|
Byens største rederi av denne art var det Leif Gundersen
(1839-1917) som drev.
Som Gunder Solvesen Buer 150 år tidligere, kom Leif Gundersen
som bondegutt fra Telemark til Porsgrunn og gjorde sin lykke der. Han
gikk tidlig til sjøs, flyttet omkring 1867 til byen som skipsfører og
kjøpte i slutten av 70-årene sine første skuter.
I 1898 fikk han sin første jernskute, fullriggeren "Norge" på
1680 nt, og til han i 1908 kjøpte sin siste, hadde han disponert 13
jern-og stålskuter på tilsammen 18 850 nt, foruten en rekke større
treskuter, tilsammen 26 skip.
I 1904 bestyrte Gundersen på en gang 16 skuter og var da vel
Norges største seilskipsreder. Hele kontoret besto av bare han selv og
en ung dame. Skutene gikk uassurert, bare frakt og utstyr var assurert,
og det var opp til hver enkelt partshaver å assurere sin part selv.
Skutene var employert så å si over hele verden, bare ikke "the Far
East".
Blandt skutene var de to berømte tidligere Aberdeen-klippere
"Salamis" 973 t og "Pericles" 1461 t, kjøpt i 1898 og 1904, den siste
betalt med £ 5100. Den første var en glimrende seiler, som under Isak M.
L. Grotnæss (1855-1934) ikke ble mindre berømt for sine rekordreiser enn
den allerede var fra før. Hvor stor dens seilføring var, fremgår best
derav at den var omtrent den samme som på "Høvding", og den målte 1689
t. Turen Tyne-Bahia (Brasil) på 30 1/2 dag eller Lands End - Bahia på 21
dager, skal visstnok være det hurtigste for en seilskute på denne
distansen.
Men så var også Grotnæss en av våre fremste seilskuteskippere,
en pryd for sin stand. På en reise fra Rosario til Falmouth med korn
presterte han et glimrende sjømannskap. Under en voldsom pampero på
høyden av Montevideo gikk en del av riggen overbord. En engelsk 4-master
kom opp langs siden og tilbød hjelp, men Grotnæss avslo, og mens et par
mann klarte seilasen, ble resten satt til å rigge skuten opp igjen, og
det var ikke lett under den stadige slingring. Frem kom skuten fullt
opprigget til Falmouth 4 dager før engelskmannen.
I guanofarten endte den vakre skute med de fine linjer sine
dager på Malden Island, en av de mest øde og ensomme øyer i Stillehavet.
I 23 dager oppholdt folkene seg sammen med mannskapet fra en strandet
Grimstad-bark på det golde korallrev, til en forbiseilende amerikansk
skonnert tok dem med til Honolulu.
I 1911 ble Gundersens rederi oppløst; en del av tonnasjen gikk
over til rederiet Gundersen & Gjertsen, blandt dem de to 4-mastede
barker "Bannockburn" som under navnet "Leif Gundersen", etter mange
eventyr overlevde krigen, og "Euphrates" som på sin første tur i
rederiets eie i februar 1912 forliste i Atlanteren på vei fra Glasgow
til Santos med kull, koks og jern. Mannskapet ble under store
vanskeligheter tatt opp av to dampskip.
|