktangen on Gjernes
whilst on
a
voyage
from
Fredrikstad to
Cape Town,
South Africa with planed plank and bricks. 1
man died. |